Benins president Patrice Talon mener Norge har et ansvar for å rydde opp på Sèmè-feltet. Alle foto: Espen Røst

Her har presidenten fortalt ambassadøren at Norge har et ansvar for tikkende miljøbombe

– Vi er ikke enig, men heller ikke Norge ønsker en oljelekkasje i Guineabukta, svarer Norges ambassadør til Benin Jens-Petter Kjemprud.

Av Espen Røst, i Cotonou – Benin Sist oppdatert: 07.09.2018 13.16.00

– Det var et emosjonelt øyeblikk. Fordi fire av de fem plattformene er produsert i Norge, og det var et norsk selskap som utviklet oljeindustrien i dette landet.

Det sier Jens-Petter Kjemprud etter å ha besøkt de norskbygde oljeplattformene på Sémé-feltet i Guinea-bukta sammen med FNs miljøsjef og Benins miljøminister. Anlegget som i sin tid ble driftet av Saga Petroleum – og muliggjort gjennom statlige norske lån til Benin – har ikke vært i drift på tjue år.

Det norske selskapet bygget ut Sèmè-feltet og driftet det på vegne av landets myndigheter, men operasjonen viste seg å være vanskelig. Inntjeningen ble mindre enn forventet – brorparten av inntektene forsvant til avdrag og renter for norske lån – og etter få års drift terminerte Benin kontrakten med Saga Petroleum. Det sveitsbaserte selskapet Pan Ocean lovet større produksjon og avkastning, men klarte aldri å oppfylle løftene. Etter få år var også dette selskapet ute, og Benin drev feltet videre sammen med ulike aktører frem til produksjonen stoppet helt opp i 1998.

Sèmè-feltet ble aldri noen gullgruve, og Benin satt igjen med gjeld og «en tikkende miljøbombe» som ifølge en ferks UNEP-rapport kan ødelegge deler av Vest-Afrikas mest fiskerike område. Jens-Petter Kjemprud er den norske ambassadøren som jogget langs stranda i Cotonou sammen med FNs miljøsjef Erik Solheim. Nå sitter han i bakhagen på et hotell og drikker flaskevann med bobler. Han fortsetter resonnementet:

– Men så ble jo Saga Petroleum kastet ut. Dét kastet skygger over det bilaterale samarbeidet, og fratar Benins myndigheter både rettslig og moralsk å kunne hevde at Norge har et ansvar. Samtidig var det en spesiell opplevelse å være der ute og se restene av det første norske oljeeventyret utenlands. Da vi var i startgropa hjemme i Norge, hentet vi inn ekspertise fra andre land. Her i Benin var norske eksperter inne og delte av sin kunnskap, og dette prosjektet var på mange måter med på å dreie norsk oljesektor til også å være del av den internasjonale oljeindustrien.

 

Felles forståelse

Kjemprud har jobbet i norsk utenrikstjeneste i en årrekke. Erik Solheim var ambassadørens sjef da han var norsk miljø- og utviklingsminister. I Benin møtes de igjen, i nye roller. Vi spør hva to gamle kolleger fra Utenriksdepartementet snakker om når de morgen-jogger på en strand i Vest-Afrika. Kjemprud sier de to har en felles forståelse for de grunnleggende utfordringene – at «Sémé-plattformene er en potensiell tikkende miljøbombe».

Nå ønsker de begge å finne en konstruktiv løsning.

– Det overordnede er at situasjonen – i et worst case scenario – kan ende i en miljøkatastrofe. Ingen vil si at de ikke vil jobbe for å forhindre dét, sier Kjemprud.

Selv om ambassadøren fremholder at Norge ikke har noe rettslig ansvar, er det liten tvil om at en potensiell oljelekkasje utgjør et mulig omdømmeproblem for Norge. Ambassadøren forteller at Benins president Patrice Talon brukte mye tid under deres møte på å fremholde at Norge har et ansvar for plattformene som ruster bare få kilometer fra presidentens kontor.

 

Presidentens budskap

– Han uttrykte sterkt at Norge har et ansvar, siden det var et norsk selskap som var operatør på Sémé-feltet og fordi Benin på dét tidspunktet hadde lite erfaring med denne type virksomhet. Men i lys av de diskusjonene vi har hatt med myndighetene gjennom mange år, har de bestemt seg for at de ikke ønsker å forfølge dette rettslig, men heller søke en samarbeidsform med Norge og det internasjonale samfunnet for å få løst miljøutfordringene som ligger i disse plattformene.

– Som del av Norges avtale med Benin het det at 70 prosent av varer og tjenester ifm utbygging og drift av Sémé-feltet skulle komme fra norske selskaper. Og i boka «Sagaen om Saga» kommenteres dette med «Det var på den tiden behov for å fylle ordrebøkene ved norske verft». Dette klinger vel ikke veldig godt?

– Det var andre tider den gang. For å svare på spørsmålet havner vi over på moralske og politiske betraktninger. Avtalene ble inngått uten forpliktelser om å stenge ned anleggene etter bruk. Når Saga Petroleum i tillegg ble kastet ut, endret det spillereglene. Vår posisjon er at vi ikke ønsker en oljelekkasje i Guinea-bukta. Det er både i Norges og det internasjonale samfunnets interesse og unngå det. Fra norsk side har vi fremholdt at dersom noe sånt står på spill, vil det være naturlig at vi ser på hvordan vi kan være med å forhindre det.

– Men er det rimelig at det internasjonale samfunnet skal plukke opp regningen etter gamle, ulne norske oljeavtaler?

– Om man kan bidra til å forhindre oljeforurensing, bør det være det internasjonale samfunnets forpliktelser, sier Kjemprud.

 

Olje og utvikling

– Benin har søkt om opptak i Olje for utviklingsprogrammet (OfU). Søknaden blir behandlet i disse dager: Blir Sémé-historien vektlagt når søknaden behandles?

– Ikke i seg selv, men det at det finnes olje i Benins farvann er selvfølgelig vesentlig. Potensialet for å gjenopprette en oljeutvinning vil være utgangspunktet for om man inngår et slikt samarbeid eller ei. Dét er klart at det kan påpvirke en beslutning at det har vært bilaterale relasjoner tidligere, samt at et norsk selskap har vært inne.

– Benin er ofte omtalt som en demokratisk suksesshistorie. Kunne OfU fungert spesielt godt her og bør Norge inngå et nytt olje-samarbeid med Benin?

– Vi har hatt gode bilaterale relasjoner med Benin gjennom mange år fordi Benin har hatt en positiv demokratisk utvikling, har godt styresett og et aktivt sivilt samfunn. I denne type samfunn er det naturlig at godene fra oljesektoren i større grad komme folket til gode. Dette er helt klart viktig når man skal vurdere et OfU-samarbeid. Vi har hatt OfU-samarbeid i land som er adskillig mindre demokratiske enn Benin, sier Kjemprud.

Ambassadøren mener det er interessant at beniunske myndigheter ser mot den norsk modellen når de ønsker å bringe framskritt.

– Selv om samarbeidet med Saga petroleum fra Benins myndigheter nok ses på som en dårlig erfaring, er de i dag opptatt av å se til den nordiske modellen. De ser på velferdsstatsutvikling vi har hatt og ønsker å få til noe av det samme.

UNEP-sjef Erik Solheim mener det er uakseptabelt at de norskbygde plattformene rett utenfor Cotonou fortsatt står og ruster. Video: Espen Røst

Vi må se på dette fra et bærekraftsperspektiv. Dét vil være en god investering.

Luc-Marie Constant Gnacadja, tidligere miljøminister i Benin.

Tidligere miljøminister: Ingen tegnet forsikring

Luc-Marie Gnacadja mener norske myndigheter burde «tenke litt utenfor boksen» for å bidra til å løse miljøutfordringene ved Sèmè-feltet.

– Kan jeg svare rett fra levra?

Bistandsaktuelt har akkurat spurt Benins tidligere miljøminister om han mener Norge har et moralsk ansvar for å rydde opp på Sèmè-feltet. Luc-Marie Gnacadja har sittet i regjering, stilte som presidentkandidat under valget i 2006 og har også en seks år lang karriere som topp-diplomat i FN-systemet. Nå driver han sitt eget konsulentfirma.

Selvfølgelig, sier Bistandsaktuelt.

– Norge, et land som tar bærekraft på alvor, er godt plassert for å forstå at dette ikke bare handler om moral. La oss forestille oss det verst tenkelige scenariet, med oljesøl som ødelegger økosystemet i Guinea-gulfen. Da handler ikke dette lenger om Benin, men om havene våre, noe som vil oppta en hel verden, sier Gnacadja.

Med dette som bakteppe, bør man se på hvordan verden havnet i denne situasjonen, mener han.

– Da Saga Petroleum investerte stort i Benin, fantes det ingen klausuler om ansvarlighet slik vi har i dag. Men i stedet for å bruke pekefinger, la oss jobbe sammen for den ene planeten vi har. Om dette er en potensiell miljøtrussel skapt av Saga Petroleum, bør Benins og Norges myndigheter jobbe sammen for å løse den, sier Gnacadja og tydeliggjør hva han mener om rotet rundt Sèmè-feltet:

– Om jeg skal ut å kjøre bil vil jeg tegne kasko-forsikring først. Noen vil tenke at dét koster for mye, gitt at sjansen for å kollidere jo er ganske liten. Men så er det noen som kræsjer likevel. Det er akkurat det vi står overfor i denne saken. Det var ingen som tegnet forsikring. Det gjør at man i dag må tenke litt utenfor boksen og jobbe sammen for en løsning – før det er for sent. Vi må se på dette fra et bærekraftsperspektiv. Dét vil være en god investering.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.09.2018 13.15.59 Sist oppdatert: 07.09.2018 13.16.00