Mali: Jente på skolebenken
Norge har som overordnet mål at jenter skal ha lik tilgang til utdanning. Foto: Nina Bull Jørgensen

Ny evaluering: Utdannings-milliarder bør brukes bedre

Norsk utdanningsbistand i krise og konflikt har oppnådd merkbare resultater, men utnytter ikke mulighetene godt nok. Regjeringen kritiseres for passivitet, og at det er «eksepsjonelt vanskelig» å få finne informasjon. – Vi bør bli mer strategiske i dialogen med organisasjonene og mer resultatrettet , sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 24.11.2017 10.07.01

Dette går fram av en ny evalueringsrapport om støtten Norge siden 2008 har kanalisert til utdanning i krise og konfliktsituasjoner gjennom ikke-statlige organisasjoner – hovedsakelig Flyktninghjelpen og Redd Barna. Det dreier seg om 2,85 milliarder kroner.

Evalueringen er gjennomført av amerikanske Konterra Group på oppdrag av Norads evalueringsavdeling. Den ble lansert fredag.

Avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad påpeker overfor Vårt Land at Utenriksdepartementet baserer seg på stor grad av tillit til at norske sivilsamfunnsorganisasjoner gjør en god jobb.

– Det viser seg både her og i annet bistandsarbeid at de får til gode resultater hver for seg. Der det svikter er å se arbeidet i sammenheng, overføre læring og fordele ansvar. Det trengs også bedre dokumentasjon.

– Poenget er at effekten kunne blitt større dersom vi koordinerte og systematiserte innsatsen bedre, sier Bastøe til avisen.

Evalueringsteamet mener det er begrenset uavhengig kontroll med resultatene organisasjonene melder inn i rapporter til Norad og UD. Og samtidig vanskelig å vite om pengebruken er kostnadseffektiv.

 

Dårlig tilgang

Evalueringsteamet skriver at de har slitt med å få tilgang til informasjon: «Norges arkivsystem lider av komplisert arkitektur og mange arkivfiler inneholdt lite eller ingen informasjon…det var vanskelig i mange saker å får et tydelig bilde av investeringer, deres rasjonale, tiltenkte resultater og gjennomføring»

De påpeker i tillegg at Norad, UD og organisasjonene har dårlig kunnskapsoverføring («institutional memory»), begrenset historisk dokumentasjon – noe som er alvorlig gitt den store utskiftningen av ansatte som jobber med utdanning i krise.

 

Få mer ut av resultatene

Norges utdanningspolitikk i kriser har lykkes med å påvirke en global dialog om dette, men at dette er i alle hovedsak styrt av de ikke-statlige organisasjonen, konkluderer rapporten. Norges støtte har ennå ikke utnyttet det potensiale som er der for å gjøre det bedre.

Tross en rekke forbedringspunkter trekker evalueringen fram en rekke positive resultater. Noen av disse er: I Somalia har 1300 lokale utdanningskomiteer fått opplæring i bedre skolestyring; i Sør-Sudan er 20 midlertidig skoler bygget; til sammen 49 000 lærere har fikk opplæring i flere land i en to-årsperiode.

Norge bør satse mer på langsiktig støtte til dette område, samtidig som Norges kunnskap og erfaringer må spres mer effektivt, slik at alle kan trekke veksler på kunnskapen, heter det i rapporten.

 

Viktig samarbeid

–  Samarbeidet med frivillige organisasjoner er uhyre viktig for å lyktes med utdanning i krise og konflikt, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som deltok under lanseringen av rapporten.

Hun mener det er et positivt trekk at kunnskapen organisasjonene opparbeider seg på lokalt nivå, brukes av nasjonale myndigheter i enkelte land når de skal lage strategier og planer.

Samtidig som hun viser til gode resultater speilet i evalueringen, mener hun det er flere lærdommer å trekke.

–  Summen av det vi har oppnådd er i liten grad større enn enkelt elementene. Det må vi ta alvorlig. Noe av poenget med det vi gjør er å få «added value». Det er ikke bare å stable enkel tiltak opp på hverandre, men at summen av det hele skal gi noe mer.

–  Vi bør bli mer strategiske i dialogen med organisasjonene, mer resultatrettet og ikke minst vi må bruke evalueringen mer systematisk, sier Eriksen Søreide.

Hun understreket behovet for bedre samordning, helhetstenkning og for å ta konsekvensene av at noen humanitære kriser kan vare i flere år.

Utenriksministeren påpeker at det er en nedgang i andelen av den humanitære bistanden globale som går til utdanning i krise og konflikt. Det utgjør bare 2,7 prosent.

–   Vi ønsker å gå foran. Vi er opptatt av andre givere og regjeringer i utviklingsland tar sin del av ansvaret, sier hun.

–  Målet er å skape varig endring og framtidshåp for barn og unge i krise og krigssituasjoner.

Utenriksministeren slår fast at bistand til utdanning virker.

–  Norge kommer til å fortsette å satse på utdanning i krise og konflikt. Evalueringen kan hjelpe oss til å bli hakket hvassere, hjelpe oss til å bli mer strategiske og mer målrettet. Samarbeidet med de frivillige organisasjonene kommer fortsatt til å være en viktig del av den innsatsen vi gjør, sier Eriksen Søreide.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterer evalueringen. Foto: Lars Lillo Ulvestad Foto: Speed, Jan Martin

Landoversikt

Landene om har fått mest utdanningsbistand til konfliktområder kanalisert gjennom sivilt samfunnsorganisasjoner i perioden 2008-2016:

  • Somalia            432 millioner kroner
  • Sør-Sudan        218 millioner
  • Etiopia              171 millioner
  • Uganda            158 millioner
  • Afghanistan      157 millioner
  • Libanon            156 millioner
  • Syria                134 millioner
  • Sudan              104 millioner

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.11.2017 07.24.13 Sist oppdatert: 24.11.2017 10.07.01

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.