Uavhengighetsdag, Harare, Zimbabwe 18. april 2018.

Tidligere soldater sitter i viktige maktstillinger i Zimbabwe. Likevel mener FN-organisasjonene i landet at det er muligheter for demokratiske reformer, og at bistandsgivere bør bidra til dette.

Foto: Jan Speed

FN vil ha Norge tilbake i Zimbabwe

FN vil at Norge igjen skal trappe opp bistanden til  Zimbabwe. – Internasjonalt engasjement er avgjørende for å sikre at reformene i landet fortsetter, sier Bishow Parajuli, FNs landkoordinator i Zimbabwe.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 08.11.2018 09.33.56

Både Norge og Danmark trappet ned bistanden til Zimbabwe da regimet til daværende president Robert Mugabe virket fastlåst i et nedadgående politisk og økonomisk bane. Norge stengte ambassaden i landet 2015.

En delegasjon fra FN-organisasjonene i Zimbabwe besøker denne uke Oslo og København i håp om å få fornyet engasjement.

Den norske støtten til FN og andre multilaterale organisasjoner i Zimbabwe falt fra 50 millioner i 2013 til 3,4 millioner i fjor. Den totale bistanden ble halvert fra toppåret 2009 (180 millioner kroner) til i fjor.

– Dette var et tilbakeslag for oss. Norge spilte en viktig rolle på en rekke områder, sier  Bishow Parajuli, FNs landkoordinator i Zimbabwe.

 

Positive til regimeskifte

I mellomtiden har det skjedd et regimeskifte i landet. I november i fjor ble president Robert Mugabe styrtet av militæret i landet. I juli ble det holdt parlaments- og presidentvalg under betraktelig friere forhold enn noen gang tidligere.

Men i dagene før valget var soldater utplassert over hele landet. Opposisjonen var splittet. Det sittende regjeringspartiet ZANU (PF) ble styrket i parlamentet. President Emmerson Mnangagwa, som ble innsatt av de militære etter Mugabe, berget stillingen, så vidt.

Etter at valgresultatet forelå, ble opposisjonsprotester slått hardt ned på: Seks personer ble skutt og drept av soldater fra presidentgarden, mens sikkerhetsstyrker jaktet på opposisjonsledere. Flere ble arrestert.

Likevel mener Parajuli og hans kollegaer fra FNs utviklingsfond (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF) at det er positive utviklingstrekk: Presidenten ønsker utenlandske investeringer, den nye regjeringen består av flere dyktige teknokrater, en utviklingsstrategi er under utvikling og det tas grep på jordbruksfronten.

UNICEF mener det er positivt at regjeringen har doblet helsebudsjettet og at den nå finansierer 50 prosent av primærhelsesystemet selv.

 

Vil bygge på endringer

– Vi er håpefulle, men ikke naive. Mye har skjedd på ett år. Vi må bygge på endringene og opprettholde framdriften, sier Georges van Montfort, landdirektør for FNs utviklingsfond (UNDP).

– Som utviklingsorganisasjoner må vi tro på framgang, sier Parajuli.

Samtidig innrømmer han at landets valutakrise skaper store problemer for vanlige folk. Landet baserer seg på amerikanske dollar og landet har ikke nok valuta for å kunne betale for det som importeres. Det har ført til hamstring og økt fattigdom de seneste månedene.

Frykten for en ny tørkeperiode og økt sult er alt-over-hengende.

– Det internasjonale samfunnet vil måtte forvente at det er krefter i landet som vil motsette seg reformer. Landet er ikke fullt og helt demokratisk, men grunnloven er sterk, mener Parajuli.

Han mener et mer direkte norsk statlig engasjement i Zimbabwe vil gi merverdi.

– Norge vil kunne være vert for følsomme samtaler. Dette er spesielt viktig i dagens situasjon med klare politiske skiller, sier Parajuli.

Georges van Montfort mener at den norske støtten som i dag kanaliseres til sivilsamfunnsorganisasjoner er vel og bra, men at den bør ses i en større sammenheng.

– Det er viktig at det sivilsamfunnet bringer på banen kan fanges opp av myndighetene. Da må staten settes i stand til det, sier van Montfort.

Fredsarbeid er et område han mener Norge burde kunne engasjere seg mer i. Han mener dagens ledere i Zimbabwe innser at det må tas et oppgjør med fortidens mange overgrep. Det dreier seg om perioden under frigjøringskrigen mot koloniregimet til Ian Smith, overgrep i Matabeleland-provinsen på 1980-tallet og vold i forbindelse med valget i 2008.

– Nå har man en mulighet til å gripe tak i dette, sier han.

Publisert: 08.11.2018 09.16.18 Sist oppdatert: 08.11.2018 09.33.56