Norad-direktør Jon Lomøy understreker at verden er i endring og at Norad-støtten til sivilt samfunn må reflektere dette. "Mer makt til lokale organisasjoner" er budskapet.
Norad-direktør Jon Lomøy understreker at verden er i endring og at Norad-støtten til sivilt samfunn må reflektere dette. "Mer makt til lokale organisasjoner" er hans budskap. Foto: Nina Bull Jørgensen

Støtte til organisasjoner i sør: – Norad gir motstridende signaler

Norske organisasjoner følger nervøst med på at Norad skal revidere prinsippene for støtte til sivilsamfunnet – under overskriften "Mer makt til lokale organisasjoner?" Regnskogfondet mener Norad gir blandede og motstridende signaler.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 15.03.2017 09:11:21

Norad skal i løpet av 2017 revidere sine prinsipper for støtte til sivilt samfunn. Som et ledd i arbeidet vil direktoratet konsultere sivilsamfunnsorganisasjoner både i og utenfor Norge.

Signalene foreløpig tyder på at mindre penger skal brukes i Norge og mer penger skal gå direkte til de lokale organisasjonene i sør. Antallet ledd i tilskuddsprosessen – fra Norad til sluttbruker – skal kuttes. Det betyr i praksis at norske myndigheter kan tenke seg å gå veien utenom de norske hovedkontorene.

Nervøse organisasjoner

Flere organisasjoner Bistandsaktuelt snakker med sier at de ”følger spent med”, men er usikre på hvordan de skal tolke signalene fra Utenriksdepartementet og Norad.

– Jeg synes Norad gir blandede og til dels motstridende signaler. På den ene siden skal Norad bli mer fleksibel og støtte små lokale organisasjoner. På den andre siden blir direktoratet stadig mer teknisk, byråkratisk og detaljorientert med en lang liste av krav som organisasjonene må svare på og bli vurdert ut fra, sier nestlederen i Regnskogsfondet, Yngve Kristiansen.

Det er vanskelig å se at Norad vil sette opp en mekanisme som de små vil være i stand til å søke, mener Kristiansen og sier han er spent på å se "hvordan Norad vil takle denne spagaten". Han understreker at Regnskogfondet er enig i intensjonen om at så mye som mulig av midlene skal gå til sør. Samtidig setter han spørsmålstegn ved selve begrepet "direkte".

– Betyr det at Norad selv vil håndtere kontakten med organisasjonene i sør i stedet for at vi gjør det? Vil det bli mer "direkte" ved at saksbehandlingen skjer i Norad?, spør Kristiansen retorisk.

Han mener direktestøtte vil være "mer krevende enn Norad har tenkt", og at det ikke er gitt at det vil koste mindre eller være mer effektivt.

– Det vil komme mange humper i veien, og det vil kreve like mye av en saksbehandler i Norad som av en saksbehandler hos oss, og det vil være like dyrt. Det vil ikke per definisjon være mer effektivt å hoppe over norske organisasjoner, spesielt ikke når utfordringene i oppfølging dukker opp, påpeker nestlederen i Regnskogfondet.

– De har misforstått

"Mer makt til lokale organisasjoner?" var tittelen på det første seminaret der Norad redegjorde for prosess og bakgrunn. Det skjedde mandag denne uka. Men spørsmålstegnet i seminartittelen kan man egentlig bare ta bort, svarer Norad-direktør Jon Lomøy på direkte spørsmål fra Bistandsaktuelt.

– "Mer makt til organisasjonene i sør" – er det noe Norad allerede har bestemt seg for, og så skal man "liksom" høre hva organisasjonene mener?

– Dette er ikke noe Norad har bestemt seg for. Dette er noe som skjer i verden. Og jeg tror det er noe alle ønsker. Så det bør heller være et utropstegn bak det, ikke et spørsmålstegn. Og så selvfølgelig, der spørsmålstegnet kommer inn er "hva betyr det i praksis?"

Flere organisasjoner Bistandsaktuelt har snakket med frykter at Norad skal bli "en slags NGO" som selv tar over den direkte kontakten med de små lokale organisasjonene  på grasrota. Vil det skje?

– Norad vil aldri bli som en NGO. Da har de misforstått. Men vi vil jo at de store internasjonale utviklingsorganisasjonene skal bli mer sør-dominert, enten det er Redd Barna, Røde Kors, Regnskogfondet eller store religiøse organisasjoner, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Han vektlegger at makt ikke bare er et spørsmål om penger:

– Det er også snakk om kontroll med dagsorden, og hvem som styrer posisjonene som store internasjonale organisasjoner inntar i viktige spørsmål.

Lomøy sier videre at "vi må huske at ikke alle sør-organisasjoner er svake", og understreker at mange lokalbaserte organisasjoner allerede har blitt betydelig styrket de siste årene.

Generalsekretær Tove Wang i Redd Barna sier seg enig.

– På dette seminaret kan man få inntrykk av at det ikke har skjedd. Men vi har jo allerede fått til mye når det gjelder å bygge opp sivilsamfunn i sør. Og så må vi bygge videre på det vi vet fungerer og gjøre mer av det, sier Wang, som var spesielt invitert til Norad-seminaret for "å gi råd til Norad".

– Ikke viktig med stort hovedkontor i Oslo

Men vil du som leder for Redd Barna tenke at det er helt greit at dere får mindre støtte til hovedkontoret i Oslo, at dere kutter ned på antall ansatte i Oslo?

– Det som er greit er å bygge noe som fungerer der behovene er størst. For meg er det ikke et poeng å ha et stort hovedkontor i Oslo. For meg er det et poeng å se et sterkt bærekraftig sivilsamfunn som ivaretar barns rettigheter i de landene barna bor, sier Wang.

– Men at pengene da ikke går via Redd Barna, men direkte til lokale organisasjoner…?

– Det kan man jo diskutere. Det er ikke noe poeng i at de går gjennom Redd Barna, men som Jon Lomøy også sier, det handler om så mye mer enn penger. Og vi må for all del unngå at det blir en konkurranse mellom de nord-baserte organisasjonene og de sør-baserte organisasjonene – at vi ser på hverandre som konkurrenter og ikke som samarbeidspartnere. Det hadde vært trist, sier generalsekretæren.

Færre partnere, færre avtaler, mer konsentrasjon

Signaler fra både utenriksdepartementet og Norad er også tydelige på at det skal bli færre partnere, færre avtaler og mer konsentrasjon av bistanden både tematisk og geografisk. Vil ikke det bety at noen av de mellomstore eller mindre norske organisasjonene vil tape?

Nå snakker vi om forskjellige ting her. Vi vil alltid gjøre en vurdering av kvalitet. Og hvis de norske organisasjonene ikke er gode nok, så skal de ikke få offentlig støtte. Vi vil alltid stille spørsmål ved søknader: "Tror vi at denne organisasjonen vil kunne løse dette problemet, eller tror vi det ikke?" Det handler om å heve kvalitetskravet til organisasjonene, understreker Jon Lomøy.

Så det blir strengere krav til de norske organisasjonene, samtidig som man blir mer villig til å ta risiko når det gjelder å støtte organisasjoner i sør?

Nei, altså det syns jeg blir en rar måte å se på problemstillingen. Vi må ikke glemme at det er i sør vi skal produsere resultatene, ikke i Oslo. Det å styrke en organisasjon i Nairobi, Dar es Salaam eller i Myanmar – det er det som er målsettingen. Det er ikke en målsetting for oss å styrke organisasjoner i Norge, påpeker Norad-direktøren.

Lomøy mener det er en "fundamental forskjell" på å gi støtte til organisasjoner i Norge og organisasjoner i sør, og bekrefter at risikoviljen er større når det gjelder sistnevnte.

Risikoen i forhold til organisasjonenes utvikling i sør, den må vi være villige til å ta. Det er ikke det vi snakker om når vi snakker om kvalitetskrav. Det er ikke manglende vilje til å ta risiko. Vi spør heller: "Er dette et troverdig forsøk? Tror vi at denne måten å gjøre det på kan løse problemet?"


Ler mer: – Vi vil ikke lenger være tiggere i eget land

Publisert: 15.03.2017 09:11:21 Sist oppdatert: 15.03.2017 09:11:21