Etableringen har strategiske matvarelagre bidrar til at Verdens matvareprogram kan få ut nødhjelp mye raskere enn tidligere. Foto: UN Photo/Albert Gonzalez Farran

Nødhjelpen kommer raskere frem – redder flere liv

Hungersnøden truer flere steder i verden. Det setter nye krav til effektiv nødhjelp. En ny modell for levering av matvarehjelp har redusert leveringstid i de mest utsatte katastrofeområdene.

Av Eva-Kristin Urestad Pedersen Sist oppdatert: 09.05.2017 11:46:04

Modellen, som er kjent som Global Commodity Management Facility (GCMF), har ifølge Verdens matvareprogram (WFP) redusert leveringstiden for matvarehjelp med opptil 60 prosent. Landdirektør i Etiopia, John Aylieff, har kalt GCMF «en av de mest bemerkelsesverdige endringene i WFPs 50-årige historie». Etiopia er et av landene som har dratt fordel av programmet.

– Det er fire store pågående kriser ved Afrikas horn. Vi har plassert matvarer på strategiske steder i regionen, blant annet i Berbera i Somalia. Nylig mottok landkontoret i Mogadishu en stor pengegave, og maten de trengte, fantes allerede i landet. Leveringstiden var én dag, tiden det tok å frakte maten fra Berbera til distribusjonssentrene, forteller Betty Ka, som koordinerer GCMF fra hovedkvarteret i Roma. 

Formålet med GCMF er å minske tiden som går mellom en bekreftet støtte fra en giver og faktisk distribusjon av mat.

Modellen er i hovedsak basert på en analyse av hvor mye mat man antar kommer til å trenges i ulike land, samt hvor mye penger det er sannsynlig at disse landene vil motta i giverstøtte. Alle WFP sine ulike operasjoner operer med egne budsjetter, og disse prosjektene kan «handle» seg i mellom. Også GCMF har sitt eget budsjett, 350 millioner dollar fra WFPs interne ressurser er øremerket programmet. Maten kjøpes, plasseres i forhåndsidentifiserte lagre langs de mest brukte transportkorridorene. Nærliggende landkontor kan så kjøpe maten direkte fra disse lagrene, uten å måtte inngi seg på en regulær og langtrukken kjøpsprosess. Resultatet er sterkt redusert leveringstid, noe som i krisetider kan være livreddende.

I Somalia og Sør-Sudan kjøpes hundre prosent av all maten WFP distribuerer, på denne måten. I organisasjonen generelt, er andelen rundt 30 prosent.

Redder flere

– Tanken er å bruke færre dager på frakt, for på den måten å redde flere liv, forklarer Ka. 

Denne måten å kjøpe mat på, kan også brukes i tilfeller hvor det ikke er transport som er problemet, men tiden det tar fra den dagen pengene står på bok, til maten kan hentes hos produsenten. Et godt eksempel er Syria, hvor GCMF brukes til å kjøpe mat fra produsenter i Tyrkia. Selv om transporten fra Tyrkia er kort, sparer man på den måten verdifull tid som ellers ville gått tapt i den regulære kjøpsprosessen.

 – I det øyeblikk landkontoret i Syria hadde penger til å kjøpe, var produsenten allerede klar til å levere maten, forteller Ka.

Selv om hovedformålet med prosjektet er å redusere leveringstiden, har GCMF hatt flere andre fordeler for FN-organisasjonen. Ved en vanlig leveringsmodell er man tvunget til å kjøpe mat i det øyeblikk det er behov for den, uten å kunne ta hensyn til prisnivå. Ettersom maten gjerne trenges i krisetider, vil det si at man kjøper når prisene er som høyest. Når man handler de kvantiter WFP gjør, merkes prisnivået på budsjettene. GCMF gjør det imidlertid mulig å kjøpe mat ved innhøstingstider, når prisene er langt lavere. Det er i seg selv en betydelig innsparing.

Utfordringer

Noen utfordringer finnes likevel. Et av WFPs uttalte mål er å kjøpe mer mat regionalt og lokalt. Tanken er å bruke WFPs kjøpekraft til å stimulere lokal økonomi i og rundt mottakerlandene. Dette har imidlertid vist seg å være en utfordring.  

– Vi vet at risikoen er større ved regional og lokale kjøp, spesielt når man kjøper fra småbrukere, fordi produsentene ikke alltid levere som avtalt. Vi har imidlertid et ansvar for å sørge for at de mest etterspurte matvarene alltid er tilgjengelig i GCMF-lagrene, og må derfor finne en balansegang mellom dette og det å kjøpe lokalt, sier Claudio Delicato, som jobber med å analysere landkontorers behov. Delicato spesifiserer likevel at rundt halvparten av all maten som kjøpes gjennom GCMF, er kjøpt lokalt eller regionalt.

En annen begrensning ved modellen, er at ikke alle matvarer WFP bruker, kan gjøres tilgengelige gjennom GCMF. Det finnes for eksempel utvalgte korntyper som brukes i ett land, men ikke nødvendigvis spises i nabolandene. I GCMF-lagrene kan man imidlertid bare plassere produkter som kan brukes flere steder, hvis ikke er risikoen høy for at man kjøper mat som ingen ender opp med å bruke.

Mer presisjon

I tiden som kommer vil Ka og kollegene hennes fokusere på å øke bruken av GCMF ytterligere, blant annet ved å forbedre presisjonen i behovsanalysene, og ved å foreta utbedringer i lagrene for på den måten å forlenge lagringstiden for ulike matvarer.

Samtidig spesifisere hvor viktig støtten fra donorer har vært. Giverland som støttet GCMF fra starten, var enige i at redusert leveringstid var viktigere enn å sette logoer på matvarene som deles ut. Det var viktig fordi merking av sekker en en prosess som kan ta uker. Ettersom nye givere fatter interesse for denne måten å arbeide på, håper WFP at velvilligheten vedvarer, og lover på sin side å gi donasjoner oppmerksomhet på andre vis.  – Dersom vi må bruke uker på å merke rissekker, er det liten vits å spare tid på transport, understreker hun. Likevel er Ka sikker på at GCMF representerer fremtiden.

 – Vi kan ikke gå tilbake til den måten vi opererte på for ti år siden, avslutter hun.

 

Publisert: 09.05.2017 07:17:00 Sist oppdatert: 09.05.2017 11:46:04