Ali Hussein og barna har reist fra hjemstedet på grunn av tørke. Nå bor familien i en leir for internt fordrevne utenfor byen Qardho i den semi-autonome delstaten Puntland. Tørken som har rammet Afrikas Horn gjør at halve befolkningen i Somalia nå er avhengig av humanitær hjelp. Foto: Ben Curtis / AP / NTB Scanpix

«Hadde vi visst at tørken skulle vare, ville vi slaktet dyrene i stedet for å se dem dø sakte»

Ett spørsmål troner over alle andre i Somalia nå: Når kommer regnet?

Av Espen Røst Sist oppdatert: 16.03.2017 11:59:22

I Somalia har halve befolkningen – seks millioner mennesker – behov for bistand. Verdens matvareprogram (WFP) har klassifisert situasjonen i landet som en nivå-2-krise. Det betyr at altfor mange mennesker er i «umiddelbar nød». I tillegg trenger 5,6 millioner mennesker i Etiopia og mer enn to millioner i Kenya nå matvarehjelp.

Men FNs sultvarsel rammer områder både nordøst og vest for Afrikas Horn:

En prekær situasjon i Jemen, Sør-Sudan og rundt Tsjadsjøen gjør at 20 millioner mennesker er rammet av det FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien har omtalt som «den største humanitære katastrofen i FNs levetid».

Av de fire konfliktherjede landene som ble omfattet av O'Briens sult-appell til FNs sikkerhetsråd i forrige uke, er det foreløpig bare i Sør-Sudan det er erklært hungersnød. Dette gjelder 100 000 mennesker i distriktene Leer og Mayendit, men ifølge WFP står ytterligere én million «på kanten av hungersnød». Nesten fem millioner mennesker trenger nå «akutt matvarehjelp» i verdens yngste land.

Verste siden 1974?

Sist gang Somalia var rammet av en lignende situasjon var i 2011. Da gikk en kvart million menneskeliv tapt. Halvparten døde før hungersnød ble erklært. Denne gang trues halvparten av landets befolkning. Regnet har sviktet, og dermed også avlingene. Selv de mest hardføre geitene og kamelene dør, nå. Ingen vet hvor mange mennesker som har mistet livet.

– Jeg er fortapt, hvisker Ahmed Haji (30) og ser fortvilet ut over geitene sin.

Gjeteren har vandret tusenvis av kilometer med flokken – som en gang talte 1200 dyr – på jakt etter vann. Hundrevis av geiter har dødd på veien.

– De dør én etter én. Jeg tror ikke de gjenværende vil overleve mer enn to måneder, sier 30-åringen til nyhetsbyrået AP.

At Somalia nå er del av det FN betegner som den verste humanitære krisen på mer enn sytti år, forteller en god del i et land der mer enn 260 000 mennesker døde av sult for seks år siden.

– Folk her sier dette er den verste tørken siden 1974, sier Alice Ennals.

Spesialrådgiveren i Utviklingsfondet er i den selverklærte republikken Somaliland, og har sett dyreskjelettene i sanden. At brønner er nesten tomme. At folk er fortvilet.

Ennals forteller at annenhver somalier er avhengig av dyrehold, og at tørken frarøver dem mat og inntekt. Mange legger derfor ut på lange vandringer for å finne vann og beite. Selv om det nå skulle komme nedbør i april, vil det være for sent for mange.

Èn geit igjen

– Mange familier har vandret vestover med dyra sine, på leting etter vann. Jeg snakket med seksbarnsfaren Suleiman som før tørken hadde 250 geiter, kuer og kameler. Nå har han bare én geit igjen, sier Ennals.

Hun forteller om et møte med tolvbarnsmoren Ardo og åttebarnsmoren Rahma i Maygaagaha. Odweyne-distriktet der landsbyen ligger er ikke blant de hardest rammede, men de to kvinnene fortalte Ennals at rundt 75 prosent av dyrene i landsbyen nå er døde.

– «Hadde vi visst at tørken skulle bli langvarig ville vi solgt eller slaktet dyrene i stedet for å se dem dø sakte», sa de to kvinnene meg.

Ennals forteller hvordan en hardt presset befolkning nå hjelper hverandre. At innbyggere i landsbyer som Carro Malko tar i mot nomader fra områder som er hardere rammet av tørken. Landsbyen ligger Ghabiley-distriktet – kjent som Somalilands matkammer – og hadde mer regn i 2015. Regionen er derfor blant de som foreløpig har litt vann igjen.

– Det er utrolig sterke solidaritetsbånd mellom den nomadiske befolkningen i Somalia, Puntland og Somaliland. I Ghabiley tar hver familie nå seg av 5-10 personer. Nomadesamfunn er avhengig av en slik gjensidig støtte. Neste gang er det kanskje folk i Carro Malko som opplever knusktørre brønner og må reise hjemmefra.

Kommer regnet nå?

Utviklingsfondet mener langsiktig satsing på bærekraftig matproduksjon vil gjøre Somalia bedre beredt på å takle kriser, og Ennals forteller at det nå er tøft å se hvordan tørken preger også de områdene som er mindre hardt rammet. Hun sier alle nå snakker om og stiller spørsmålet: Når skal regnet komme?

– Det har kommet noen skyer på himmelen, og vind virvler sand i små tornadoer. En eldre mann fortalte meg at vinden har begynt å snu. At dette kan være tegn på at regnet nå er på vei. Men vil det komme, og vil det komme nok?

På et ferskt kart fra NASA som FN-organisasjonen OCHA har publisert kan man se områdene som anslås å være hardest rammet av tørken på Afrikas Horn. De bruneste feltene er de som er hardest rammet de siste tolv ukene (frem til 15. februar) og kartet er blant annet basert på Evaporative Stress Index (ESI) som måler temperaturen på landjorda. I kombinasjon med andre metoder kan man anslå hvor mye vann som fordamper fra landjorda og fra planter, for å prøve å forutsi vær-situasjonen.

– Dette kartet gir viktig informasjon fordi fuktighet og tørke i jordsmonnet påvirker fremtidige temperaturer og vær. Når det er tørt skyter temperaturen lett i været mens en fuktig landjord gir mer moderate temperaturer fordi energien går til å fordampe vann, sier forsker ved Meteorologisk Institutt Rasmus Benestad til Bistandsaktuelt.

Han forklarer at det blir mindre lokal fordampning og mindre luftfuktighet når bakken er tørr. Det betyr færre skyer og mindre regn. Forskeren sier det er vanskelig å kunne si noe konkret om været på Afrikas Horn i tiden fremover.

– I noen deler vil det antageligvis komme noe nedbør denne våren, men i andre områder kan det bli mindre. Men datamaterialet for dette området er ekstremt sparsommelig så det er vanskelig å konkludere, sier Benestad.

Spisset budskap

Det er to regntider i Somalia: vårregn – eller Gu og høst-regn, kalt Deyr. Våren 2016 var det lite regn på Afrikas Horn, mens høsten var katastrofalt tørr. Den somaliske befolkningen venter nå på om Gu-sesongen vil bringe nedbør i månedsskiftet mars-april. For som Famine Early Warning Systems (FEWS) advarte mot i begynnelsen av februar i år: Om regnet ikke kommer, kan hungersnød forventes.

Klimaforskere og humanitære grupper som er del av Fews-nettverket sa da at mer enn 30 millioner mennesker i Øst-Afrika og Jemen risikerer å ikke ha tilgang på nok mat i år. På bakgrunn av varselet gikk syv norske organisasjoner sammen for å advare om faren for sultkatastrofe i Somalia, Sør-Sudan og Jemen.

De påpekte at tørken i flere områder av regionen allerede var et faktum.

– Alle varsellampene blinker. Men hvor mange menneskeliv den ekstreme tørken vil kreve, er avhengig av vår evne og vilje til å reagere raskt. Med dagens varslingssystemer er det ingen grunn til at vi skal vente til vi ser bilder av barn som har omkommet av sult før vi trapper opp hjelpearbeidet, sa generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland da.

Men sult har vært varslet i lang, lang tid – og tross varslingsrutinene, er det nettopp det som nå skjer: FNs nødhjelpssjef har spisset budskapet, og i aviser og på tv kan vi nå se bilder av utsultede barn. Fra nordøstlige Nigeria, Sør-Sudan, Somalia. Og Fra krigsherjede Jemen som er hardest rammet av de fire landene i FNs sult-varsel.

8. Mars 2017: Et geite-kadaver ligger igjen på den golde jorda utenfor byen Bandar Beyla i Puntland. Tørken truer nå folks næringsgrunnlag i store deler av landet og somaliske myndigheter har erklært nasjonal katastrofe. Foto: Ben Curtis / AP / NTB Scanpix

Dette er den verste tørken siden 1974

Alice Ennals, Utviklingsfondet
Copyright 2017 The Associated Press. All rights reserved.
Gjeteren Ahmed Haji har vandret tusenvis av kilometer med geiteflokken sin, som én gang talte 1200 dyr. Hundrevis av geiter har dødd på leting etter vann og beite. Nå frykter han at hele flokken vil dø. Ben Curtis / AP / NTB Scanpix Foto: Ben Curtis
Tolvbarnsmoren Ardo og åttebarnsmoren Rahma forteller at 75 prosent av dyrene i landsbyen Maygaagaha nå er døde. Foto: Alice Ennals / Utviklingsfondet

FNs sult-alarm

  • 20 millioner mennesker i fire land står nå overfor hungersnød. Ifølge FN trengs 38 milliarder kroner for å forhindre katastrofen.
  • I Jemen har 18,8 millioner mennesker behov for akutt matvarehjelp. For syv millioner er situasjonen kritisk. Dette er tre millioner flere enn det FN meldte i januar.
  • I Sør-Sudan trenger over 7,5 millioner mennesker matvarehjelp. Dette er det eneste landet der det foreløpig er erklært hungersnød.
  • I Somalia trenger over halve befolkningen – 6,2 millioner mennesker – humanitærhjelp.
  • Nordøst i Nigeria og rundt Tsjadsjøen har elleve millioner mennesker behov for humanitærhjelp.

Det er tre nivåer for humanitær innsats i FN-systemet. En kategori 3-krise krever en såkalt «system wide» koordinering og utløser også midler fra FNs nødhjelpsfond (CERF) i løpet av de første 72 timene etter at krisen er erklært. Det er nå seks områder/land som har en kategori tre-krise:

  • Syria (og områdene rundt)
  • Irak
  • Jemen
  • Nigeria
  • Områder sør i Afrika
  • Sør-Sudan

Kilder: FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) og Verdens matvareprogram (WFP)

Norsk humanitær bistand i 2017

Vel fem milliarder bistandskroner går til humanitære tiltak i 2017. Blant annet:

  • 350 millioner kroner til FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)
  • 277 millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP)
  • 530 millioner kroner kroner til hhv FNs nødhjelpsfond (380 mill. kroner), FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (70 mill. kroner) og Den internasjonale Røde Kors Komiteen (80 mill. kroner)
  • Regjeringen har lovet 10 milliarder over 4 år til Syria og nabolandene. En stor andel av det humanitære budsjettet vil gå til denne krisen også i 2017.
  • Til øvrige land er det foreløpig er besluttet støtte til Nigeria og områdene rundt Tsjadsjøen (1,6 mrd. over tre år), Somalia (64 mill. kroner) og Sør-Sudan (135 mill. kroner).  

De humanitære midlene fordeles fortløpende gjennom året, og tallene er ikke endelige for 2017: «Det humanitære feltet krever fleksibilitet og mulighet for å kunne gi rask respons når det oppstår akutte kriser i nye områder eller i langvarige krisesituasjoner».

Kilde: Utenriksdepartementet

– Jeg var nylig i Etiopias somaliske region og så den ødeleggende virkningen tørken har på folks liv, deres husdyr og levebrød. Vi må handle nå, og har ingen tid og miste, sier FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien Foto: Mulugeta Ayene / AP / NTB Scanpix
Publisert: 16.03.2017 11:59:21 Sist oppdatert: 16.03.2017 11:59:22