BJØRN H STUEDAL  Klima- og miljødepartementet, Klima- og miljøminister.Ola Elve

– Etter to år med økende avskoging var Brasils innsats i 2017 oppmuntrende: Avskogingen falt 12 prosent fra skogåret 2016, og lå 64 prosent under det tiårige gjennomsnittet før Brasil satte i gang skogreformer i 2004, sier Ola Elvestuen (V). Klima- og miljøministeren er mer bekymret for de foreløpige avskogingstallene for 2018. Foto: Bjørn H. Stuedal / KLD

«Bekymret» av dystre regnskogtall

Avskogingen i Norges viktigste samarbeidsland har ikke vært så stor siden oppstarten av den norske regnskogsatsingen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) skryter likevel av den brasilianske jordbrukssektorens bidrag til redusert avskoging i Amazonas.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 05.12.2018 08.28.33

I skogåret 2018 ble nær 8000 kvadratkilometer regnskog fullstendig rasert i brasiliansk Amazonas. Tallene fra det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE) indikerer at avskogingen er den høyeste på ti år.

Tallene, som Bistandsaktuelt omtalte sist uke, er ikke endelige – og vil bekreftes på nyåret. Først da vil Norges utbetalinger for 2018 fastsettes, men de foreløpige tallene ligger høyere enn for 2016, da det også var en økning i avskogingen.

Den gang ble de norske utbetalingene til Brasil redusert til 350 millioner kroner.

Dette var en kraftig reduksjon fra tidligere år, der bidragene ifølge klima- og miljødepartementet i snitt har ligget på 925 millioner kroner årlig.

Norge har brukt om lag 23 milliarder kroner på skogbevaring i utviklingsland de ti siste årene, og Brasil har vært den klart største mottageren. Pengene er overført Amazonasfondet som finansierer prosjekter for å redusere avskoging.

 

KLD i pressemelding: «Bekymret»

Bistandsaktuelt har spurt om et intervju – og også oversendt våre spørsmål – til klima- og miljøministeren, øvrig politisk ledelse eller ledelsen i Klima- og skoginitiativet. Departementet har ikke ønsket å svare på spørsmålene, men i går kom en pressemelding som kommenterer de nye avskogingstallene.

Der heter det at de foreløpige tallene som tilsvarer en økning på 13,7 prosent i avskogingen fra 2017 bekymrer.

Bistandsaktuelt omtalte sist uke også en rapport fra NYDF Assessment Partners. Evalueringsrapporten av The New York Declaration on Forests (NYDF) hevder «vill vest» i mange land bidrar til økt avskoging.

Gjennom NYDF-erklæringen lovet en lang rekke aktører å bidra til å stoppe handel med blant annet soya, palmeolje, tømmer, biff og gull – med mindre det kunne fastslås at disse varene ikke bidro til avskoging eller blodig konflikt. Rapporten gir innsikt i de bakenforliggende årsakene til at en rekke initiativer fortsatt ikke har klart å stagge avskogingen i noen av verdens mest sårbare økosystemer.

Rob Bailey er forskningsdirektør for energi, miljø og ressursforvaltning ved Chatham House – og en av rapportforfatterne. Han mener smutthull i mange lands lover er et enormt problem.

– Det er huller i lovgivningen man kan kjøre en lastebil full av regnskogtømmer gjennom. Altfor ofte driver jordbrukssektoren sin virksomhet på kanten av loven. Om målsetningen er å stoppe avskogingen, må vi takle etterspørselen etter varer som bidrar til avskoging. Det kan skape et politisk rom for reformer som gjør skograsering til en risky business, sa forskningsdirektøren i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

Overfor Bistandsaktuelt uttrykte Bailey at Norge – som en vesentlig bidragsyter til regnskogbevaring – er godt posisjonert for å legge et press på skoglandene. Men den ferske pressemeldingen fra departementet tyder ikke på at klima- og miljøminister Elvestuen deler Baileys perspektiver på jordbrukssektoren i Brasil:

– Det er veldig positivt at stadig større deler av det brasilianske næringslivet, og særlig jordbrukssektoren, bidrar i innsatsen mot avskoging i Amazonas, sier Elvestuen og fremhever at han ser fram til å diskutere Brasils videre planer og det brasiliansk-norske samarbeidet med den nye regjeringen.

I et historisk perspektiv er avskogingen i brasiliansk Amazonas fremdeles lav. Avskogingen i 2016 er omkring 60 prosent lavere enn i tiåret 1996-2005. I denne perioden forsvant 19 500 kvadratkilometer regnskog hvert år, men Brasils nyvalgte president Jair Bolonaro har uttrykt at han har lite til overs for regnskogbevaring.

De ferske skogtallene fra landets myndigheter ble møtt med forferdelse av en rekke aktører som forventer en ytterligere forverring når Jair Bolsonaro tiltrer som president. Regnskogfondets leder Øyvind Eggen uttalte sist uke at det nå blir viktigere enn noen gang at næringslivet krever at Brasil holder sine forpliktelser.

Ofte har internasjonal kritikk påvirket brasiliansk politikk, men det er ikke sikkert at dette er det mest effektive virkemiddelet i dagens situasjon, mener han.

 

Utbetaler 600 millioner kroner

I valgkampen varslet Bolsonaro nemlig at han ville slå sammen miljø- og landbruksdepartementet. Det er ikke sikkert dét blir en realitet, men han har også flagget at han vil legge til rette for mer landbruk, veibygging, atomkraft og annen næringsvirksomhet i Amazonas.

– Mange høytstående personer i Bolsonaros team er nasjonalistisk orientert og ser med mistro på utenlandsk innblanding i det de oppfatter som indre brasilianske anliggender. Det kan tenkes at det mest konstruktive kan være å se bort fra en del av valgkamp-retorikken, og forvente at Brasil vil stå ved sine forpliktelser til å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020, sa Eggen.

Ingen vet hva Bolsonaros valgkampretorikk konkret betyr, men i pressemeldingen fra KLD fremheves det likevel at man fra norsk side «håper og tror at Brasil igjen vil vise verden at de kan redusere avskogingen samtidig øke produktiviteten i brasiliansk landbruk på en bærekraftig måte».

Fra departementet heter det også at Norge nå har besluttet å «utbetale 600 millioner kroner til Brasil for reduserte utslipp fra avskoging i Amazonas i 2017». Tallene departementet her henviser til er altså tallene for «skogåret 2017» (august 2016-juli 2017; journ.anm), og klima- og miljøministeren mener det er «oppmuntrende at Brasil hadde en nedgang i avskogingen i Amazonas i 2017, tross økonomiske vanskelige tider». Elvestuen fremhever i pressemeldingen at Brasil har oppnådd svært gode resultater i Amazonas det siste tiåret.

Ifølge departementet har skoglandet Brasil spart atmosfæren for utslipp på mer enn 4,5 milliarder tonn CO2, eller nesten 100 ganger Norges årlige utslipp. Elvestuen er optimistisk for et videre samarbeid:

– Brasils resultater i form av redusert avskoging er et av de største klimatiltakene noensinne. Norge vil fortsette sin støtte til Amazonfondet, i samsvar med fondets regler og vår felles intensjonsavtale fra klimatoppmøtet i Paris. Vi ser fram til å diskutere veien videre med den nye brasilianske regjeringen, sier han.

Avskoging i Amazonas (oppgitt i antall kvadratkilometer)

  • 2004: 27 772
  • 2005: 19 014
  • 2006: 14 286
  • 2007: 11 651
  • 2008: 12 911
  • 2009: 7 464
  • 2010: 7 000
  • 2011: 6 418
  • 2012: 4 571
  • 2013: 5 891
  • 2014: 5 012
  • 2015: 6 207
  • 2016: 7 893
  • 2017: 6 947
  • 2018: 7900 (foreløpige tall)

Kilder: INPE og Regnskogfondet

Slik beregnes den årlige utbetalingen til Brasil:

  • Brasil rapporterer årlige reduserte utslipp fra avskoging i Amazonas i forhold til et «skogår». Et skogår begynner 1. august og slutter 31. juli påfølgende år.
  • Brasil legger fram et foreløpig avskogingstall fra et skogår i slutten av kalenderåret. Deretter skal tallene kvalitetssikres grundig før Norge kan foreta noen utbetaling.
  • Først bekreftes eller justeres tallet av brasilianske myndigheter. Avskogingen for hvert skogår sammenliknes med et referansenivå for å fastsette resultatet som er oppnådd.
  • Referansenivået regnes ut som et tiårs gjennomsnitt av tidligere årlige avskoginger som oppdateres hvert femte år. Avskogingstallet og oppnådde resultater kontrolleres deretter av en uavhengig ekspertgruppe i løpet av påfølgende høst.
  • Først etter denne kontrollprosessen bestemmes størrelsen på den norske utbetalingen. Denne tilnærmingen ble utformet og bestemt av Brasils regjering som en del av etableringen av det brasilianske Amazonasfondet i 2008.

    Resultat = Brasils avskoging sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i en tiårsperiode (referansenivået). Dette er gjennomsnittlig avskoging for de tre siste referanseperiodene:

1996-2005: 19.625 km2

2001-2010: 16.531 km2

2006-2015: 8.141 km2

Kilder: Klima- og miljødepartementet og Regnskogfondet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.12.2018 08.28.32 Sist oppdatert: 05.12.2018 08.28.33