Faksimile av Save the Childrens hjemmeside

De tok bare noen snapshots og så dro de…

Bildene av hjelpetrengende ruller over skjermer og dumper ned i postkasser. Ofte er de i en sårbar situasjon. Save the Children har gransket egen bildebruk i en ny rapport.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 03.11.2017 13:33:20

Kanskje har du lurt på hva som skjedde i det den sterke rohingya-flykningen bærer sin avmagrede bestemor fra båten og over i sikkerhet. Bestemoren retter på en hårlokk, og prøver å se verdig ut. Sønnen enser ikke kameraet. For ham er det kun ett mål: Tryggheten på land!

Men ble de spurt om å avbildes? Sa de ja?

I en grundig kvalitativ studie har man snakket med de fotograferte, om virkningen av å komme i media, ofte i en sårbar situasjon. 

 

Kvalitativ studie

Studien People in the Pictures omfattet 202 deltakere fra Storbritannia, Jordan, Bangladesh og Niger. Den omfattet både bistandsarbeidere, mottakere av støtte og medlemmer av deres lokalsamfunn.

Bakgrunnen for undersøkelsen var flerdelt. Man ville både se hvordan bildene påvirket den enkelte og deres familier. Hva som motiverte dem til å stille på bildene. Men også hvordan det ble mottatt i deres lokalmiljø.

Mange stilte opp, trass i en vanskelig situasjon, fordi de håpet det ville utløse mer hjelp. Andre gjorde det fordi de ville vise andre at det var håp eller for at folk i verden skulle få høre om hvordan det er å være i nød. «Vi ville gi noe tilbake»!

 

Først ute?

– Så vidt meg bekjent er det ingen bistands-organisasjoner, som har gjort noen liknende studie, sier Line Hegna, som er kommunikasjonssjef i Redd Barna til Bistandsaktuelt.

Hun er stolt av sine engelske kolleger, som har dratt i gang dette prosjektet.

– Det er svært viktig å spørre dem som er på bildene hvordan de opplever det, om hvorfor de ville være med og hvordan de opplevde prosessen.

Det viste seg at det bare var i Storbritannia det var vanlig at hjelpeorganisasjonene viste de involverte siste versjon av kampanjemateriellet.

 

Best i Storbritannia

Nesten alle deltakerne fra Storbritannia brukte internett. Dermed fikk de lettere se hvordan bildene ble brukt gjennom kanaler som Snapchat, Whatsapp og Facebook.

–  Det er en ambisjon at flest mulig klarer å oppfylle dette og gi rapporter tilbake til dem man tar bilde av, sier Hegna.

–  Men mange steder er det dårlig infrastruktur og kaotiske tilstander?

– Det er ofte gode grunner til at man ikke får det til. Men det er en viktig ambisjon å ha, sier Line Hegna.

Hun sier det er forskjell på situasjoner. Hun viser til nærhetsprinsippet og sier at man ofte er mer årvåkne, når de som er på bildene kan bli kjent igjen.

Hun sier at det skal være mulig å trekke tilbake samtykke.

– Et bilde skal ikke kunne brukes i det uendelige.

 

Vil lære av det

Redd Barna har ingen umiddelbare planer om å gjøre en liknende studie i Norge. Men vil trekke veksler på det etterarbeidet Save the Children nå setter i gang.

– Vi vil se på hvordan vi kan ta kunnskapen i bruk i hele organisasjonen. Det er viktig at vi gir kurs. Du kan ha så gode retningslinjer du bare vil. Det viktigste er hvordan vi praktiserer dem, sier Line Hegna i Redd Barna.

Beathe Øgård, som er leder i Studentenes og akademikernes hjelpefond (SAIH), forteller at de har lang erfaring i å se på egen og andres virksomhet med et kritisk blikk.

For eksempel lagde SAIH en satirefilm i 2012, Afrika for Norway, som snudde bistandskonseptet opp ned. Afrikanere ga radiatorer til rike og forfrosne nordmenn.

Nå tar de opp hansken fra Save the Children.

–  Vi planlegger et liknende prosjekt som «People of the Pictures», i 2018. Vi vil se på hvordan de som mottar bistand selv opplever kampanjene, og hvordan de ønsker å bli formidlet, sier Beathe Øgård.

 

Informert samtykke?

Hun synes det er viktig at de som mottar bistand, vet hva som er formålet med bildene.

– I dag mangler ofte perspektivene deres, sier Beate Øgård, som mener de ofte blir framstilt på en stakkarslig måte.

– Vi ser ofte forenklinger og stereotypier, og vet de ønsker et mer nyansert bilde. Vi ønsker å gi dem det angår en egen stemme.

Beathe Øgård mener informert - helst skriftlig - samtykke er svært viktig. Men ser det noen ganger kan være vanskelig å få til, for eksempel i katastrofesituasjoner der infrastruktur har brutt sammen, hvis folk er desperate eller når de ikke kan lese og skrive.

– Du kan ha så gode retningslinjer du bare vil. Det viktige er hvordan du praktiserer det, sier Line Hegna i Redd Barna.

Øgård, som er leder for SAIH, sier de vil lage sin egen rapport, som vil komme til å likne The People in the Pictures.

Vi ventet oss mer enn dette. De bare tok noen snapshots og så dro de. …De tok mange bilder, men de viste dem ikke til oss...… Nei, Vi har ikke noe problem hvis de bruker bildene av barna, men de bør ikke bruke bilder av min kone. … Noen vil kanskje tro at vi tigger etter penger.… Vi ønsker ikke at folk tror at de som bor i Zaatari-leirene er tiggere eller terrorister.

Mustafa, Jordan

Hvis vi hadde skjønt grunnen til møtet, hadde vi ikke dekket til fjesene våre... Lederen for Save the Childrens senter oppfordret oss til at det ble tatt bilde av oss

Fokus gruppe kvinner i Jorda

Gutten min skulle ikke ha overlevd». ...hans tilstand var så ille. … så når de spurte om å få filme ham, sa vi ja. … Om det var deres hjelp eller ikke. Han kom seg. Naboene våre sa også at dere vil få penger (på grunn av filmingen)

Retna (voksen kvinne) Bangladesh
Publisert: 03.11.2017 13:12:13 Sist oppdatert: 03.11.2017 13:33:20

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.