Alejandra Llano (til venstre), Felipe Rangel Uncasia og Sonia Londoño, fra organisasjonen ONIC i Colombia, er på besøk i Norge. De ønsker at den norske statsministeren tar opp urfolks og sivilsamfunnets situasjon når hun nå besøker Colombia. Foto: Ronny Hansen/Regnskogfondet

– Farligere for urfolk og miljøaktivister i Colombia

– Fredsprosessen har gitt verdenssamfunnet en falsk følelse av at alt er bra i Colombia. Men situasjonen for urfolk og miljøaktivister er farligere enn noensinne. Vi håper statsminister Erna Solberg vil ta opp vår sak, sier tre urfolks-representanter fra Colombia til Bistandsaktuelt.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 09.04.2018 06.35.00

Mandag drar statsminister Erna Solberg og klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen på offisielt besøk til Colombia og Mexico.

Bistandsaktuelt har møtt tre representanter for ONIC (Organización Nacional Indígena de Colombia) Alejandra Llano, Sonia Londoño og Felipe Rangel Uncasia. De er i Norge som gjester av Regnskogfondet. Formålet med reisen har vært å snakke med norske myndigheter, stortingspolitikere og organisasjoner om menneskerettighetssituasjonen og fredsprosessen i Colombia, samt skogsamarbeidet mellom Norge og Colombia.

De tre anser Norge som viktig fordi norske myndigheter har bidratt til fredsprosessen i Colombia, og Norge er en pådriver i klimaforhandlingene. 

– Fredsprosessen har vært viktig for oss og gitt håp, men den har noen svakheter. I dens kjølvann har flere blitt forfulgt og drept. Først og fremst fordi de har forsvart sitt territorium, sier Alejandra Llano i ONIC.

Hun forteller at det oppsto et maktpolitisk vakuum i områder der FARC-gerljaen har trukket seg ut, som andre aktører har utnyttet.

– Flere slike områder FARC har blitt overtatt av paramilitære eller utbrytergrupper fra opprørsgruppene. Andre steder har narkokarteller tatt over.

– Før ble enhver folkelig mobilisering stemplet som gerilja-aktivitet og slått ned på. Fredsprosessen har gjort at befolkningen har turt å mobilisere. Men mange steder er dette møtt med drap eller vold, sier Llano.

Bare i januar 2018 ble over 20 sivilsamfunnsledere drept i Colombia. Aktivistene mener at så mange som 78 miljø- og menneskerettighetsaktivister ble drept i 2017.

 

– Selger landet

Alejandra Llano forteller at den væpnende konflikten, som har pågått i Colombia i mer enn 50 år, har ført til at hele indianersamfunn har blitt fordrevet fra sine territorier.

– I mange lokalsamfunn har myndighetene vært helt fraværende, sier hun og peker på at det istedet er regjeringshæren, paramilitære eller geriljaen som har bestemt.

– Et av Colombias største problem i dag er at regjeringen har forsømt regionene. Men også at de har gitt multinasjonale selskaper store rettigheter som har gått på bekostning av urfolk. De sosiale konfliktene dukker stadig mer opp til overflaten, sier Felipe Rangel Uncacia.

 

Myket opp loven

– Dagens regjering har endret lovgivningen når det gjelder utnyttelse av miljøet - i favør av bedriftene, sier Sonia Londoño.

– For eksempel har det skjedd en oppmykning av kravene til forundersøkelser før et prosjekt settes i gang. Før var miljøkravene sterkere, men nå er det gruveselskapene som bestemmer. I Guajira fikk gruveselskapet, som gjorde forstudier, lov til å bruke instrumenter som ikke målte de minste partiklene. Dermed kom de ikke fram hvor mye deres virksomhet egentlig forurenser. Det stilles heller ikke krav til selskapene om å reparere de skadene de påfører samfunnene de opererer i. Mange steder opplever befolkningen store helse-problemer i form av støv i lufta eller giftutslipp i elvene.

– For regjeringen veier hensynet til fortjeneste til staten sterkere enn urfolks rettigheter. Derfor tar de mer hensyn til gruvedriften enn til oss, sier Londoño.

De tre representantene for ONIC forteller at det i den nasjonale lovgivingen ligger et krav om forhåndskonsultasjon. Det betyr at urbefolkningen skal bli tatt med på råd, før man setter i gang et prosjekt. Det er i henhold til avtale nummer 169 i FNs deklarasjon om urbefolkningsrettigheter.

 

– Hører ikke på oss

– Men regjeringen finner stadig måter å vri seg unna dette på, forteller Londoño. - Som oftest blir urfolks nei ikke respektert. Og i 369 gruveprosjekter har man ikke hatt forhåndskonsultasjon. Regjeringen favoriserer selskap som ønsker å utnytte naturressursene på bekostning av urfolk.

– Og lokal motstand blir stoppet på to måter: Man dreper de lederne som prøver å stå imot eller man betaler dem for å holde munn.

Felipe Rangel Uncacia forteller om norm-oppløsning og sosiale problemer der de multinasjonale selskapene rykker inn. Istedenfor arbeidsplasser og velstand blir det mer alkoholisme, bruk av narkotika og prostitusjon. Og mange steder blir urfolk nødt til å flytte.

– Dette påvirker ikke bare oss, men resten av menneskeheten. Skogen er jordens lunge! 63 prosent av Colombias territorium er skog, og halvparten av dette er urfolks territorium. Gjennom mange år har vi tatt vare på dette territoriet, men undertrykking og forfølgelse har gjort det vanskelig, sier ONIC-lederen. Han sier at verdenssamfunnet må beskytte urfolket i Colombia. – Slik at vi kan beskytte disse områdene. Norad og andre organisasjoner må hjelpe til med å styrke urfolks egne demokratiske strukturer, slik at vi kan ta vare på våre territorier.

 

Frykter valget

Alle de tre frykter hva som kan skje etter valget i mai. Vinner høyre-siden står gjennomføringen av fredsprosessen i fare. Og de er redde for at urfolks rettigheter i enda mindre grad vil bli tatt hensyn til.

De tre ler oppgitt da vi spør om valget.

– Venstresiden er stigmatisert og stemplet som gerilja. Mange hevder de vil gjøre Colombia til et nytt Venezuela, sier Alexandra Llano.

– Det har vært en høyrevridning. De som vil forsvare sine økonomiske interesser har manipulert mediene. Det har gjort at mange folk selv om de er fattige, tror at løsningen er å ta knekken på geriljaen og ta urfolks territorium fra dem.

Alejandra Llano mener at den norske regjering må følge nøye med på og presse Colombia i miljø- og klimapolitikken.

–  Denne måneden skjedde det en stor miljøkatastrofe i Colombia. Oljeselskapet EcoPetrol gjorde en feil og en stor elv ble griset til av olje. Dette er et selskap Norge samarbeider med. Man kan ikke på den ene siden snakke om klima og miljø og på den andre støtte selskap som ikke tar ansvar. Man må stille krav både til egne og colombianske selskaper. Man må heller ikke støtte opp under en økonomisk politikk som gjør vanlige folks liv vanskeligere, sier Llano.

 

Målrettede drap

Sonia Londoño sier at fredsprosessen har gitt mer ro og stabilitet. Landet er ikke lenger preget av kamper og massakre.

– Men nå er drapene rettet mot lederne av sivilsamfunn. Det har vært en økning i målrettete drap mot våre ledere.

Londoño sier det har vært en krig som har gått i etapper. Først fordriver man folk, så overtar man områdene deres og så gir man dem til de multinasjonale selskapene.

Hun understreker at de ikke er mot investeringer. 

– Men det må ikke skade miljø eller menneskerettigheter.  Og det må tilføre samfunnet noe. Som her i Norge. Her går mye av overskuddet i oljeutvinningen til det norske folk. Mens i Colombia gjør utnyttelsen av naturressursene oss bare fattigere. Overskuddet går ut av landet eller til korrupte politikere, sier urfolks-aktivisten indignert.

Om Colombia

ONIC (Organización Nacional Indígena de Colombia) er en landsomfattende urbefolkningsorganisasjon i Colombia. 

I Colombia er det 102 forskjellige folkeslag. I følge Colombias grunnlovsdomstol er eksistensen til 36 av disse er truet.

Colombia har den tredje største andelen av Amazonas regnskog (etter Brasil og Peru) med i underkant av 400 000 km2 stående skog igjen. Avskogingen økte med hele 44 prosent fra 2015 til 2016.

Fredsforhandlingene startet formelt opp i Oslo i 2012. Norge har sammen med Cuba fungert som tilrettelegger for fredsforhandlingene.

I 2016 fikk Juan Manuel Santos Nobels Fredspris for sin innsats for fred.

Fredsprosessen har åpnet Amazonas-regionen for store utvinningsprosjekter. Regjeringen har bevilget en lang rekke konsesjoner til olje- og mineralutvinningsindustriene og startet store veiprosjekter.

I tillegg skal flere tusen demobiliserte FARC- soldater omplasseres og gis jordbruksland, mange i sårbare skogområder som overlapper etablerte urfolksterritorier.

Publisert: 09.04.2018 06.24.56 Sist oppdatert: 09.04.2018 06.35.00