17 år gamle Mary Kiden flyktet fra Sør-Sudan til Bidibidi-leiren i Uganda i oktober i fjor. – Det er godt å være i Uganda. De har gitt oss et stykke jord, vi har gratis tilgang på legehjelp og vi føler oss trygge, sier hun. Foto: NRC/Tiril Skarstein

Flere flyktet til Uganda enn over Middelhavet

Det flyktet flere sørsudanere til Uganda i fjor enn det totale antallet flyktninger og migranter som krysset Middelhavet på vei til Europa. – Europa burde lære av måten Uganda og andre afrikanske land åpner grensene sine på, mener Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 25.01.2017 10:39:02

Bidibidi, som bare for et halvt år siden var en søvnig ugandisk landsby, er nå blitt en av verdens største flyktningleirer og huser for øyeblikket rundt 270 000 sørsudanere. 

Totalt tok Uganda imot nesten en halv million flyktninger fra Sør-Sudan i fjor. I tillegg fortsatte et høyt antall mennesker å flykte til Uganda fra nabolandene DR Kongo og Burundi.

 Til sammenligning flyktet 362.000 mennesker over Middelhavet til Europa i samme periode. 

FN forventer at minst 300.000 sørsudanere kommer til å flykte til i Uganda i 2017. Kanskje vil landet ha nesten 1 million sørsudanske flyktninger innen året er omme. 

– I motsetning til hva mange tror, flykter ikke de fleste til Europa. Sannheten er at Uganda i løpet av enkelte dager i fjor mottok flere flyktninger enn det mange rike, europeiske land tok imot på et helt år, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland i en pressemelding. 

Uganda har en uvanlig liberal flyktningpolitikk. Flyktningene får lov til å jobbe, de får en jordlapp og de får bevege seg fritt.  86 prosent av flyktningene fra Sør-Sudan er kvinner og barn. 

– De trenger et hjem alle disse kvinnene og barna som flykter. De er uskyldige og trenger et normalt liv. De er ikke politikere, de er ofre, sier leirsjef i Bidibidi, Robert Baryamwesiga, til avisa The Guardian. 

Egeland mener Uganda er et eksempel til etterfølgelse. 

– Uganda har gjort det alle land burde gjøre. Det har sørget for trygghet for mennesker som flykter fra krig og gitt dem en mulighet til å bli en ressurs, i stedet for å binde dem til en usikker tilværelse der de blir avhengige av hjelp, sier Egeland. 

Men den store tilstrømningen av mennesker byr på en rekke utfordringer. Vann, mat, skoler, boliger. I fjor ble bare 36 prosent av appellen om støtte til de sørsudanske flyktningene i Uganda finansiert. Det har blant annet vært utbrudd av kolera i Bidibdi på grunn av mangel på rent vann. 

Egeland understreker at det er nettopp land som Uganda, i nærheten av flyktningenes hjemland, som tar imot flertallet av verdens flyktninger. 

–  Lav- og mellominntektsland huser ni av ti mennesker på flukt. De fleste ønsker å være så nære hjemlandet sitt som mulig, i håp om at de en dag får muligheten til å vende hjem, sier Flyktninghjelpens generalsekretær.

Publisert: 25.01.2017 10:39:02 Sist oppdatert: 25.01.2017 10:39:02