Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) avduket i går «Frosken Norge» i Oslo. Innstallasjonen – som er satt opp ved Rådhusplassen i forbindelse med konferansen Oslo Tropical Forest Forum – er inspirert av arten Norvegicorum som er navngitt for å hedre norsk regnskoginnsats i Tanzania. Til de fremmøtte skolebarna forklarte ministeren hvorfor det er viktig at Norge bidrar til å redde regnskog i utviklingsland. Her sammen med bl.a Newton-programleder Stian Sandø og Oslo-ordfører Marianne Borgen. Foto: Espen Røst

«Dette er de 10 viktigste resultatene» – etter 10 år med et norsk regnskoginitiativ

Etter hard kritikk mot norsk skogsatsing svarer Klima- og miljødepartementet med egen ti-på-topp-liste. Norge har brukt vel 23 milliarder kroner på å redde tropisk skog i utviklingsland. –Gitt utgangspunktet er resultatene imponerende, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Av Espen Røst Sist oppdatert: 26.06.2018 09.36.45

Bistandsaktuelt har spurt klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) hva han tenker om kritikken fra Riksrevisjonen – og en rekke regnskog-kjennere – etter ti år med norsk innsats for å bevare regnskog i utviklingsland. Vurderingene gis før den internasjonale konferansen Tropical Forest Forum arrangeres i Oslo denne uken.

– Departementet er uenig i deler av kritikken. Riksrevisjonens rapport gir nyttig innsikt, men den er ikke noe argument mot selve skogsatsingen – for den gir gode resultater, sier Elvestuen som forsikrer at rapporten vil bli lest nøye.

– Rapporten hevder det er mangelfulle partnervurderinger?

– Med så mange og ulike land vi jobber med, vil det være steder hvor det kunne vært gjort en bedre jobb, men i det store og det hele mener jeg det gjøres grundige vurderinger av partnere. Jeg oppfatter også at det Riksrevisjonen peker på er enkelteksempler. Å si at dette er et generelt problem er å dra det for langt.

 

– Ikke korrekt

Elvestuen avviser at det finnes et for sterkt politisk press for å bruke skogpenger, slik at forvaltningen ikke har kapasitet til å gjøre en god nok jobb.

– Jeg mener vi har den tålmodigheten vi trenger. Å stoppe avskogingen er både vanskelig og tar tid. Styrken i satsingen er nettopp at det ikke vil skje utbetalinger før vi har fått bekreftet resultater i samarbeidslandene. Jeg tror det er mye annen støtte Norge gir, som ikke har de samme krav til verifiserbare resultater, og jeg tror vi må være åpne for at dette er et krevende arbeid,  sier klima- og miljøministeren.

– Det kan godt være at dette arbeidet har vist seg vanskeligere enn det de som satte i gang skogprosjektet tenkte. Men gitt utgangspunktet, er resultatene imponerende, fremholder han. 

Bistandsaktuelt har forelagt ministeren deler av kritikken fra flere forskere og kjennere. Det er viktig å få frem ulike perspektiver «slik at vi kan lære og bli bedre», sier Elvestuen. Han hevder samtidig at «flere av påstandene ikke er korrekte».

Det er likevel bare én av kritikerne han ønsker å imøtegå påstandene til: De fra Rainforest Foundations UKs leder Simon Counsell om at avskogingen i Amazonas nesten ikke er redusert etter at Norge startet samarbeidet med Brasil.

– Det er anerkjent gjennom FNs klimakonvensjon at reduksjoner i avskoging måles relativt til et referansenivå basert på gjennomsnittet av flere års avskoging. I Brasil er det etablert et ti års referansenivå, som flyttes fram hvert femte år slik at systemet stadig strammes til, forklarer Elvestuen. 

– Relativt til dette referansenivået er utslippsreduksjonene siden Norge og Brasil inngikk sitt partnerskap og frem til 2016 på drøye fire milliarder tonn CO2, eller godt over 70 ganger Norges årlige utslipp.

 

Tilsvarende Østfold fylke

Ifølge tall fra klima- og miljødepartementet har Brasil redusert avskogingen med tilsammen vel 76 000 kvadratkilometer for perioden fra skogåret 2009 til og med skogåret 2017, målt opp mot et gjennomsnittlig referansenivå.

I denne perioden har Norge betalt Brasil for vel 220 millioner tonn CO2 (skogåret 2017, er ennå ikke utbetalt; journ.anm). Dette er for redusert avskoging av 4 558 kvadratkilometer – tilsvarende et område på størrelse med Østfold fylke – eller rundt seks prosent av den totale reduserte avskogingen. For disse resultatene har Norge overført vel 7,5 milliarder kroner til Brasil siden 2008. 

Klima- og miljøministeren avviser bestemt Counsells perspektiver og metodiske tilnærming til redusert avskoging i Brasil. Likevel åpner han for å argumentere med utgangspunkt i Counsells ståsted.

– Dersom vi likevel tar utgangspunkt i et enkeltår, slik Counsell ønsker, er skogåret 2007-2008 det eneste rimelige utgangspunktet. Dette var året før partnerskapet ble inngått. Da er utslippsreduksjonene (til Brasil; journ.anm) frem til 2017 på nesten tre milliarder tonn CO2, eller drøye femti ganger Norges årlige utslipp. Jeg mener dette er gode resultater, sier Elvestuen.

– Når det gjelder øvrig kritikk mot prosjektet så har jeg redegjort grundig for det i mitt svar til Riksrevisjonen.

Dét faktum at skogsatsingen er krevende, «er ikke er et argument for å avbryte satsingen», fremholder klima- og miljøministeren nok en gang:

– Uten at vi finner bedre metoder for å ivareta regnskogen er det umulig å løse både klimaproblemet og problemer knyttet til tap av naturmangfold, og her går Norge foran i samarbeid med skoglandene. Jeg er opptatt av at vi må lære for å oppnå enda bedre resultater, og både riksrevisjonens rapport og andre innspill er her nyttig.

Dette er klima- og miljødepartementets egen ti-på-topp-liste over de viktigste resultatene etter ti år med regnskogsatsing:

1: Brasil alene har kuttet 70 år med norske utslipp i Amazonas siden 2008. Norske betalinger har bidratt direkte til dette, blant annet gjennom opprettelsen av 95 urfolksterritorier. Områdene befolket av «skogens beste voktere» er på 700 000 kvadratkilometer, eller nesten to ganger størrelsen på Fastlands-Norge.

2: Indonesia gjennomfører en omfattende reform som kan bidra til massive utslippsreduksjoner. I 2011 innførte landets myndigheter et moratorium mot hogst og utvinningsvirksomhet i primærskog og torvmyr på et område nesten dobbelt så stort som Norge. 18 urfolksgrupper har fått rett til sitt land etter vedtak i grunnlovsdomstolen i 2013.

3: Colombia har gitt formell beskyttelse til mesteparten av skogen. Landbruk tillates kun på områder som ikke var skog i 2010. Verneområder dekker nå nær Norges areal. Urfolk har vunnet frem med rett til selvstyre på linje med kommuner. Militæret settes inn i miljøkampen.

4: Urfolks rettigheter er styrket – både lokalt og globalt. Norge har vært en sterk global pådriver for urfolks rettigheter. Vi ser gjennombrudd i mange av våre samarbeidsland på krav som urfolk har kjempet for i årtier, og de har fått en viktig stemme i klimaforhandlingene.

5: Satellitt-overvåkning av alle verdens skoger. Takket være norske investeringer kan hvem som helst i hele verden få varsel om hvor avskoging skjer gjennom Global Forest Watch.

6: Privat næringsliv har snudd fra motstand til sterk støtte til skogbevaring. Mesteparten av avskogingen skyldes produksjon av råvarer som soya, palmeolje, storfekjøtt og papir. Gigantiske multinasjonale selskaper har mål om å fjerne avskoging fra sin produksjon.

7: Norge støtter en internasjonal storoffensiv mot skogkriminalitet gjennom blant annet Interpol. Skogkrimininalitet er i verdi blant verdens fire mest lønnsomme ulovlige geskjefter. Støtten har bidratt til arrestasjoner og beslag av tømmerlaster verd titalls millioner dollar.

8: Avskoging er blitt en sentral del av Paris-avtalen.

9: Bevaring av tropisk skog er stadig mer akseptert som en forutsetning for økonomisk vekst. Dette har skjedd gjennom flere norskfinansierte satsninger.

10: «Til tross for viktige norske bidrag over 10 år, er avskogingen fortsatt alarmerende høy mange steder, og skogsaken er fortsatt underfokusert og underfinansiert globalt sett. Men ønsker vi en bærekraftig fremtid for planeten, må tropisk avskoging stoppes og reverseres, og ti år med klima- og skogsatsingen har vist at det nytter».

Publisert: 26.06.2018 09.36.44 Sist oppdatert: 26.06.2018 09.36.45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.