Hvilket bilde velger du?

Bidrar norske organisasjoner til et utdatert bilde av Afrika? SAIH har spurt unge mennesker i seks afrikanske land hva de tenker om ti hjelpeorganisasjoners kommunikasjon.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 30.11.2018 06.37.59

«Jeg føler vi, som kontinent, blir sett på som mindreverdige. Vi er i en bakevje. Det er som om vi ikke kan forandre oss, at vi alltid ber om hjelp. Den utviklede verden har også hatt sine utfordringer. Hvorfor ser vi ingen bilder av hvite barn som trenger hjelp. Hvorfor er vi alltid bistandsverdenens plakat-barn. (...) Er det på grunn av hudfargen? Det gjør meg trist at dette fortsatt ikke har endret seg».

Det svarer en 22 år gammel mann fra Etiopia på spørsmål om hvordan han tror bistandsbransjens kommunikasjon bidrar til å forme bildet av Afrika.

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) samlet annonser fra ulike bistandsorganisasjoner og viste dem til unge mennesker i seks afrikanske land. Målet var å finne ut hvordan innsamlings-kommunikasjonen ble oppfattet.

 

«Mørkhudede barn i nød»

Resultatene som nå presenteres i rapporten «Radi Aid Research» viser at meningene er delte. Men SAIH fremhever at «det tradisjonelle bildet av Afrika som et kontinent i nød gjør respondentene triste, og at de etterspør et mer mangfoldig bilde av Afrika. Bistandskampanjer portretterer gjerne mørkhudede barn i nød, og flere av respondentene mener at disse historiene burde bli komplementert ved å vise barn med andre farger og bakgrunner, eller mørkhudede leger, professorer og bistandsarbeidere. De ønsker å se skildringer av mennesker som har interesse for og innflytelse over egen situasjon».

– Bistand er ekstremt komplekst. Det finnes ikke én fasit når det kommer til bistandskommunikasjon. De vi har spurt er selvfølgelig farget av egen bakgrunn når de svarer, men ønsket om mer verdighet og mangfold er uansett viktig å merke seg, sier Beathe Øgård, leder i SAIH til Bistandsaktuelt.

Øgård mener et skjevt bilde av verden fører til dårligere politikk.

For å rette fokus mot dette lanserte SAIH videoen Africa for Norway i 2012. De fem siste årene har organisasjonen delt ut priser til de innsamlingsvideoene de mener er mest kreative, og til de som bygger opp under fattigdomsstereotypier.

SAIH-lederen innrømmer at det kan være utfordrende å få frem et nyansert bilde i humanitær bistandskommunikasjon, hvor man raskt skal mobilisere givere. Hun er likevel krystallklar på at alt for mange fortsatt tyr til utdaterte virkemidler.

– Men noen lykkes. Batman-filmen fra organisasjonen War Child som vant vår Golden Radiator-pris i fjor er ett godt eksempel, sier Øgård.

– Kan en tegneseriefigur bidra til et nyansert bilde av situasjonen i en flyktningleir?

– Ja, denne bistandsreklamen klarer å fremstille en humanitær situasjon på en mer verdig og human måte. Bruken av Batman viser at barn er barn uansett hvilken situasjon de vokser opp i, og lykkes i å vise barns kreativitet og fantasi.

– Brorparten av de dere spurte mente bildene i reklamene presenterer situasjoner i Afrika på en korrekt måte». Hva bør organisasjonene da tenke mer på?

– Det er ingen av disse bildene som er falske, men de viser ingen helhet og fremstiller ofte Afrika som et kontinent med mindreverdige mennesker. Det er uheldig. Vi har ingen oversikt over hvilke kampanjer som drar inn mest penger for organisasjonene, men det finnes klare eksempler på at god kommunikasjon kan hente inn mye penger fra giverne.

 

– Ensidig og forenklet

Bistandsaktuelt plukker ut to av de ti annonsene som omtales og er forevist de spurte i rapporten. En fra Save the Children Australia og en fra Unicef. Vi spør SAIH-lederen om de to er god eller dårlig bistandskommunikasjon. Begge reklamene er noen år gamle og Øgård presiserer at de to er eksempler, og ikke nødvendigvis representative for all kommunikasjon fra disse organisasjonene.

– Dette er ensidig og forenklet bistandskommunikasjon. Den er laget for å trigge skyldfølelse og dårlig samvittighet. Den viser jo et sannferdig bilde, men det er jo litt drøyt å putte dette barnet inn i et glass-monter, til spott og spe. Intensjonen er nok god, men det er en overdramatisering som ikke viser de underliggende problemene. Lokalbefolkningen fremstilles her som hjelpeløse og helt ute av stand til å løse sin egen situasjon, sier Øgård.

– Dette en mer positiv tilnærming og kan gi en følelse av håp. Bildet av jenta er tatt med verdighet, og budskapet er mer løsningsorientert i sin tilnærming til problemet med vold og seksuell utnyttelse. Annonsen tar opp en vanskelig problemstilling på en positiv måte som kan engasjere folk. Mange vil nok føle på en apati om de blir servert bilder av elendighet igjen og igjen. Jeg tror en positiv tilnærming kan bidra til handling, sier SAIH-lederen.

 

– Opprettholder stereotypier

Beathe Øgård håper flere organisasjoner skal tørre å vise et mer helthetlig bilde, og tror det også vil lønne seg økonomisk.

– Mange vet nok at tabloide, dystre beskrivelser drar inn penger, men det er en lett løsning. Selv om formålet er hellig, har organisasjonene et ansvar for å ikke forenkle vårt bilde av land der mennesker ikke har det så bra. Ved en enkel fremstilling bidrar de til å opprettholde utdaterte stereotypier.

– Eksemplene dere trekker frem i rapporten er «internasjonale». Bidrar også norske organisasjoner til et utdatert bilde av Afrika gjennom sin kommunikasjon?

– Ja, flere klinger seg fortsatt til de gamle metodene. Men det har blitt bedre. Vi ser at flere er bevisste på det å vise frem positive resultater.

– Men er det organisasjonenes ansvar at nordmenn har et nyansert bilde av Afrika?

– Media og bistandsorganisasjoners kommunikasjon er nordmenns hovedkilde til informasjon om det globale sør. De bidrar til å forme vårt bilde av verden utenfor Europa. Av den enkle grunn har de og dere et ansvar for å vise et nyansert bilde. Vi lever i en mer globalisert verden enn noen gang, derfor er det også viktig at vi har god informasjon om det som skjer i verden.

– Dette er jo ikke ny problemstilling. Bildene fra Etiopia på åtti-tallet blir trukket frem igjen og igjen. Har ikke organisasjonene blitt bedre i sin kommunikasjon?

– Jo, selvfølgelig. Mange har forbedret seg og det er mange positive endringer på gang, det er også derfor vi i SAIH har valgt å gå vekk fra vår årlige Radi Aid-kåring.

 

Tror på et positivt budskap

Øgård er enig i at bistandsbransjen har endret seg mye siden Live Aid mobiliserte med stjerneartister og bilder av sultne barn med kulemage og en flue i øyekroken.

– Det har naturligvis skjedd store endringer siden den gang, som at organisasjonene har flere lokalt ansatte, jobber mer effektivt med etiske standarder og bruk og innhenting av bilder. Flere har sluttet å bruke hvite kjendiser eller hjelpearbeidere som talspersoner, og tillater i større grad lokalbefolkningen å være talerør for sin egen historie.

Øgård mener det bidrar til å motvirke «det ensidige bildet vi har blitt servert i tiår».

– Men disse positive endringene gjenspeiles dessverre i alt for liten grad i organisasjonenes kommunikasjon.

– I journalistikken snakkes det om Constructive journalism. Kan man også bidra til et misvisende bilde om alt portretteres som mye bedre enn det det egentlig er?

– Det er alltid en fare for at man kan blir for tabloid på den ene eller den andre siden. Samtidig vet vi at nordmenn vet veldig lite om situasjonen i utviklingsland.

Øgård peker mot Norads ferske undersøkelse av nordmenns kunnskap om situasjonen i utviklingsland. Den viser at folk flest tror mange land i sør ligger flere tiår bak det de egentlig gjør utviklingsmessig. Rapporten påpeker nemlig blant annet at hele 80 prosent av verdens befolkning har tilgang på elektrisitet, at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er halvert – og at stadig flere barn i lavinntektsland går på skole.

– Jeg tror det er et behov for å vise mer av alt det positive som skjer. Nordmenn flest er underernært på gladsaker om Afrika. Det er viktig å gjøre dette nyansert og balansert, samtidig som man også belyser hvilke utfordringer som gjenstår å løse og hvordan mennesker lokalt er aktive i å bidra. Gjennom å vise framskritt, tror jeg enda flere vil engasjeres og inspireres til å bidra.

  • Les hele rapporten fra SAIH her.

Nordmenn er underernært på gladsaker om Afrika

Beathe Øgård, leder i SAIH.

Fakta om SAIH:

  • Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond ble stiftet i 1961.
  • Er en uavhengig solidaritets- og bistandsorganisasjon ved norske universiteter og høyskoler som støtter utdannings- og opplæringsprosjekter.
  • Har prosjekter i Latin-Amerika, Asia og det sørlige Afrika. SAIH driver også informasjonsarbeid om nord–sør-spørsmål.
  • SAIH finansieres ved bidrag fra studenter og akademikere og ved tilskudd fra bl.a Norad.

Vi må ta debatten om hva som er innenfor og utenfor når det gjelder virkemidler

Jon Lomøy, direktør i Norad.

«Mangelfull kunnskap»

– Det er en vanskelig balansegang mellom den historien vi ønsker å fortelle om suksesser og resultat, og den mer negative versjonen som mobiliserer best for å få inn penger til bistandsarbeid, sier Norad-direktør Jon Lomøy til Bistandsaktuelt.

Han mener det trengs en debatt om hvordan bistandsaktører bidrar til å skape en oppfatning av ulike verdensdeler.

– Her trenger vi en diskusjon om hva som er innenfor og utenfor når det gjelder virkemidler i kommunikasjonen. Norad gjorde for litt siden en undersøkelse om nordmenns kunnskap om utvikling, der det store flertallet svarte feil.

Norad gjennomførte nylig en undersøkelse av hva nordmenn tror er fakta om utviklingsspørsmål. Mens helt tilfeldig avkryssing i snitt ville gitt fire av tolv rette svar, var snittet i undersøkelsen 2,3 av 12. Nordmenn flest tror at majoriteten av verdens befolkning bor i lavinntektsland (73%), når det riktige svaret er at de fleste bor i mellominntektsland. Mesteparten (75%) av de spurte gjettet at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom har fordoblet seg eller forblitt uendret.

Fakta er at andelen er nesten halvert.

– Det negative bildet som skapes gjennom kampanjer og media er med på å svartmale, noe som er en risiko fordi vi på sikt risikerer å undergrave troen på at vi kan fjerne fattigdom eller sørge for at alle barn får vaksine, sier Lomøy.

Trist, nøytral eller glad?

SAIH utarbeidet en falsk annonse med tre ulike bilder dokumentarfotografen Edward Echwalu tok av liten jente på landsbygda i Uganda. Respondentene ble så spurt hvilket bilde – det triste, det nøytrale eller det glade – de ville laget en annonse av.

46 prosent av de spurte ville laget annonsen med bildet der jenta er trist, men brutt ned på kjønn ville hele 61 prosent av de mannlige respondentene brukt det triste bildet.

Bare 15 prosent av de spurte ville brukt bildet der jenta har et mer nøytralt uttrykk.

39 prosent av de spurte ville laget annonsen med bildet der jenta er er glad, men brutt ned på kjønn ville hele 58 prosent av de kvinnelige respondentene brukt det glade bildet. «Jeg liker bildet fordi det viser gleden til et afrikansk barn», sier en kvinne (35) fra Malawi. Foto: Edward Echalu / SAIH

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.11.2018 06.37.57 Sist oppdatert: 30.11.2018 06.37.59