Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed har skapt et nytt håp til Afrikas Horn. Foto: Reuters / NTB scanpix

Etiopias og Afrikas nye stjerne

Sjelden har et maktskifte brakt så mye positiv endring på så kort tid som da Etiopia fikk ny leder i april i år. Men i all viraken finnes det også bekymring. – Når en sterkt undertrykkende stat åpner opp, vil gamle konflikter komme til overflaten, advarer professor Kjetil Tronvoll.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 10.09.2018 07.46.29

Den nye statsministeren Abiy Ahmed Ali har en oppsiktsvekkende merittliste etter sine første fire måneder i statsministerstolen:

  • Fredsavtale med Eritrea.
  • Opprørsgrupper er invitert hjem.
  • Religiøs forsoning.
  • Patriarken som levde i eksil har kommet hjem.
  • Unntakstilstanden er opphevet.
  • Tusenvis av politiske fanger er sluppet fri.
  • Statseide selskaper skal delprivatiseres.
  • Det er lovet flerpartivalg.

 

Fredsarbeid i ekspressfart

«Fred og forsoning,» er den 42-årige statsministerens store slagord.

I løpet av juni og juli har Etiopias nye regjering framforhandlet og undertegnet en fredsavtale med nabofienden i nord, Eritrea. Samtidig er tre etnisk baserte væpnede frigjøringsbevegelser ikke lenger betraktet som «terrorgrupper», og er ønsket velkommen tilbake i Etiopia for å drive vanlig politisk arbeid framover.

«Proxy-krigføringen», der Etiopia støttet eritreiske opprørsbevegelser og Eritrea støttet etiopiske, er avsluttet, noe som allerede har fått positive regionale virkninger: Deriblant er Eritreas forhold til Somalia bedret og landene har nylig gjenopprettet diplomatiske forbindelser.

Etiopia, et land som består av ni etnisk-baserte regioner, har siden 1991 vært styrt av regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), hvor Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har vært den dominerende kraft fram til tidligere i år.

Da Abiy overtok som statsminister i april, ble han samtidig Afrikas yngste regjeringssjef. For første gang har en person fra den største folkegruppen i Etiopia, oromoene, fått en så sentral maktposisjon. Abiy var tidligere en av lederne av Oromo Peoples Democratic Organization, en av partnerne i EPRDFs regjeringskoalisjon.

 

Hvem er Abiy Ahmed?

– Abiy er både nykommer og old-timer. Han er ung, men har lang fartstid i politikken, forteller Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høgskole og forfatter av flere bøker om Etiopia og Eritrea.

Allerede som 12-13 åring, på tampen av den marxistiske militærjuntaen Dergen, engasjerte Abiy seg i EPRDF. Hans bror var blitt drept av Dergen og han ble med i de siste månedene av opprøret.

Kort tid etter maktovertagelsen gikk han inn i militæret. Han ble sendt som offiser til Rwanda som del av Etiopias bidrag til FN-styrken.

– Etterpå fortsatte han sin militære karriere og ble medansvarlig for etableringen av elektronisk etterretning (INSA) i Etiopia. Under Etiopia-Eritrea-krigen (1998-2000) ledet Abiy en liten etterretningsgruppe i grenseområdet for å identifisere eritreiske posisjoner. Han var stasjonert i Tigray-provinsen i tre år og lærte seg tigrinja, sier Tronvoll.

– Etter å ha dimittert fra hæren meldte han seg inn i partiet Oromo Peoples Democratic Organization (OPDO), ble politiker på heltid og ble valgt inn i parlamentet. Han steg i gradene i partiet og ble etter hvert utnevnt som minister for vitenskap og teknologi. Da uroen begynte i landet for to år siden, var han med og reposisjonerte OPDO som en maktpolitisk brekkstang internt i regjeringskoalisjonen. Det finnes sterke indisier på at OPDO-ledelsen til en viss grad koordinerte seg med protestbevegelsen, mot sitt eget parti. De fikk da mer makt i EPRDF i forhold til TPLF som tidligere hadde dominert partiet.

Lemma Merersa, presidenten i delstaten Oromia, er en nær alliert av den nye statsminister, ifølge Tronvoll. Han mener at «Team Lemma» spilte en viktig rolle i Abiys maktovertagelse.

 

Pastor i egen kirke

– Hva kjennetegner hans måte å jobbe på?

– Abiy personifiserer Etiopias kompleksitet. Han er født inn i en muslimsk familie. Faren var muslim, men han har selv konvertert til evangelisk kristendom. Han er pastor i sin egen kirke. Det preger hans måte å tale på. Hans mor er amhara, og han er selv gift med en ikke-oromo-kvinne – og snakker de tre hovedspråkene i landet. I tillegg til den militære utdanningen har Abiy tatt en doktorgrad i freds- og sikkerhetsstudier med utgangspunkt i fred og forsoning i en religiøs konflikt, sier Tronvoll.

Professoren mener at Abiys popularitet delvis skyldes han egen livshistorie. Den har elementer som mange etiopiere deler og kan relatere seg til.

Som statsminister bruker han dessuten en retorikk som er noe helt nytt i Etiopia.

 

Oromoene har styrket seg

– Hva slags grep tok Abiy for å sikre makten og fremme sin politikk?

– Det er en viss motsetning mellom hans forsonende retorikk og det han gjorde da han kom til makten. Det var ikke enstemmighet i EPRDF om at det var Abiy som skulle ta over som statsminister. Det var et splittet råd som valgte ham, mens den TPLF-støttede kandidaten fra sør-regionen tapte. Abiy måtte derfor trygge sin makt ved å ta noen grep, og det har han fortsatt med fram til i dag. Oromoene har nå kontroll over de meste sentrale departementer. Amharene har også fått noe. Det eneste TPLF beholdt av viktige poster var finansministeren. Dette innebærer at den tidligere TPLF-dominansen i regjeringen nå er helt borte.

– I tillegg kastet han både forsvarssjefen og etterretningssjefen. Det skjedde raskere enn alle hadde trodd. Begge var symboler på den gamle garden av frigjøringssoldater og TPLFs kontroll over staten. Den nye forsvarsjefen er fra Tigray, men er mindre politisk, og den nye etterretningssjefen er amhara. Abiy kastet også sentrale ledere med militær bakgrunn fra statskontrollerte selskaper. Det ble også omrokkeringer i byråkratiet på høyeste nivå. Abiys støttespillere har kommet inn.

 

Motreaksjoner vil komme

– Hvem er hans fiender?

– Spørsmålet er hvor smart det er av ham å dytte hele den gamle eliten ut i kulda. Vi ser tendenser til motreaksjoner. Selv om det er EPRDF som fortsatt regjerer, så kan man si at det gamle partiet er død. Den nye ideologien med privatisering av statlig sektor, og fjerning av prinsippene om demokratisk sentralisme og «revolusjonært demokrati» er ikke noe som er blitt vedtatt av EPRDF. Det er noe Abiy og hans folk har bestemt, og det liker ikke TPLF-folkene. Det er nå usikkert hva som vil skje på EPRDF-kongressen i september, om den i det hele tatt vil bli avholdt.

– Frykten i den tigreanske befolkningen er økende. De ser at makten deres blir mindre. De opplever at de som folk får skylda for å ha vært undertrykkere og for å ha tjent på TPLFs hegemoni. Noe som ikke er riktig. Folk flytter tilbake til Tigray. Det er en småskala etnisk rensning vi ser i Oromia, Amhara og Sør-regionen. Så nå er det snakk om at TPLF bør bryte med EPRDF og gå i opposisjon og konsentrere seg om å bygge Tigray, sier Tronvoll.

Han ser tendenser til at unge intellektuelle og politiske aktivister både i Tigray, Oromia og Amhara blir mer etniske nasjonalister. Dette vil det være en utfordring for føderalregjeringen å balansere, særlig oromonasjonalismen i sin midte.

 

Konflikter vil oppstå

– I skyggen av alt det positive framtrer helt nye politiske konstellasjoner. På kort sikt kan dette skape stor grad av uro. På lengre sikt er det bra at frigjøringsbevegelsen EPRDFs tanke om å «ha rett til å styre landet» blir brutt. Det er en skjør overgangsprosess. Når en sterkt undertrykkende stat åpner opp, så kommer gamle konflikter også til overflaten igjen.

Konflikten mellom Gedeo- og Gujji-folkene i sør-Etiopia er ett eksempel. Konflikten har ført til 800 000 internt fordrevne – bare siden Abiy kom til makten.

– Kaoset og den etniske rensingen i flere områder har også et potensial til å gjøre reformene veldig vanskelige. Ifølge de siste FN-tallene er det 2,4 millioner internt fordrevne som følge av konflikt i Etiopia – det er et svært høyt tall.

– Hva er det mest positive i det som har skjedd dette året?

– Det er skapt et nytt samhold og framtidshåp i Etiopia. Den nye retorikken dreier seg om forsoning, om fred. Sivilsamfunnet og politisk opposisjon blir nå sett på som relevante og nødvendige aktører i Etiopia framover. Opposisjonspolitikere er blitt legitimert. Abiy har ønsket å forsone seg med eksilpartier. Grupper som tidligere ble kalt «terrorister» har lagt ned sine våpen og er blitt invitert hjem. Etiopiere i eksil ønskes velkommen tilbake.

– Abiy har sagt at det skal være flerparti- og rettferdige valg. Den store testen på om han virkelig vil reformere Etiopia, er prosessen fram mot valget i 2020. Enn så lenge er det gjort lite for å reformere valgsystemet.

Tronvoll mener statsministeren nå rir på en populistisk bølge.

– Jeg tviler på han vil klare å surfe på den fram til 2020 – det er allerede så mange motbølger. Derfor er igangsettelsen av institusjonelle reformer svært viktig. Det må mer til enn bare forsonende retorikk, sier Tronvoll.

 

Innrømmet statlige drap

Han påpeker at utspill som kan virke positive i første omgang kan ha en negativ slagside, og viser til at Abiy sto på talerstolen i parlamentet og innrømmet at EPRDFs myndighetsapparat, som han har vært en del av, har drevet massiv, systematisk og vedvarende tortur og drap.

– Abiy innrømmet at hans parti har begått forbrytelser mot menneskeheten gjennom 20 år. Men i neste setning sier han at det må glemmes, vi må se framover. Er det så enkelt, spør Tronvoll.

Etiopia-eksperten tror at alle de tusener som er sluppet ut av fengsel eller som har mistet sine kjære vil ha noe mer.

– Det er behov for en sannhetskommisjon for å få en innrømmelse av skyld og en tilgivelse. Mulige strafferettslige konsekvenser bør også utredes mot de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene som har blitt utført under EPRDF. Dette er et av dilemmaene han må ta hånd om på en bedre måte, sier Tronvoll.

 

Taus i to uker

– Hvordan kunne det bli fred mellom Etiopia og Eritrea etter mer enn 20 år med fiendskap?

– Titusener av mennesker ble drept i krigen mellom Eritrea og Etiopia fra 1998 til 2000, som så ble etterfulgt av en 18 år lang kald krig, der det var enkelte grensetrefninger og ellers ingen kontakt overhodet mellom de to landene. Abiy åpnet for fred da han sa at Etiopia aksepterte grensene som FN-kommisjonen hadde trukket i 2003 og som innebar at landet måtte trekke sine tropper ut av et lite, men symbolsk viktig område, Badme.

– Det Abiy sa da han tok over var i substans ikke veldig annerledes det forgjengerne Hailemariam Desalegn og Meles Zenawi hadde sagt tidligere. Abiy sa at vi aksepterer grensekommisjonen, vi er brødrefolk og vi ønsker fred. Det nye var at han sa at de ønsket å sette kjennelsen ut i livet.

Ifølge Tronvoll var Eritreas president Issaias Afewerki taus i to uker før han offentlig uttalte at han tok imot Abiys håndsrekning og ønske om fred.

– Men Eritreas president la til at «dagtidshyenene, åtselshundene, TPLF er fjernet fra makten». Det at TPLF er borte fra makten ble den utløsende faktoren. Det var derfor Issaias engasjerte seg.

 

Har Issaias løyet om sine krav?

– Issaias har siden 2000 avvist en fredsavtale før Etiopia har trukket seg ut av Badme og grensen er demarkert. Hva skjer nå? Diplomatiske forbindelser er gjenopptatt. Flygninger mellom de to landene er gjenopptatt. Telefonforbindelsene er gjenopprettet. De eritreiske havnene Assab og Masawa brukes allerede av Etiopia til import og eksport. Men Etiopia okkuperer fortsatt Badme, og grensen er ikke rørt.

– Alt dette viser at Issaias med sine krav har løyet til sitt folk og verden i snart 20 år. Utslagsgivende er at TPLF mistet makten i Addis, og med det vil Issaias hevde at han endelig har vunnet krigen mot TPLF – og dermed kan det åpnes opp for en fredsprosess med Etiopia.

Tronvoll understreker samtidig at fredsprosessen er viktig for de to folkene og for brede økonomiske reformer i begge landene.

 

Land med ulike egeninteresser

– Spilte andre land noen rolle i fredsprosessen?

– Ulike land har egeninteresser i området. Det har vært en prosess over lengre tid. USA har vært engasjert i ett års tid – med mandat fra Det hvite hus. Afrikas Horn har fått en helt ny geopolitisk rolle, ifølge Tronvoll. De forente arabiske emiratene og Saudi-Arabia har i forbindelse med Yemen-krigen engasjert seg på Afrikas Horn. De har lenge ønsket at Issaias skulle normaliserer forholdet til Etiopia.

– Det er dessuten viktig å ta det økonomiske aspektet med i bildet, i tillegg til de politiske og militære. Det har vært overlappende interesser. Emiratene sier at de nå skal bygge oljeledning fra Assab til Addis Abeba. Emiratenes selskap Dubai Port drifter den eritreiske havnen Assab. Samtidig er Kinas innflytelse i Djibouti stor og jernbanelinjen til Etiopia kontrolleres av Kina. Så USA har nå sammenfallende interesser med Saudi-Arabia og Emiratene om å demme opp for Kinas innflytelse. Det ga nok amerikanerne inspirasjon til tanken om å bidra til å løse Etiopia-Eritrea-konflikten.

Han påpeker at krigen mellom Etiopia og Eritrea brøt ut i 1998 på grunn av strid om handelsavtaler, skattespørsmål og valuta. Men nå har man åpnet opp for handel uten å ha en avtale som regulerer dette. Etiopia bruker nå Assab mer eller mindre som en frihavn.

 

Farlig for Eritreas leder?

– Er ikke fredsavtalen farlig for Eritreas diktator Issaias Afewerki? Hans maktposisjon ble begrunnet ut fra krigen og behovet for unntakstilstand?

– Forhåpentligvis blir det en positiv utvikling som følge av fredsavtalen. Folk ganske høyt opp i systemet forventer at det skal komme en liberalisering og en demobilisering. Det er forventet at de som demobiliseres skal absorberes i betalte offentlige stillinger for å bidra til gjenoppbygging av infrastrukturen i landet.

Foreløpig er fredsavtalen asymmetrisk, mener Tronvoll. Han viser til at det bare er etiopiere som får lov til å reise til Eritrea, ikke motsatt.

– Det er bare etiopisk eksport-import. Det er ikke snakk om repatriering av de 170 000 eritreiske flyktningene som sitter i Etiopia. Det er ikke noe i fredsavtalen om annen liberalisering i Eritrea.

Den norske Etiopia- og Eritrea-kjenneren mener Issaias etter hvert vil bli nødt til myke opp politikken i landet.

– Dette bør skje gradvis. Institusjoner må bygges opp på nytt. Overgangen må planlegges. Det kan komme fortere enn man tror. Men jeg tror dessverre ikke de vil klare å gjøre det steg for steg. Når ting begynner å rakne, er faren stor for at dette går fort. Det er store muligheter for splittelser i Eritrea.

 

Tror på vekst

– Etiopia har klart å få til økonomisk vekst de senere årene. Vil det fortsette?

– I det siste har det vært stor internasjonal etterspørsel etter etableringstillatelser og plass i industriparker i Etiopia. Etiopia trenger internasjonal valuta, investeringer og betalingslettelser. De trenger stabilitet for at det internasjonale samfunnet skal investere. Jeg tror Etiopia vil fortsette å ha økonomisk vekst.

Tronvoll antar likevel at det kan bli særlige utfordringer for firmaer innen utvinningsindustrien.

– På grunn av en svekket føderalregjering og et forsterket krav om politisk autonomi av delstatsregjeringer kan det tenkes at delstatsmyndighetene i større grad vil gjøre krav på inntektene fra gruver og fabrikker i sine delstater. Det kan dermed oppstå strid mellom regionene og den føderale regjeringen. Men i det store og det hele tror jeg det vil bli en positiv økonomisk utvikling for Etiopia, sier Tronvoll. 

Etiopias Abiy Ahmed og Eritreas Issaias Afewerke i varm omfavnelse.  Hvor lenge vil  den vare? Illustrasjon: GADO

Forsiktig optimisme

– De etiopiske miljøene i Norge er begeistret for det som skjer i hjemlandet. Men vi er spent på fortsettelsen. Det som hittil har skjedd er nesten for godt til å være sant, sier norsketiopiske Lemma Desta.

Han er teolog og prosjektleder i Flerkulturelt kirkelig nettverk under Norges Kristne Råd.

Lemma har de siste månedene snakket med mange etiopiere i hjemlandet som forteller om stor glede og feiring i hjemlandet. Samtidig frykter mange at «revolusjonen» som nå skjer i Etiopia kan føre til nye konflikter.

– Motkreftene er sterke i landet. De siste 50 årene har det tidvis vært glimt av reform, men lyset er brått slått av igjen, sier Lemma.

Han mener at selv om reformtempoet nå er høyt, så er ikke det nok i seg selv.

– Reformene må institusjonaliseres og lovfestes. De må bli en del av en mer varig kultur, sier Lemma.

Fana Tesfatsion (til høyre) klemmer sin søster Alem på flyplassen i Asmara 21. juli i år. På grunn av konflikten mellom Etiopia og Eritrea hadde de ikke sett hverandre på fem år. Foto: Maheder Haileselassie Fadese / AFP / NTB scanpix

Etiopia-kjenner og professor Kjetil Tronvoll.

Publisert: 10.09.2018 07.46.28 Sist oppdatert: 10.09.2018 07.46.29