Interpol-plakater viser verdifulle gjenstander stjålet fra Palmyra og Mosul i Syria og Irak.

Krigsplyndring av kulturminner verdt milliarder

Handel med stjålne kulturobjekter beløper seg til 10 milliarder kroner i året, ifølge UNESCO. Plyndring av kulturminner er et mål og en konsekvens av krigsføring, men det er først og fremst etterspørselen i markedet som driver den ulovlige handelen.

Av Eva-Kristin Urestad Pedersen Sist oppdatert: 12.06.2018 07.56.45

Bombingen av Palmyra i Syria, som står på UNESCOs verdensarvliste, gjorde verden oppmerksom på hvor utsatte kulturminner i Midtøsten er. Terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) utnyttet begivenheten til å spre frykt for tre år siden,  men organisasjonens propaganda er ofte et skalkeskjul for en langt mer verdslig motivasjon: penger. 

Ifølge amerikanske politi FBI, tjente IS 200 millioner kroner i 2016 på handel med kulturobjekter.
Siden bombene falt, har ødeleggelsen av Palmyra fortsatt, ikke med bomber, men med hammer og meisel. Etter at IS har måttet trekke seg tilbake, har andre grupperinger utnyttet kaoset og fortsatt plyndringen. Uvurderlige gjenstander fraktes ut av Syria, gjennom Tyrkia og Øst-Europa, og ender opp i Europas største auksjonshus – eller de selges på ebay. Derfra finner de veien, enten til private samlere, eller til ulike museer rundt omkring i verden.
– For meg spiller det liten rolle om det er motstandshæren eller IS som tjener på salget. Alt jeg vil, er å skaffe mat til barna mine, sier den syriske mannen Mohammed til organisasjonen Association for Reasearch on Crime Against Art. Mohammed graver frem arkeologiske rester fra Palmyra,
En uavhengig forsker Bistandsaktuelt snakket med forklarer at IS har vært svært godt organisert, at de tar skatt på salg av alle objekter som føres ut av områder de kontrollerer. Dersom det er snakk om spesielt verdifulle gjenstander, håndterer IS selv salg og utgraving, ofte ved å true lokalbefolkningen til å utføre arbeidet.  Det dreier seg som regel om tidligere lokalt ansatte i internasjonale arkeologiske ekspedisjoner, såkalte «shargati», mennesker som vet å skille ut verdifulle gjenstander og hvordan å grave dem frem på en forsvarlig måte. Om de ikke trues til å jobbe, tilbyr de sin arbeidskraft i bytte mot noen få dollar. Da kan de grave frem gjenstander som kan selges for tusenvis av euro på internasjonale markeder.
Gjenstandene smugles så ut av området, gjerne via Tyrkia og øst-Europa og videre vestover. Logistikken tas hånd om av bulgarske og italienske mafiaer, som utnytter allerede eksisterende våpensmugling-ruter, forteller forskeren som ønsker å være anonym.

 

Kjøpsvilje

Josephine Munch Rasmussen ved Universitetet i Oslo, mener det er kjøpsviljen i markedet som driver plyndringen, og ikke omvendt.
– For å stanse plyndringen, må man begrense etterspørselen, for så lenge det finnes et marked, vil arkeologiske gjenstander forbli salgsobjekter, sier hun
Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.
– Antikke kunstgjenstander er en internasjonal valuta som det investeres i, ikke minst i krigstider, forklarer Sam Hardy, en uavhengig forsker tilknyttet Det Amerikanske Universitetet i Roma. Hardy har jobbet mye med smugling av antikviteter fra det tidligere Sovjetunionen.
I 2015 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 2199, som forbyr handel med kulturgjenstander fra IS-kontrollerte områder. Resolusjonen anerkjenner også INTERPOLs rolle i kampen mot den ulovlige handelen og på INTERPOLs hjemmesider kan man finne lister over stålne objekter. Det er likevel ikke enkelt å overbevise markedsaktører om konsekvenser og ulovlighet på dette feltet.

 

Lite kontroll

Håkon Roland ved Kunstihistorisk Museum viser til en Deloitte-rapport som kunsthandlere mener motbeviser at det finnes en organisert, ulovlig handel med kunstgjenstander fra krigsområder.
– Mange av de arkeologiske funnene selges på ebay, hvor det er lite kontroll med hvor salgsobjekter kommer fra, eller hvordan selger har anskaffet dem, forteller Lynda Albertson i Association for Reasearch on Crime Against Art. Hun mener at så lenge antikviteter er omsettelige uten at noen går nærmere etter hvor de stammer fra, er det sannsynlig at kulturminner fra Syria, Yemen og andre krigsområder vil smugles over grensen til Europa og USA. 
– Kun fire personer jobber med opphavsrett i ebay, påpeker Albertson.
Selv om desperasjon kan drive lokalbefolkningen til å lete frem og selge minneverdige objekter, finnes det også eksempler på at de vil beskytte dem. I byen Ma’arra i Syria forsøkte innbyggerne å dekke mosaikker med sandsekker for å verne dem mot bombene. Også andre steder i det krigsherjede landet, har lokalbefolkningen satt livet på spill for å gjemme unna kulturskatter, i frykt for at IS skal ødelegge dem. 
Syria og Irak er de mest aktuelle eksempelene på hvordan de krigførende parter bevisst forsøker å knuse kulturminnesmerker. Dette er en trend som strekker seg lengre tilbake i tid. Fra Kinas kulturrevolusjon og Røde Khmers Kambodsja, via Afghanistan og Jugoslavia til dagens Midtøsten.
Lokalbefolkningen taper sin kulturelle arv og svekker sin historiske identitet.

 

 

Publisert: 11.06.2018 08.41.22 Sist oppdatert: 12.06.2018 07.56.45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.