Strøm, Mosambik. Margarida Agida har fått innlagt strøm.

Verdens samlede bistand lå på samme nivå i fjor som året før, viser tall fra OECD. Bistand til de aller fattigste landene, MUL-landene, økte for første gang på flere år. Mosambik er et av MUL-landene, og Norge har over flere år gitt energibistand til landet. Bildet viser Margarida Agida, som har fått innlagt strøm i sin husstand.

Foto: Ken Opprann / Norad

Global bistand lå flatt i 2017

Global bistand til utviklingsland lå på samme nivå i 2017 som året før. Bistand til verdens aller fattigste land har økt, men en stor del av samlet bistand går fortsatt til flyktninger i Europa.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 09.04.2018 16.53.04

Verden brukte 146,6 milliarder dollar på bistand i 2017, ifølge tall fra OECDs utviklingskomité DAC. Det tilsvarer 1211 milliarder kroner.

Tallene, som ble offentliggjort i dag, betyr at OECD-landene brukte omtrent like mye på bistand i 2017 som i 2016, da bistanden lå på et rekordhøyt nivå. Siden 2000 har det vært en jevn økning i pengebruken på bistand. 

– Bistanden har doblet seg siden årtusenskiftet, så dette er i det store og hele et veldig positivt bilde, sier Yasmin Ahmad, leder for OECDs bistandsstatistikk, til Bistandsaktuelt.

Tallene omfatter bistand fra Norge og andre OECD-land. Noen nye giverland, som Kina, er ikke inkludert.

 

Mer til de aller fattigste

Statistikken inneholder flere lyspunkter. Den øremerkede bistanden til de aller fattigste landene, også kjent som minst utviklede land (MUL-land), har i flere år vist en nedgang. Denne trenden kan nå ha snudd.

Bistanden direkte til de 47 MUL-landene økte i 2017 til 215 milliarder kroner, en oppgang på fire prosent.

OECD peker på at land som Japan og Sverige har hatt en økning i bistanden til MUL-land.

Bistand betyr i dag mindre enn tidligere i mange utviklingsland. Det skyldes at økonomisk vekst, utenlandsinvesteringer og penger fra migranter i utland har gitt landene flere bein å stå på. For MUL-landene er likevel bistand fortsatt av stor betydning. Til disse landene utgjør bistand hele to tredeler av samlede kapitalstrømmer fra utlandet.

 

Flyktningutgifter i Europa

Samtidig med at bistand til de aller fattigste har økt, tar utgifter til mottak av flyktninger i europeiske land fortsatt en stor del av bistandsbudsjettene. OECD-land kan under bestemte forutsetninger bokføre deler av kostnadene for mottak av flyktninger som bistand.

Kostnadene sprang i været i 2015 og 2016 med den store tilstrømmingen av flyktninger til Europa fra 2015. Pengebruken er fortsatt høy. Ifølge de nye tallene brukte OECD-landene 117 milliarder kroner av bistandsbudsjettene på flyktninger innenlands i 2017.

Det utgjorde nesten ti prosent av all bistand fra OECD. Til sammenligning tilsvarer dette mer enn halvparten av all bistand øremerket til MUL-landene.

OECD-DAC klargjorde i 2017 retningslinjene for å bokføre tiltak for mottak av flyktninger som bistand. Hensikten var å sikre at dataene er mer åpne og mer sammenligbare mellom ulike land. Her hjemme advarer likevel Kirkens Nødhjelp (KN) mot den historisk høye andelen av bistand som går til dette formålet.

– Dette er et problem og bidrar til å uthule bistanden. Bistandsmidler bør som hovedregel brukes i utviklingsland og ikke til å dekke utgifter her hjemme som burde tas over andre budsjetter, sier Lisa Sivertsen, leder for politikk og samfunn i KN. 

Interaktiv graf - her kan du se bistand for hver enkelt bistandsgiver for 2017, og utviklingsrender for hvert enkelt land fra 1960-2017 (artikkelen fortsetter nedenfor).

 

 

 

Kortsiktig bistand utgjør en firedel

Humanitær bistand økte i 2017 med 6,1 prosent, til 128 milliarder kroner. Både utgifter til humanitær bistand og bistand til mottak av flykninger er tiltak for å møte kortsiktige utfordringer.

Samlet bruker OECD-landene nå 28 prosent av sin bilaterale bistand på slik kortsiktig bistand.

Det er mye høyere enn gjennomsnittet for perioden 2010-2014, da det tilsvarende tallet var 16 prosent. Mer penger til kortsiktig bistand betyr at det relativt sett blir mindre penger til den langsiktige bistanden som skal løfte land ut av fattigdom.

 

Emiratene var mest sjenerøse

I tillegg til OECD-landene, rapporterer også flere land utenfor OECD sine tall inn til OECD-DAC. Det er et av disse, De forente arabiske emirater, som i 2017 var det mest gavmilde giverlandet.

De forente arabiske emirater ga i 2017 offentlig bistand (ODA) tilsvarende 38 milliarder kroner, eller 1,3 prosent av landet brutto nasjonalinntekt (BNI).

På de neste plassene målt etter bistand som andel av BNI, kom Sverige (1,01 %), Luxembourg (1,0 %) Norge (0,99 %) og Tyrkia (0,95 %), ifølge tallene fra OECD.

OECD-DACs statistikkavdeling opplyser at De forente arabiske emirater og Tyrkia rapporterer inn data om egen bistand etter samme kriterier som OECD-DAC-medlemmene. Tyrkia har hatt en stor økning i humanitær bistand mens emiratene har økt sin gavebistand til utviklingsland.

Publisert: 09.04.2018 16.53.04 Sist oppdatert: 09.04.2018 16.53.04