Statsminister Erna Solberg får fredsprisvinneren Malala til å undertegne fotballen som er dekorert med samtlige av FNs bærekraftsmål. Målene er fortsatt lite kjent ut i verden, mener ODI-forskere. Foto: NorwayUN/Ragnhild Simenstad

ODI-rapport: Bistandsgiver Norge er godt rustet for framtida

Norge er blant de tradisjonelle givere som er best forberedt til å takle utviklingsutfordringer i framtiden. Samtidig slår en fersk rapport fast at FNs bærekraftsmål ikke har klart å mobilisere mer penger til utvikling. Statsminister Erna Solberg er en frontfigur for bærekraftsmålene.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 06.10.2017 06:03:00

Den britiske tankesmien Overseas Development Institute (ODI) har laget en rapport om trender og utfordringer for global utvikling fram mot 2025. Rapporten, som ble lansert nylig, er en oppdatering av en tidligere vurdering. 

Forskerne Homi Kharas og Andrew Rogerson gir gode karakterer til norsk bistand. Bistandgiveren Norge vil være stabil og godt rustet både når det gjelder fattigdomsbekjempelse, støtte til klimasektoren og i møte med nye bistands- og utviklingsaktører, mener forskerne. Eksempler på nye bistands- og utviklingsaktører er Kina og internasjonalt privat næringsliv.

Her er noen av trendene i internasjonal utvikling de neste åtte årene, slik ODI ser det:

  • Nye populistiske bevegelser i mange giverland vil stille spørsmål ved nytten av utviklingsarbeid. Bistandsorganisasjoner må derfor presentere utviklingsarbeidet på en sterk og troverdig måte - med et mål om å knytte bistand og nasjonale interesser sammen, mener forskerne.
  • Det er ingen indikasjoner på at FNs bærekraftsmål hittil har klart å utløse mer penger til internasjonalt utviklingsarbeid. Den nye målene er ikke allmenn kjent utenfor en snever gruppe av intellektuelle i de fleste land. ODI-forskerne  håper at langtidsvirkningen av bærekraftmålene kan være at de inspirerer næringslivet til å utvikle nybrottsteknologi som kan tas i bruk for å oppnå målene.
  • Det populære argumentet om at bistand kan hemme migrasjon står i motsetning til kjent kunnskap. Bistand til de fattigste landene bidrar snarere til økt migrasjon, viser forskning.
  • Etter hvert vil de fleste av verdens fattige befinne seg i noen få sårbare stater. Det vil føre til at farten i fattigdomsreduksjon vil gå nedover, og at målet om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030 blir vanskelig å nå. Utviklingsland må i større grad skaffe egne penger til å redusere gapet mellom fattige og rike i eget land, skriver forskerne.
  • Private investeringer i store infrastrukturprosjekter har gått dramatisk ned siden toppåret 2012. Multilaterale finansinstitusjoner som Verdensbanken har bare i begrenset grad klart å få med seg private investorer.
  • ODI fryktet tidligere at satsingen på klimafinansiering ville gå på bekostning av annet utviklingsarbeid. Men dette har til en stor grad ikke skjedd.
  • Kinas store frammarsj på utviklingssektoren skaper allerede bølger og vil tilta i årene som kommer. ODI-rapporten påpeker at Kinas to største banker, China Development Bank og Chinese Ex-Im Bank allerede har investert verdier i utviklingsland tilsvarende  680 milliarder dollar. Det tilsvarer verdiene som i samme periode er investert av samtlige multilaterale banker med vestlig opphav.

 

ODIs forskere gir noen allmenne råd til givere om hvordan de kan styrke utviklingsarbeidet framover:

  • Prioritere og fordele ressurser mellom mellominntektsland og sårbare stater.
  • Angripe årsakene til sårbarhet og hente lærdommer fra Kina.
  • Øke innsatsen mot globale trusler, klimaendringer og flyktningstrømmer.
  • Bli flinkere til å formidle resultatene som oppnås i sårbare stater og i arbeidet med å "styre" migrasjon.

 

 

Publisert: 05.10.2017 11:39:04 Sist oppdatert: 06.10.2017 06:03:00

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.