Serengeti Fresh, Arusha, Tanzania. Bilde tatt i 2015.

Bistand virker, og har målbare positive effekter på et fattige lands økonomiske utvikling. Det mener forskere ved FN-universitetet UNU-WIDER. Bildet er fra fabrikken Serengeti Fresh i Arusha i Tanzania, som eies av et selskap der norske Norfund er investor.

Foto: Asle Olav Rønning

– Bistand virker, men ikke 24 timer i døgnet

Bistand gir økonomisk vekst, og denne effekten kan måles. Det sier Finn Tarp ved FN-universitetet UNU-WIDER i Helsinki. Men ikke alt fungerer like godt, og ikke alle økonomer deler hans oppfatning.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 05.04.2018 18.18.13

Den danske økonomiprofessoren og hans nettverk av forskere har endevendt publisert forskning og globale data fra fem tiår med bistand.

Konklusjonen er ikke bare at bistand virker, men at den også bidrar til økning i brutto nasjonalprodukt (BNP) i mottagerlandene. Hvert år bruker verden 1200 milliarder kroner på bistand til fattige land.

Tarp, som onsdag var i Oslo og presenterte resultatene på et åpent møte hos Norad, sier at dette ikke betyr at all bistand fungerer godt overalt.

– Jeg sier ikke at alt fungerer godt 24 timer i døgnet. Det er åpenbart at vi sliter på flere områder, sier han til Bistandsaktuelt.

 

Finner økonomisk gevinst

I det lange løp, og som et gjennomsnitt på tvers av land og kulturer, kan det likevel ifølge Tarp spores en positiv effekt i form av økt økonomisk vekst. Bistandsaktuelt har tidligere rapportert at forskningen ved UNU-WIDER sier at et land som får bistand tilsvarende 10 prosent av BNP kan oppleve ett prosentpoeng økt vekst i BNP. Det er en betydelig effekt over tid.

Økonomisk vekst er nødvendig fordi det gir jobber og inntekt og dessuten økt skatteinngang som kan brukes til helse, utdanning og andre formål.

Tarp og hans kollegaer har også regnet på avkastningen av investeringer i bistand, og mener denne er på nivå med andre offentlige investeringer. Tarp understreker at det er de samlede virkningene av bistand som er det sentrale, ikke om enkeltprosjekter går feil.

– Ingen kritiserer en privat investor for én feilslått enkeltinvestering om den samlede investeringsstrategien fungerer godt, sier professoren, og mener at slik burde man også se på bistand.

Selv har han omfattende erfaring fra forskning og akademisk arbeid i en rekke utviklingsland, blant dem Swaziland, Mosambik, Zimbabwe og Vietnam. Tarp har vært direktør for UNU-WIDER siden 2009 og er også professor i utviklingsøkonomi ved Købehnavns Universitet.

 

– Bistand er som ishockey

Det er en krevende øvelse å isolere effekten av bistand fra alle andre faktorer som påvirker økonomien i et utviklingsland, fra svingninger i råvarepriser til politiske endringer og naturkatastrofer.

– Det er mange ting som skjer samtidig. Det er som å se to ishockeylag spille. Da kan det være så mye som skjer ute på banen at det vanskelig å forstå hvordan det ene laget scorer, sier Tarp.

Han medgir at det også er store utfordringer med dårlige statistiske data i mange utviklingsland. I tillegg kommer det faktum at bistand når alt kommer til alt ikke utgjør mye. I mange land kan bistand typisk utgjøre 25 amerikanske dollar per person per år.

Det kan være nok til å gjøre en forskjell, men siden pengestrømmene ikke er større, kan det også være vanskelig å oppspore den samlede effekten.

 

Bistandskritikere har blitt tause

Debatten har tidligere gått høyt blant samfunnsøkonomer om de økonomiske ringvirkningene av bistand. En rekke økonomer, som zambiske Dombisa Moyo med boka «Dead Aid», nobelprisvinner Angus Deaton og den kjente bistandskritikeren William Easterly har tidligere kommet til motsatt konklusjon av Tarp. Det samme har sentrale, men mindre profilerte eksperter som de tidligere IMF-økonomene Raghuram Rajan og Arvind Subramanian.

Kritikerne har ikke bare ment at bistand ikke gir økonomisk vekst, men at bistand kan være direkte skadelig for et lands utvikling. Det har pekt på faren for at godt styresett undergraves gjennom tilgang på store bistandspenger utenfra, og at bistandspenger kan føre til inflasjon og undergrave landenes økonomiske utvikling ved at eksportvarer blir dyrere.

UNU-WIDERS Finn Tarp mener at denne debatten nå langt på vei er lagt død. Han sier at det siden 2008 ikke er publisert noen større forskningsartikler i anerkjente forskningstidsskrifter som konkluderer med at bistand ikke virker.

Tarp og hans kollegaer har gjennom flere år publisert sine resultater og også gjort underlagsdataene tilgjengelige for alle. Flere av resultatene er samlet her.

– Om bistand har vært så lite effektivt som de hevder, er det interessant å merke seg at ingen har tatt opp utfordringen, sier Tarp til Bistandsaktuelt.

 

Vil ikke avblåse debatten

Norske økonomer er imidlertid ikke enige med Tarp i at debatten er avblåst. Seniorforsker og økonom Magnus Hatlebakk ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) er uenig i at bistand fører til økonomisk vekst.

– Bistand fører til mange gode ting, men ikke nødvendigvis økonomisk vekst, sier Hatlebakk.

Han mener det særlig er i enkelte overgangssituasjoner og i enkelte land at man kan se eksempler på at bistand gir økonomisk vekst, og at dette ikke er et generelt fenomen.

I en rapport presentert i fjor kom da også CMI-forskeren med andre konklusjoner enn de fra Tarp og UNU-WIDER. Se Bistandsaktuelts artikkel. Hatlebakk mener at det er reell uenighet innen økonomifaget om bistandens betydning for økonomisk utvikling.

– Jeg kjenner Finn Tarp godt personlig, men jeg synes det er litt rart at han mener at det ikke er uenighet på dette feltet, sier Hatlebakk.

Han sier at de ulike forskningsmiljøene stort sett jobber med de samme dataene, men at det er de ulike statistiske metodene som brukes som gir ulike resultater.

 

Dårlig datagrunnlag

Heller ikke professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen aksepterer at det er satt to streker under svaret. Han sier at trenden de siste ti åra har gått i retning av at flere forskningsresultater viser positiv effekt av bistand. Det betyr ikke at debatten er avsluttet.

Samtidig advarer han mot at datagrunnlaget i mange land, spesielt i Afrika, kan være for dårlig til å trekke omfattende konklusjoner.

– Vi vil alltid ha hengende over oss at datakvaliteten er dårlig, sier Hagen.

– Jeg håper vi får flere studier av effekter i enkeltland. Det er grunn til å tro at effekten av bistand vil være landspesifikk, sier han.

Hagen peker på at om det er slik at gjennomsnittet er svakt positivt, så kan det også være land der bistanden har spilt en negativ rolle. Det er viktig å trekke lærdom av både det positive og det negative.

Vil ha mer bistand til økonomisk snuoperasjon

Professor Finn Tarp mener at mer bistand til fattige land bør brukes til å støtte opp under det økonomene kaller strukturell endring.

Det vil si at jordbruk og uformell sektor skal avgi arbeidskraft til industriproduksjon og høyproduktive servicenæringer.

«En viktig oppgave for framtidig forskning er å klargjøre hvordan bistand kan hjelpe både lav- og mellominntektsland til å sette fart i strukturell endring i sine økonomier, og dermed skape flere arbeidsplasser i lønnet arbeid og for selvstendig næringsdrivende», skriver Tarp og to av hans kollegaer i en forskningsartikkel.

Tarp sier at det dreier seg som at velstående land kan dele sin kompetanse innen ulike sektorer. Han peker på at Norge har kunnskap innen sektorer som olje og fiskeri som kan brukes i bistand. På samme måte bør finnene bruke sin kunnskap innen skogbruk og svenskene det de kan om industriproduksjon.

På 1960- og 1970-tallet ble det kalt «teknisk assistanse» og besto av at eksperter ble sendt fra Norge og andre land for å bringe kunnskap til land i sør. Tarp vil ikke tilbake til ekspertbistandens tid, men mener overføring av kunnskap er viktig også i dag.

Publisert: 05.04.2018 18.18.13 Sist oppdatert: 05.04.2018 18.18.13