Mange trodde at den svarte jambatu-frosken var utdødd. Her er beviset på det motsatte. Foto: David Alejandro Cedillo Díaz

Froskedød ­– klimaets alarmklokke

Klimaendringer fører til at en rekke plante- og dyrearter dør ut. Froskene er blant de mest utsatte. Man snakker om froskemassakren, fordi så mange frosker dør på grunn av et varmere klima. Og når froskene dør bringes naturens balansen i ulage.

Av Lise Josefsen Hermann / Ecuador Sist oppdatert: 01.01.2018 10.26.06

De menneskeskapte klimaendringene betyr at plante- og dyrearter i hele verden forsvinner. Frosker, pingviner, skilpadder, kolibrier og mange, mange andre. Det er et alvorlig problem i hele verden – ikke minst i Ecuador.

 

Skolegutt fant utdødd frosk – i live

Elleve-åringen David Jailaca tilhører Ecuadors indianske befolkning. Han går i åttende klasse, og er på skolen i helgene. I dag arbeider han på jordene, sammen med storebroren Ángel og deres mor. Han arbeider bare noen få meter fra stedet der han fant frosken.

Den dagen var han alene, og arbeidet med å sanke fór til familiens marsvin. Landsbyens prest hadde sagt at man ville få tusen dollar hvis man fant frosken. Det er mange penger her langt opp i Andesfjellene i Ecuador. Så David hadde øynene med seg der ute på jordene. Det var midt på dagen. Plutselig så han en svart frosk som gjemte seg blant plantene. Han puttet den i en pose, som han hengte på ei grein. Men innen han var ferdig med arbeidet for dagen, hadde han glemt frosken.

– Jeg visste ikke hva som var så spesielt med den frosken. Jeg fant den bare ute på jordene, forteller David Jailaca.

Først to dager senere fortalte han sin mor om frosken i posen. Heldigvis var den fortsatt i live da de fant den i posen på treet. David og familien ble glade. Davids funn av den svarte Jambato-frosken betød at familien kunne bygge fundament til et nytt hus.

 

– Som om det var en dinosaurus

Fra landsbyen i Andesfjellene drar vi til Ecuadors hovedstad Quito, til Jambatu-senteret, som prøver å berge truede frosker. Den svarte Jambatu-frosken som David fant, er kommet hit og har formert seg.

Biolog og froske-ekspert Manuel Morales Mite har blå gummihansker på hendene når han holder Jambato-frosken. De passer godt på det sjeldne eksemplaret. Han gnir på frosken med fingrene, og jeg kjenner en duft jeg aldri har kjent før. En søtlig duft, som minner litt om peanøttskall.

– Jeg hadde ikke forestilt meg at jeg skulle få lov til å kjenne den helt spesielle duften fra Jambato-frosken. Det er fantastisk, sier han. Øynene hans stråler når han snakker om frosken.

­– Det er nesten som om jeg skulle holdt en mammut eller en dinosaurus i hånden. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje, forteller Manuel Morales Mite.

 

Avlingene minket da froskene forsvant

For mange år siden var der massevis av Jambato-frosker. Så mange at de kom inn i husene i hopetall. Folk slo dem bare ihjel, for de var overalt.

– Så begynte der å være mye mer sommer, forklarer Davids mor Rosa Elelvina Gancino Tipan. Det ble varmere og tørrere. Froskene forsvant, og avlingene deres av hvete, hestebønner og bygg ble mye dårligere.

– Det var som om froskene tok med seg hveten vår da de forsvant, forteller Rosa.

Naturen og klimaet betyr alt for Davids familie, som bor her langt inne i Andesfjellene. De lever av landbruk og alle familiemedlemmene arbeider med jorda. Dersom høsten slår feil, har de verken mat eller penger.

 

Frosker er klimaets alarmklokke

Det er omkring 600 froskearter bare i Ecuador. Minst atten av dem har dødd ut i løpet av de siste tiårene. Hundrevis av paddearter står i fare for å dø ut i Ecuador på grunn av klimaendringene. Hva er det egentlig som er så spesielt ved at den lille svarte frosken har dukket opp igjen, etter at forskerne erklærte den som utdødd for 28 år siden?

Jambato-frosken (Atelopus longirostris) ble et symbol på vern av arter i naturen.

Froskene er noen av de første som rammes når klimaet begynner å endres, en slags indikatorer på hvordan klimaendringer påvirker naturen.

Jambato-frosken og mange andre amfibiearter er spesielt truet av klimaendringer fordi de er svært følsomme for endringer i temperaturen. Når klimaet blir tørrere angripes froskene av en type sopp i skinnet. Soppen fører til at froskene får problemer med å puste, og til slutt dør de.

Froskene spiller en fundamental rolle i naturen. De er mat for fugler og slanger. Samtidig spiser de masse mygg. Dersom froskene forsvinner kan det føre til større omfang av myggbårne sykdommer som malaria, dengue og zika. En tredel av verdens amfibiearter – frosker, padder og salamandre – er i fare for å dø ut. Ifølge World Conservation Union er 32 prosent av paddeartene i verden enten utdødd eller i fare for å dø ut.

Hvis man er opptatt av hvordan klimaforandringer påvirker naturen, er det lurt å holde godt øye med froskene.

­­– Froskene hjelper til med å filtrere vannet - de sørger for rent vann. Når froskene forsvinner skapes det ubalanse i naturen. Faktisk vet vi ennå ikke helt hva det kan komme til å bety, forteller Manuel Morales Mite fra Jambatu-senteret i Quito.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.12.2017 12.22.28 Sist oppdatert: 01.01.2018 10.26.06

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.