rejaespe
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland mener norske politikere ikke har nedprioritert klimabistand. Foto: Jan T. Espedal / NTB scanpix

– Norsk overrapportering i millionklassen

Norge satser stadig mindre på klimabistand og driver sleip bokføring, mener Kirkens Nødhjelp.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 03.11.2017 14:21:11

Sammen med WWF, Regnskogsfondet og Forum for utvikling, har hjelpeorganisasjonen sett på utviklingen i Norges klimabistand fra 2011 til 2016.

Konklusjon: De siste årene har norske bevilgninger til klimafinanisering gått kraftig ned. 

I 2014 utbetalte Norge 5,9 milliarder klimakroner, i 2016 var summen krympet til 4 milliarder. Vi må tilbake til 2011 for å være på samme nivå som fjoråret. Den gang utbetalte Norge 3 milliarder klimakroner, ifølge rapporten.

For å ta høyde for det ekstraordinære året 2013, da Norge utbetalte 3,9 milliarder kroner til Amazonasfondet under Klima og skogsatsingen, har organisasjonene regnet gjennomsnittet av perioden 2010-16.

I denne perioden brukte Norge 4,75 milliarder kroner i året. Sammenlignet med fjorårets utbetaling, er reduksjonen 750 millioner kroner. 

– Nedgangen skyldes i hovedsak politiske prioriteringer. For eksempel ble støtten til fornybar energi kuttet kraftig i perioden. Her kunne regjeringen valgt å putte pengene inn i andre gode klimaprosjekter, men det har de da valgt å ikke gjøre. Det står ikke på et manglende behov for støtte til utslippskutt og tilpasning, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland.

Neste uke begynner FNs klimaforhandlinger i Bonn. Helland synes det er pinlig at Norge reiser til Tyskland med disse tallene i bagasjen. 

–  Om rike land skal snike seg unna klimaregningen, vil det føre til en mistillit som rammer framgangen i forhandlingen. Det har ikke vi råd til, det har ikke verden råd til, og det har ikke verdens fattige råd til, sier hun.

 

Overrapportering

Organisasjonene peker også på det de mener er massiv norsk overrapportering til OECD.

Når Norge melder inn klimarelatert bistand, bruker vi de såkalte ”Rio-markørene”, som er et system for å klassifisere bistandsprosjekter utfra formålet de har.

Dersom prosjektets hovedmål er å redusere klimautslipp, kan giverlandet bokføre 100 prosent av utgiftene som klimafinansiering. Dersom reduksjon av klimautslippene ikke er hovedmål, føres gjerne en mindre del opp.

Men dette systemet praktiseres forskjellig i ulike land. Danmark opererer eksempelvis med skalaen 0, 50 og 100 prosent, avhengig av prosjektets formål. USA og Storbritannia har også en glidende skala.

Norge derimot, bokfører alltid 100 prosent som klimafinansiering, selv om klimareduksjon ikke er prosjektets hovedmål. Dette innebærer at vi i gjennomsnitt har overrapportert 620 millioner utbetalte kroner hvert år fra 2011 til 2016, sammenlignet med dansk regnskapsføring, mener forfatterne av rapporten.

Mangelen på et felles rapporteringssystem er problematisk, hevder organisasjonene, fordi verdens utviklede land har forpliktet seg til å bruke 100 milliarder dollar i året på klimatiltak i utviklingsland innen 2020. 

Dersom ingen er enige om hva som kan rapporteres, vet ingen hvor mye som egentlig er brukt, og hvem som har brukt hva.

– Verdens land må finne fram til en enighet om hvordan det skal rapporteres på klimabistand. Her må Norge spille en konstruktiv rolle for å få på plass gode systemer som sikrer åpenhet og muligheten til å sammenligne mellom land, sier Helland og legger til: 

– Det er ingen som tvinger Norge til å rapportere på den måten vi nå gjør. Hadde vi rapportert på en mer nøyaktig måte, slik som for eksempel Danmark gjør, ville Norges rapporteringer i gjennomsnitt vært 620 millioner lavere hvert år. F

Rapporten viser også at Norges bevilgninger til klimatilpasning i fattige land er svært lav sammenliknet med andre land.

 

 

Ifølge Parisavtalen skal det være en balanse mellom klimafinansiering til utslippskutt og klimatilpasning, men kun ni prosent av norsk klimafinansering er rapportert å gå til tilpasning.

 

 

Hjelpe de fattigste

Klimatilpasning er ment å hjelpe fattige land til å tilpasse seg klimaendringer som det allerede er for sent å stoppe, blant annet gjennom jordbrukstilpasning og styrking av lokalsamfunns motstandskraft mot naturkatastrofer.

– Millioner av verdens fattige lider allerede under effekten av varmere, våtere og mer uforutsigbart klima. I tillegg blir naturkatastrofene kraftigere og farligere. Klimaendringene rammer de mest sårbare, og de trenger det internasjonale samfunnet i ryggen for å møte en hverdag som blir stadig vanskeligere å overleve, sier Helland. 

Publisert: 03.11.2017 14:21:10 Sist oppdatert: 03.11.2017 14:21:11

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.