I al-Hol-leiren for internt fordrevne nord-vest i Syria kan barn få et avbrekk fra en tøff hverdag, møtes for å prate, tegne, eller rett og slett bare leke. Foto: Save the Children

På flukt – og på jobb for Redd Barna

Han fikk aldri fullført utdannelsen hjemme i Aleppo. Nå er Hussein Alhamood (29) på flukt, men først og fremst sørger han for at barn i hjemlandet Syria får være barn – med rett til skolegang.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 20.12.2017 08.34.42

– Jeg vokste opp i Aleppos gamleby, levde et helt vanlig liv. Da konflikten eskalerte var jeg i ferd med å sluttføre en bachelor ved universitetet, sier Hussein Alhamood.

Han fikk aldri fullført sin universitetsdrøm. Det ble ingen master i engelsk litteratur, for «den arabiske våren» ble til en voldspiral – ifølge FN; vår tids mest komplekse humanitære krise – som har sendt halve den syriske befolkningen på flukt.

Nå bor 29-åringen i Tyrkia med kona og de to barna. Familien er flyktninger, men derfra bidrar han til at barn i hjemlandet kan returnere til skolebenken.


Bistandsaktuelt møter Alhamood i forbindelse med et besøk hos Redd Barna i Oslo. Han påpeker at denne vinteren kan bli utfordrende for mennesker på flukt i Syria.

– Vinteren er ikke så hard som i Norge, men om natta synker temperaturen dramatisk. De neste månedene kan bli svært tøffe for de som bor i telt eller i områder hvor det er vanskelig å få tak i ved eller drivstoff for å fyre.

Engasjementet for barns rett til utdanning begynte lenge før Alhamood og familien ble tvunget fra hjemlandet. I september 2012, «da skolene egentlig skulle startet etter ferien», var den unge studenten en av initiativtagerne for å gi undervisning til barn i opposisjonskontrollerte områder.

– Skolene var stengt og vi følte vi måtte gjøre noe for barna. Det var allerede da veldig farlig å benytte de offentlige skolene. Noen av dem ble angrepet og andre ble brukt til militære forlegninger, enten av regimesoldater eller opprørsgrupper. Derfor etablerte vi midlertidige lærings-steder der vi gav barna elementær utdanning, forteller Alhamood til Bistandsaktuelt.

Ønsket om å bistå barna i nabolaget skulle bli starten på et engasjement som har ført ham inn i rollen som Redd Barnas utdanningskoordinator for hele nordvestlige Syria. Nå sørger han for at norske bistandskroner når barn i hjemlandet.

 

Ingen mennesker, ingen dyr

Sammen med andre studenter fra universitetet i Aleppo deltok også Hussein Alhamood i de første rettighetsdemonstrasjonene i 2011. En av hans nærmeste venner ble drept av regime-soldater «den våren».

– Mens flere av mine medstudenter dro fra Aleppo til hovedstaden for å fortsette studiene der, valgte jeg å bli.

Men etter to år hadde han ikke lenger noe valg. Nygift flyktet han fra hjembyen, og bor nå sammen med den lille familien i en tyrkisk grenseprovins til Idlib. I Tyrkia jobbet han først for en lokal organisasjon og dro jevnlig tilbake til opposisjonskontrollerte områder. Nå jobber han fra Tyrkia gjennom lokale partnere, og koordinerer Redd Barnas innsats fra en tilværelse i eksil. Han forteller at det er umulig for ham å dra tilbake til Aleppo nå.

– For det første vil jeg stå på lister over menn regimet mener skulle gjort militærtjeneste, i tillegg jobber jeg i områder regimet ikke kontrollerer. Så enten ville regimet fengslet meg, eller tatt meg til frontlinjene.

– Sist jeg var i Aleppo var i oktober 2015. Det var før regimet tok kontrollen over gamlebyen igjen. Da hadde jeg ikke vært hjemme på et halvt år, og kunne ikke kjenne igjen byen min. Den var helt fremmed, som en spøkelsesby. Ødelagte bygninger, tomme gater, ingen mennesker, nesten ingen dyr eller fugler.

På spørsmål om han betrakter seg som del av opposisjonen i Syria, svarer han at han først og fremst er opptatt av menneskerettigheter for det syriske folk.



– Dette handler ikke om å ta stilling til den ene eller andre siden i konflikten, men om at syrere må få leve frie liv. Da demonstrasjonene begynte i 2011 handlet ikke de om at regimet måtte gå, det handlet om lovendringer og mindre endringer som kunne gjøre livet til vanlige folk litt bedre. Det var først da vi fikk se hvordan regimet svarte på demonstrasjonene med vold at folket begynte å kreve Assads avgang.



 

Et splittet land

Alhamood forteller at den blodige krigen har splittet familier og bruker blant annet to av sine egne fettere som eksempel. De har tjenestegjort i Assads styrker.



– En av dem ble drept, den andre vet vi ikke hvor er. Jeg har også venner som har blitt med i ulike opposisjonsgrupper, som Free Syrian Army. De har tatt til våpen for å bekjempe regimet. For meg var det aldri aktuelt, men en krig som dette vekker utvilsomt ulike og sterke følelser hos mange.

De av hans venner som valgte å støtte en opposisjonsgruppe så til slutt våpen som den eneste farbare veien for å få til regime-endring, forklarer Alhamood.

Han omtaler hjemlandet som en kake, delt opp i mange biter.



– Det er så mange ulike grupper som kjemper om makt. Og enormt mange har mistet sine kjære: Familie, slektninger, venner. At Assad kunne starte en krig mot sitt eget folk, sende bombefly over syriske byer, er bare tragisk. For de som skyter på folket er også syrere.

Selv har Alhamood og kona fått to barn mens de har vært på flukt. Det er en lykke og i Tyrkia er de trygge, men 29-åringen frykter hva fremtiden vil bringe for tre år gamle Ali, og Omar som så vidt er tre måneder gammel.



– Den største frykten er at regimet skal klamre seg til makten så vi aldri kan dra hjem igjen. Selv om barna er født i Tyrkia, er de syrere. Jeg vil at de skal vokse opp i hjemlandet, ikke som flyktninger.

 

Skoler i skuddlinjen

I det vinteren står for døren og krigen beveger seg inn i sitt syvende år, trenger mer enn tretten millioner mennesker humanitær hjelp i Syria. Seks millioner er barn.

Hussein Alhamood forteller at situasjonen for folk i de områdene han er ansvarlig for Redd Barnas skoleprosjekter er svært vanskelig. Han sier mange bor i uformelle leire, under svært kummerlige forhold.

– Redd Barna gir drivstoff til skoler for å slå på varmeovner ved ekstreme værforhold, sier Alhamood og peker på ett moment som kan trekke syriske barn tilbake til skolen, men påpeker at det er mer enn lave nattetemperaturer som er utfordrende i et land som Syria.

– Det er fortsatt bombeangrep og harde kamper, og vi sliter med å finne trygge områder hvor vi kan tilby utdanning. Dette skaper avbrekk, og det er ofte vi ikke kan tilby undervisning fordi sikkerhetssituasjonen ikke tillater det. 

I tillegg er mange av disse barna på en kontinuerlig flukt. Det betyr at de flytter rundt med familiene sine, for å finne trygghet eller for å få mat, sier han og påpeker at det er vanskelig og holde barn av en krigstrøtt befolkning på skolebenken.

Sammen med Unicef og lokale partnere bidrar Redd Barna likevel til at tusenvis får gå på skole og oppleve en viss normalitet i de nordlige områdene av landet. Problemet er bare at millioner trenger utdanningshjelp i Syria nå.

– Det er ikke slik i Syria nå, at når et barn er innrullert på skolen, så kan man si at jobben er gjort. I tillegg til migrasjon kan det handle om at foreldrene mener det er viktigere at barna bidrar til å skaffe mat, eller at de må forsørge mindre søsken, fordi foreldrene er døde. Det er mange grunner til at barn ikke går på skolen i Syria, men det er ekstremt viktig at barn får være barn.

 

Barn som voksne

– En enorm andel barn går ikke på skole, og alle våre skoler er fulle. Det er en vilje til å utdanne barna i Syria, fordi mange faktisk fortsatt tenker på barna som nøkkelen til en fremtid. Men livene til de som ikke går på skole er miserable, sier Alhamood og påpeker at mange syriske barn har mistet barndommen sin.

– Når man snakker med barn som ikke er på skole, som jobber eller passer søsken eller er tvangsrekruttert til militære grupper, er det som å snakke med voksne.

Alhamood sier at de barna som er tvangsrekruttert til fronten har sett forferdelige ting, og forteller at han har spurt flere av dem hva de drømmer om.

– Noen har svart «jeg vil være soldat, bekjempe regimet». Et svar som en voksen. Det forteller meg at mange barn som ikke går på skolen, ikke lenger er barn. De er som voksne inni en barnekropp. De har sett ting barn ikke skal se. Blodet, kampene, hatet. Det er helt forferdelig.

– Hvordan kan utdanning bidra til at barn får være barn?

– Utdanning og sosiale aktiviteter får dem til å tenke på noe annet enn krigens grusomheter. Ved å være i et klassefellesskap, ta del i undervisningen, men også ved psykososial støtte og gjennom ulike rekreasjonsaktiviteter. I dette arbeidet bringer vi også foreldrene inn, så de skal forstå hvordan barna tenker. Om ikke voksne og barn drar i samme retning i dette viktige arbeidet, kan vi ikke lykkes, forklarer Alhamood, men hvilke drømmer har han selv?

– At regimet forsvinner, at det blir frihet for alle syrere. At alle som har flyktet, til Europa eller andre steder, kan komme hjem og bidra til å gjenoppbygge landet.

Utdanning bidrar til at barn får være barn. De får ta del i et klassefellesskap og får også psykososial støtte

Hussein Alhamood, leder for Redd Barnas arbeid med utdanning i nordvestlige Syria. Foto: Espen Røst

Krigen i Syria:

  • Siden mars 2011 har mer enn 400 000 syrere mistet livet og over en million er skadet.
  • Nær 5 millioner mennesker er tvunget til å forlate landet, og 6,3 millioner er internt fordrevet. Tallene gjør at den syriske befolkningen står midt oppe i verdens verste fluktkrise.
  • I 2017 har anslagsvis 13,5 millioner mennesker – inkludert 6 millioner barn – behov for humanitær hjelp. Syv millioner trenger matvareassistanse.  Av disse befinner 4,5 millioner mennesker seg i områder FN omtaler som «vanskelige å nå», inkludert 540 000 personer i beleirede områder.
  • Ifølge FN-tall har 12,8 millioner syrire ikke tilgang til helsetjenester og 14,9 millioner trenger tilgang til vann- og sanitæranlegg.
  • Mer enn seks millioner barn har behov for «utdanningsbistand» i en eller annen form. Det enorme tallet inkluderer de vel 1,7 millioner barna som ikke går på skole i det hele tatt.
  • Utvilingsmessig har krigen i Syria ifølge FN satt landet fire tiår tilbake. Fire av fem syrere lever nå i fattigdom og siden krigen startet har forventet levealder sunket med nesten 20 år.

 

Flere steder nord i Syria har Redd Barna satt opp såkalte «Child friendly spaces», hvor barn på flukt kan treffes for å leke, høre på musikk, eller – som syv år gamle Ibrahim – tegne. Foto: Save the children

Redd Barna i Syria:

  • Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Redd Barna «arbeider systematisk med å sikre de mest sårbare barna utdanning».
  • I Syria jobber organisasjonen med barns skolegang i områdene som ligger nord-vest og nord-øst i det krigsherjede landet.
  • Organisasjonen når rundt 25 000 barn årlig og støtter 53 skoler og læringssentre. Alle barn som får undervisning får også psykososial støtte – det ligger i utdanningsprogrammet vårt.
  • Redd Barna jobber kun sammen med lokale organisasjoner, og opplyser at de har et  «dedikert team bestående av rundt 30 personer, i tillegg til ærere». De lokale organisasjonene, som Redd barna omtaler som partnere, består av lokale syrere som har organisert seg for samfunnet sitt.
  • Norske myndigheter har støttet Redd Barnas arbeid med utdanning i Syria siden 2013, og er den største donoren for organisasjonens utdanningsarbeid nord-vest i landet. Om lag 30 millioner norske bistandskroner går til humanitær innsats i disse områdene i 2017.

Kilde: Redd Barna

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.12.2017 08.34.41 Sist oppdatert: 20.12.2017 08.34.42

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.