Guvernørene Anne Waiguru og Joyce Laboso mener de jobber på en annen måte og har andre prioritertinger enn deres mannlige kollegaer. Foto: Bibiana Piene

Foto:

Kvinner i Kenya sprenger grenser

For knapt åtte måneder siden fikk Kenya sine første kvinnelige guvernører. – Vi blir ikke de siste, lover Anne Waiguru og Joyce Laboso.

Av Bibiana Piene / New York Sist oppdatert: 13.03.2018 08.27.37

Sammen med en tredje kvinne, Charity Ngilu, vant Waiguru (50) og Laboso (57) guvernørvalget i sine respektive distrikter i valget i august i fjor.

Med det ble nok en barriere sprengt i den kenyanske kvinnekampen.

– Det har vært en lang vei. Ingen gir oss blomster og sjokolade for å kjempe mot status quo. Men å være leder har ingen ting med kjønn å gjøre. Man er leder, punktum, sier de to til Bistandsaktuelt.

Begge har en tung politisk karriere bak seg. Loboso er blant annet tidligere visepresident i nasjonalforsamlingen, som den første kvinnen i et slikt verv i Kenya, mens Waiguru var Kenyas første kvinnelige gruveminister fra 2013 til 2015.

– Alle spør: Blir det annerledes med en kvinne i førersetet? Eller blir det "business as usual"? Over hele Kenya følger folk med på det vi gjør, sier Loboso.

 

– Gjør en forskjell

De to ferske guvernørene er i New York denne uka for å dele sine erfaringer med andre kvinner på FNs kvinnekonferanse (CSW), som ble åpnet mandag. Årets konferanse er blant de største i FNs historie, med over 8.000 delegater fra 1121 kvinneorganisasjoner verden over. I år er det hvordan sikre likestilling for  jenter og kvinner på landsbygda og hindre at de sakker akterut i utviklingen, som er konferansens hovedtema.

Anne Waiguru mener bestemt at hun betyr en forskjell fra sine mannlige forgjengere, særlig for kvinner på landsbygda.

– Vi fokuserer på andre ting, som helse, landbruk, hvordan skape jobber for kvinner på bygda og slike ting. Jeg bruker bevisst posisjonen min til å bedre situasjonen for kvinner, sier hun.

Blant en av tingene hun har fått gjennomført, er et opplegg der alt av tøy – sengetøy, håndklær og lignende – til sykehus og klinikker i hennes distrikt, nå kjøpes av lokale kvinnegrupper.

– Det har gitt inntekter til mange i lokalsamfunnene, sier hun.

Loboso drømmer på sin side om å bygge en klinikk for kvinnehelse i sitt distrikt.

– Dessuten sørger vi nå for å skaffe oss data og statistikk på alle mulige områder som har med kvinner å gjøre. Det er utrolig viktig som grunnlag når beslutninger skal tas, sier Waiguru.

 

Vendepunkt

I likhet med mange afrikanske land har Kenya en lang historie med lav deltakelse av kvinner i politikken. Vendepunktet kom i 2010, da en ny grunnlov ble vedtatt. Den sier blant annet at politiske forsamlinger på alle nivåer skal ha 30 prosent kvinner.

– Men i politikken har vi fortsatt et godt stykke igjen, erkjenner Loboso og Waiguru.

I dag er det bare 68 kvinner (19 prosent) i nasjonalforsamlingen, 18 kvinner (27 prosent) i senatet, mens seks av de 22 i regjeringen, en drøy firedel, er kvinner. Selv utgjør de tre kvinnelige guvernørene bare 6 prosent av den totale guvernørstanden på 47 personer.

I tillegg har Kenya fortsatt et system der en rekke områder, som giftemål, skilsmisse, land- og arverettigheter, er unntatt fra likestillingsbestemmelsen i grunnloven.  Kvinnene utgjør brorparten av landets fattigste, og kvinner står som eiere til bare en tidel av jorda.

 

Utfordring

En av de største utfordringene i dag er å få grunnloven operasjonalisert gjennom konkrete lovendringer, sier Waiguru og Lobose og trekker blant annet fram et lovforslag om at 30 prosent av alle som står på valglister og partilister, skal være kvinner.

– Det forslaget ble skutt ned av et stort flertall av mennene i parlamentet, forteller Loboso.

– De snakker alltid så pent om oss kvinner i festtaler, men når det kommer til å avgi stemme, viser de sitt sanne ansikt, slår hun fast.

 

 

 

 

Publisert: 13.03.2018 07.57.55 Sist oppdatert: 13.03.2018 08.27.37

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.