Bridget Corke Photography
Den tiltalte i rettssaken, Josina Machels tidligere kjæreste Rufino Licuco, er en velstående forretningsmann. Han fraskriver seg all skyld for at Josina Machel mistet synet på det ene øyet. Hun ber om en erstatning på 300 millioner meticais (omlag 4 millioner dollar). Pengene vil hun bruke på sin nye organisasjon til støtte for voldsofre. Foto: Bridget Corke Photography

Presidentdatteren som gir voldsofre et ansikt

I Mosambik er vold mot kvinner ikke bare et fattigdomsproblem. Det skjer også i de beste familier. Nelson Mandelas stedatter ble blind på det ene øyet etter en krangel med eks-kjæresten.

Av Nina Bull Jørgensen, i Mosambik Sist oppdatert: 10.02.2017 11:09:57

Hun har alltid på sine store, elegante solbriller. Både i sol og regn, ute og inne. Kortklipt bleket hår og fyldige rosa lepper. En stilfull, moderne afrikansk kvinne. Og ingen hvem som helst. Datter av én president. Stebarnet til en annen president.

– Alt kommer til å gå bra, jeg har det bare litt tøft for tiden. Litt tøffere enn jeg hadde håpet. En ting er påkjenningen ved å være i retten. En annen ting er å få undertøyet sitt vasket i all offentlighet, sier Josina Machel (41) med et litt oppgitt smil. Spør du henne om å ta av seg solbrillene, gjør hun gjerne det. Og da ser du det.

Skjebnessvangre sekunder

– Mitt liv ble totalt forandret i løpet av 30 sekunder... Jeg så det ikke komme, sier hun.
Det er gått litt over ett år siden Graca og Samora Machels datter ble blind på det høyre øyet. Hvordan det skjedde er blitt beskrevet i detalj utallige ganger, i ulike varianter, i mosambikiske og sørafrikanske medier.
– Hadde jeg sett det komme, ville jeg beskyttet meg. Jeg ville beskyttet hodet og ansiktet. I stedet valgte jeg å snu meg mot han, se han inn i øynene og spørre: «Hva er det du gjør?»

Krangel ble til slag

17. oktober 2015:  Josina er ute og spiser med sin daværende kjæreste, forretningsmannen Rufino Licuco på en kjent restaurant. Deretter går de videre til en av hovedstadens «hotte», neonbelyste barer.
Kvelden ender med en skjebnesvanger krangel i bilen på vei hjem, etter at de begge har drukket en del alkohol. Kjæresten møter Josinas spørrende blikk med knyttnever.

– Da jeg våknet på sykehuset, gikk jeg inn i en sjokktilstand. Jeg kunne ikke tro at dette hadde skjedd meg. Meg!? Men jeg hadde ingen tid til å dvele ved det, for jeg blødde fortsatt fra det ene øyet. Jeg følte at øyet hadde sprettet ut og ropte desperat på sykepleiere og leger, forteller Josina Machel til Bistandsaktuelt.

Valgte å stå frem

Verken legene på sykehuset i Maputo eller de beste legene i Johannesburg og Barcelona har klart å gi Josina synet tilbake på det ødelagte øyet. I stedet for å drukne seg i bitterhet har hun valgt å stå fram med sin historie. Og hun har startet en organisasjon for å støtte andre voldsutsatte kvinner i Mosambik, spesielt de som er mindre privilegerte enn det hun selv er.

– Veldig mange kvinner er redde for å snakke høyt om det de har vært utsatt for. Jeg har fått enormt mange støtteerklæringer og henvendelser fra andre som har vært i samme situasjon. Til og med flere nære venninner har kommet til meg nå i ettertid. De har fortalt at de har blitt mishandlet av mannen eller kjæresten. Jeg ante ingenting om det – ikke før jeg selv sto fram, sier Josina Machel.

Vil bygge krisesentre

Josina Machel jobbet med kvinners rettigheter også før hun selv ble et voldsoffer, men forestilte seg aldri det enorme omfanget av vold mot kvinner som hun så tydelig ser nå.

Ideen til organisasjonen Kuhluka Movement fikk hun etter at hun bestemte seg for å gå rettens vei for å få gjerningsmannen straffet.

– Jeg har vært innom institusjon etter institusjon, med advokater, papirmøller og kritiske etterforskere som krever at jeg skal bevise at det som skjedde faktisk skjedde. Etter hvert tenkte jeg «my goodness» – jeg kommer fra en familie med masse penger og ressurser. Hva skjer med de som kommer fra langt ute på landsbygda uten de samme privilegiene som meg?

Med Kuhluka Movement ønsker Josina Machel blant annet å bygge krisesentre for kvinner som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner, der de får både medisinsk, psykologisk og juridisk støtte.

– En dag «my mama» kom hjem til meg var det akkurat som et lys ble tent inni meg. Jeg sa «mom, vi må sørge for at andre kvinner slipper å oppleve det samme som meg!» Vi kan i hvert fall sørge for at de kommer seg lettere gjennom en vond prosess, forteller Josina entusiastisk.

Et symbol for voldsutsatte kvinner

Josina har alltid hatt et nært forhold til sin mor, Graca Machel – eller «Mama Graca», som hun kalles i Mosambik. Moren var først gift med det frie Mosambiks første president, Samora Machel, frigjøringshelten som ble drept i en flystyrt i 1986. Deretter med den første presidenten i et fritt Sør-Afrika, Nelson Mandela.

Graca Machel regnes som selve landsmoderen i Mosambik. Hun er også, i kraft av seg selv, verdenskjent for sitt engasjement for jenter og kvinners rettigheter.
– Jeg ble oppdratt av en kvinne som stadig understreket at overgrep aldri kan aksepteres. Jeg husker en gang hun sa: «Hvis jeg slår deg én gang, slår jeg deg alltid». Jeg hadde alltid tenkt at hvis en mann slår meg, gir jeg han umiddelbart en enveis billett ut av livet mitt. Dessverre er det ikke alle jenter som tenker sånn, eller er i posisjon til å gjøre det.

– Hva tenker du om at du som person nå er blitt et slags symbol for kvinnelige voldsofre?
– Vet du hva, jeg ser ikke på meg selv som et symbol. Jeg føler så mye smerte hver gang jeg hører en ny historie at det er «no celebration in it», ingen grunn til å hylle meg. Dette er bare mitt lille bidrag til menneskeheten – eller menneskeligheten, svarer Josina Machel.

Hun mener at vold mot kvinner er et globalt problem. Det er uten grenser og alle kvinner er potensielle ofre, uansett rase, sosial klasse eller sivile status.
– Tallet på fysiske overgrep er svimlende. I tillegg blir mange kvinner også utsatt for emosjonelle, psykiske og økonomiske overgrep. De kan være vel så ødeleggende som de fysiske. Og de fleste av oss, både kvinner og menn, har opplevd at en søster, en mor, en tante eller en nær venninne har blitt utsatt for vold og overgrep. Det påvirker oss alle.

«Hun har sikkert provosert»

– Hva mener du må til for å bekjempe all volden mot kvinner?
– Vi må endre holdningene til vold og overgrep. Jeg har for eksempel opplevd at folk gjennom sosiale medier overgår hverandre i å tegne et helt annet bilde av min historie enn det jeg selv vet skjedde. Noen betviler min versjon av historien og påstår at jeg lyver. Og kvinner er ofte kvinner verst. Jeg har sett kommentarer som «hun ble jo født i en gylden vugge», «hun er den hun er, er bortskjemt og har sikkert provosert…» De finner unnskyldninger for volden, i stedet for å fordømme den.

Josina Machel mener vi må slutte å spørre «what did she do?» Vi må komme til et punkt der vold blir sett på som totalt uakseptabelt, uansett hva voldsofferet sa og gjorde i forkant.

– Når vi leter etter unnskyldninger bidrar vi til å normalisere volden. Og vi viderefører holdninger til våre barn. De vokser opp i et samfunn der vold er akseptert. Vi må slutte å akseptere det. Vi må se på vold mot kvinner som et brudd på menneskerettighetene, understreker Machel.

Må lindre ofrenes smerte

Hun sier videre at samfunnet må gjøre mer for å lindre smerten til de som har blitt utsatt for vold.

– Vi må sørge for at alle som har blitt utsatt for overgrep og mishandling har et sted å gå til – der de kan få hjelp og støtte til å lege sine sår, der de kan bli hørt, tatt på alvor og få hjelp til å komme seg videre.

Josina Machel mener også rettssystemet og politikken må endres.
– Vi må slutte å gjøre de som allerede er utsatt for vold til ofre på nytt, i møte med systemet. Hvis du endelig tar det skrittet å gå til retten, har overgriperen så mange muligheter til å rømme og forsinke prosessen at du risikerer å bli misbrukt på nytt og på nytt.

Flere saker kommer fram i lyset

– Har det blitt verre å være kvinne i Mosambik de siste årene? Skjer det flere overgrep?
– Jeg tror faktisk problemet alltid har vært enormt, men nå snakker vi i det minste om det. Før var det mye mer tabu og stigma knyttet til overgrep mot kvinner. Mitt inntrykk er at bare i løpet av dette året, etter at jeg sto fram, blir det stadig oftere rapportert i mediene om vold og overgrep mot kvinner. Det får oss til å tro at det er blitt verre, men jeg tror den egentlige forklaringen er at vi ikke har snakket om det før.

Josina Machel tror likevel vi bare ser «toppen av isfjellet», og mener at myndighetene og forskere må investere enda mer i å få frem korrekte tall på vold og overgrep mot kvinner i landet.

– Og til syvende og sist håper og tror jeg noe godt vil komme ut av det. Når vi får en større oversikt over omfanget av problemet, vil det også presse seg fram et behov for å finne løsninger. Det vil bli et tydeligere behov for å bedre helsetjenestene og endring av den juridiske biten, samt at politi og sykehus vil bli bedre forberedt på å ta imot voldsofre, sier Josina Machel med et ørlite snev av optimisme i stemmen.

Hun vet ennå ikke hvordan hennes egen rettssak vil ende. Retten feller sin dom i begynnelsen av februar.

Josina fotografert utenfor morens og Nelson Mandelas hus i Johannesburg i desember 2012. 94-årige Mandela var på dette tidspunktet rekonvalesent etter en lungeinfeksjon. Foto: Mujahid Safodien / AP / NTB scanpix Foto: Mujahid Safodien
Josina Machel var med da stefaren Nelson Mandela besøkte det norske kongeparet i februar 1998. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: ≈serud, Lise
2016 Media 24
Nelson Mandelas enke, Graca Machel, er kjent for sitt engasjement for jenters og kvinners rettigheter. «Å legge en hånd på barnet mitt er en forbrytelse jeg ikke tror jeg kan tilgi noen», sa Machel i møte med pressen i fjor høst. Foto: City Press / Leon Sadiki

– Kvinner på landsbygda rammes hardere

Saken mot Josina Machels tidligere kjæreste er bare en av flere grove voldssaker som har skapt store overskrifter i Mosambik det siste året. Drapet på datteren til eks-president Armando Guebuza er den aller siste.
Valentina Guebuza og ektemannen hadde våpen i huset. Deres nærmeste visste at ekteskapet var preget av mye konflikt og trusler, men ingen grep inn. Den 15. desember 2016 sørget et pistolskudd for å ende den ekteskapelige krangelen.


– Historiene til Josina Machel og Valentina Guebuza viser at dette skjer i alle sosiale lag, og drap er selvfølgelig den verst tenkelige utgang. Men ellers vil jeg si at volden rammer fattige kvinner på landsbygda mye hardere. De har ingen krisesentre eller psykologer å gå til, det er ofte lang vei til nærmeste politistasjon, og hvis de klarer å komme seg dit hender det ofte at de blir utsatt for nye overgrep – av politiet, sier Graca Samo, fra organisasjonen Forum Mulher og bevegelsen «Den globale marsjen for kvinner».
Hun forteller at de kvinnene som tør å anmelde voldsutøveren ofte blir fordømt og utstøtt av familien og lokalsamfunnet.
– Mange kvinner blir værende i et voldelig ekteskap eller på en arbeidsplass der de blir utsatt for overgrep, fordi de ikke har noe valg – eller fordi de tror det skal være sånn, sier Samo. 

Publisert: 10.02.2017 11:09:55 Sist oppdatert: 10.02.2017 11:09:57