Den lille norsk organisasjonen Deaf Aid har siden 2004 drevet arbeid for døve i Kenya og senere Tanzania. Nå har utro tjenere svindlet organisasjonen for rundt 5 millioner kroner. Det betyr trolig at Deaf Aid går konkurs. Bildet er fra Deaf Aids internatskole i Isinya i Kenya.

Foto: Deaf Aid.

Utro tjenere svindlet norsk organisasjon for millioner

Den norske organisasjon Deaf Aid har blitt svindlet for over 5 millioner kroner i Kenya og Tanzania. Den mistenkte hovedmannen bak svindelen er en tidligere ansatt som hadde en lederstilling og mange år satt i styret i organisasjonen. Trolig har også Deaf Aids lokale regnskapsfører og revisor vært involvert. Organisasjonen må nå trolig legges ned.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 28.06.2018 08.22.47

– Situasjonen som er avdekket er svært alvorlig, sier Marius Mæle til Bistandsaktuelt. Han er styreleder i Deaf Aid, et verv han har hatt i rundt et år. 

Med base i Ål i Hallingdal har Deaf Aid siden 2004 drevet bistandsarbeid rettet inn mot døve barn og unge i Kenya og Tanzania. Organisasjonen har for øyeblikket 23 ansatte i Kenya og driver blant annet en internatskole for døve og grunnskoleundervisning for barn i to slumområder.

Deaf Aid har i stor grad basert seg på frivillig innsats og støtte fra lokalsamfunnet og det lokale næringslivet i Hallingdal. Det er først de siste årene organisasjon har hatt en ansatt i Norge. Fra 2013 til 2016 mottok organisasjonen også 10,8 millioner kroner i tilskudd fra Norad til prosjekter Kenya og Tanzania.

 

– Det økonomiske misligholdet som er avdekket er en katastrofe for Deaf Aid og arbeidet vi driver, sier Marius Mæle som er styreleder i organisasjonen. Han er tydelig på at internkontrollen i den lille organisasjonen har vært for dårlig. Foto: Espen Røst

 

Fattet mistanke 

Men i januar i år begynte ledelsen i Deaf Aid her i Norge å fatte mistanke om at noe var galt. Støtten fra Norad var avsluttet, og Deaf Aid skulle levere en sluttrapport til direktoratet. 

– I forbindelse med sluttgjennomgangen av støtten fra Norad stilte vi en del spørsmål til vår regnskapsfører og revisor i Kenya. Men det var vanskelig å få skikkelige svar og de svarene vi fikk tok mistenkelig lang tid, forteller Mæle. 

Deaf Aid i Norge tok kontakt med Norad og fortalte at de fryktet at noen var galt. Norad engasjerte revisorfirmaet Deloitte til å gjennomføre en spesialrevisjon for å finne ut om det var hold i mistankene. 

 

Knusende revisorrapport 

Revisorfirmaets rapport konkluderte med følgende: 

  • Det er grunnlag for å mistenke en tidligere ansatt i en meget betrodd lederstilling i Kenya for økonomiske misligheter.
  • Det mangler bilag for ca. 90 prosent av midlene som har blitt brukt til å gjennomføre Norad-prosjektene. Men trolig har allikevel 75 prosent av prosjektene som har mottatt støtte fra Norad blitt gjennomført. Prosjektgjennomføringen er i liten grad dokumentert gjennom bilag.
  • Rapporteringen av Deaf Aid Kenyas aktiviteter til Norad har inneholdt feil som ikke er blitt avdekket som følge av mangelfulle kontrollrutiner hos regnskapsfører i Kenya og revisor i både Kenya og Norge.
  • Revisoren til Deaf Aid Kenya, som er kenyansk registrert revisor, har utstedt to forskjellige versjoner av årlig ledelsesrapportering, noe som ifølge Deloitte kan tyde på samarbeid med lokal ansatt i meget betrodd lederstilling i Kenya for å skjule mislighold av midler. 

 

Millionkrav fra Norad 

Basert på rapporten fra Deloitte har Norad stilt krav til Deaf Aid om at om lag 5 millioner kroner av de totalt av de 10,8 millioner kronene Deaf Aid har fått i offentlig støtte skal tilbakebetales til Norad. Dette er penger organisasjonen ikke har, og Deaf Aid kommer derfor trolig til å bli erklært konkurs.  

– Dette er selvfølgelig en katastrofe for organisasjonen. Vedkommende som står bak dette har vært helt sentral i oppbyggingen av Deaf Aid og siden 2005 hatt en lederstilling for arbeidet i Kenya og senere Tanzania. Han har også sittet i styret og nytt stor tillit. Dette rammer oss ekstremt hardt, det er mot alt organisasjonen står for, sier styreleder Mæle.

–  Deaf Aid har hatt årlige inntekter på 4-5 millioner kroner og i løpet av 3-4 år klarer en eller flere ansatte å lure unna over 5 millioner kroner. Hvordan i all verden kunne dette skje? 

– Vi har hatt for dårlig internkontroll, det er det ingen tvil om. Deaf Aid er en liten organisasjon og hovedpersonen som er mistenkt for å stå bak dette hadde som sagt stor tillit. Og vi hadde dessverre ikke gode nok kontrollrutiner. Vi stolte også for mye på at både regnskapsfører og revisor der nede var offentlig godkjent.  

–  I hvilken grad har misligholdet gått ut over barna og ungdommen dere jobber med? 

–  Deloitte peker jo på at 75 prosent av prosjektene som har mottatt Norad-støtte er gjennomført. Vi driver jo også annet arbeid som ikke er støttet av Norad. Så mye bra arbeid er gjort, men det er en stor sum som er misbrukt og det har selvfølgelig rammet arbeidet vårt.  

Er det slik at aktivitet og tiltak som har vært oppført i regnskapet ikke har vært gjennomført?  

– Ja, vi vet blant annet at møter, workshops og en del research som skulle legge grunnlag for videre arbeid ikke har blitt gjort. Selv om utgiftene til dette har blitt oppført i regnskapet. 

 – Er det grunn til å tro at han som er mistenkt for å være hovedmannen bak dette har lurt til seg penger i alle årene han har jobbet for Deaf Aid? 

 –  Det er selvsagt noe vi har spurt oss om også. Men vi har ikke informasjon som viser at penger er misbrukt før 2013. 

 

Pengene trolig tapt 

Mæle sier Deaf Aid vi forfølge saken så lang det er mulig. De vil trolig politianmelde regnskapsføreren i Kenya, revisoren organisasjonen brukte lokalt samt mannen som i en årrekke både satt i styret og hadde en lederstilling i organisasjonen. Han er nå flyttet til hjemlandet Togo og svarer ikke på henvendelser fra Deaf Aid i Norge. Mæle er ikke særlig optimistisk med tanke på å få de misligholdte pengene tilbake.  

– Vi har ikke ressurser til å følge opp dette der nede så jeg har ikke stor tro på at vi får betydelige summer tilbake, sier han.

Norad: Skyldes sviktende kontrollrutiner 

  Sviktende kontrollrutiner hos Deaf Aid er årsaken til at denne svindelen lot seg gjennomføre. Samtidig må nok Norad også se på egne rutiner. Dette kunne nok vært oppdaget før, sier Svend T. Skjønsberg som er leder av Varslingsteamet i Norad.

Han forteller at kritisk gjennomgang av de reviderte regnskapene fra Deaf Aid for tidligere år raskt viste at det var flere ting som ikke stemte.

  Det var mye som fikk varsellampene til å lyse rødt, blant annet formelle feil i oppsett og summeringsfeil. De som stod bak har blant annet lurt unna 900.000 kroner ved å bruke feil valutakurser i regnskapet. Dette er konkrete forhold som burde vært oppdaget.

  Norad hadde altså fått regnskapene, men feilene ble ikke oppdaget før Varslingsteamet så nøyere på det?

  Det stemmer. Vi fikk et tips som førte til gjennomgang av allerede innsendt materiale. Uregelmessigheter og feil er ofte varsler om at noe er galt. Generelt bør alle som forvalter bistand være mer kritisk, og forvaltningen må benytte ulike metoder for å avdekke korrupsjon og andre misligheter. Det er ingen grunn til å betrakte et regnskap med «ren» revisjonsberetning som garanti for at alt er i orden. Bare 3-4 prosent av økonomiske misligheter oppdages ved vanlig revisjon av regnskaper. Norad har nå ansatt flere økonomer med ansvar blant annet for å bistå saksbehandlerne med å lese regnskapsrapporter.

I følge Skjønsberg er det uvanlig at Norad krever tilbake nesten halvparten av pengene en organisasjon har fått tildelt. Det er også uvanlig at så mye som 90 prosent av bilagene i regnskapet mangler.

  Det er veldig grovt, og et klart kontraktsbrudd. Men det er ikke uvanlig at utro tjenere fjerner eller ødelegger dokumentasjon som ville kunne avsløre dem.

 – Er det slått fast hvem som er skyldige?

Mislighetene er utført i Kenya, og mye peker mot et samarbeid mellom en sentralt ansatte der og revisor i Kenya. Det er ikke noe som tyder på at noen i Norge har gjort noe ulovlig, men Norad forholder seg til sin avtalepartner som må stå til ansvar for svikten i internkontroll og underslagene i Kenya. 

Norad har stilt et krav på rundt 5 millioner kroner til Deaf Aid og det kravet kommer til å bli fulgt opp.

 Vi er pålagt å kreve pengene tilbake. Det kan synes hardt om det betyr at avtalepartneren går konkurs. Men det er altså en konsekvens av avtalen de har inngått, og norske myndigheters krav til nulltoleranse i bistanden sier Skjønsberg.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Marit B. Kolstadbråten er grunnlegger og ildsjelen bak Deaf Aid. I en årrekke har hun, med sterk støtte fra lokalsamfunnet i Ål i Hallingdal, jobbet med å hjelpe døve barn og unge i Kenya og Tanzania. Kolstadbråten sier hun hun er knust over svindelen organisasjonen har blitt utsatt for, men at hun prøver å se fremover. Foto: Espen Røst.

Knust, men gir seg ikke 

 

Marit B. Kolstadbråten er grunnleggeren og ildsjelen bak Deaf Aid. Hun har jobbet med døve hele livet og etter et besøk i Kenya i 2002 begynte hun å jobbe frivillig for å hjelpe døve barn og unge i Kenya. I 2004 etablerte hun Deaf Aid sammen med mannen som nå er hovedmistenkt for misligholdet av rundt 5 millioner kroner. Hun har i over ti år brukt all sin tid på Deaf Aid og legger ikke skjul på at saken er en enorm belastning.

– Jeg er knust og tenker enormt mye på barna og de unge, de misbrukte pengene skulle jo gå til dem og deres familier. Jeg har vært for godtroende og vi har ikke hatt god nok kontroll. Det tar jeg ansvaret for, sier hun.  Kolstadbråten, som er utdannet døvetolk, legger ikke skjul på at hun føler seg sviktet av mannen som er mistenkt for å være hovedansvarlig for misligholdet av penger.

– Det er et voldsomt svik. Å bli sviktet på denne måten av en som var med på å stifte Deaf Aid, som har vært med på å bygge organisasjonen og som har sittet i styret, det er utilgivelig, sier hun.  

– Men burde du ikke fattet mistanke før?

– Jo, jeg har vært for godtroende, hatt for mye tillitt. Vi burde oppdaget det før.

Deaf Aid har hatt stor støtte lokalt i Ål og i Hallingdal. Skoler og lokal næringsliv har støttet opp om organisasjonens arbeid. Deaf Aid har også fått gode inntekter fra sin egen bruktbutikk som i all hovedsak har vært drevet av frivillige.

–   Folk i Ål og Hallingdal har vært helt enestående i alle år og vi har fått enorm støtte. Det er veldig, veldig tung for meg å tenke på den tilliten jeg og organisasjonen har fått. Det som har skjedd nå er mot alt Deaf Aid står for. Det har vært og er veldig tungt, sier hun.

Men samtidig som Kolstadbråten er svært preget av svindelen organisasjonen er blitt utsatt for så har hun ikke tenkt å gi seg. Hun innser at Deaf Aid trolig kommer til å bli slått konkurs, men sier hun vil gjøre alt hun kan for at arbeidet organisasjonen gjør kan fortsette. 

– Vi har holdt på siden 2004 og hjulpet over 8000 barn og unge med skolegang. Vi har gjennomført tusenvis av hørselstester, kurset foreldre og pårørende, og gjennomført utallige tiltak for å bedre livsgrunnlaget til disse barna. I tillegg har Deaf Aid bygget og drifter en internatskole for døve barn og har også før- og grunnskoleundervisning for døve i to slumområder. Jeg håper inderlig at dette arbeidet kan videreføres i en eller annen form. Vi kan ikke gi oss nå, sier hun.

Publisert: 28.06.2018 08.22.46 Sist oppdatert: 28.06.2018 08.22.47

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.