Horizontal

Er det en menneskerett å utvinne olje? På kort sikt er det bra for norsk øknomisk velstand, men er det den riktige løsningen for å fremme utviklingen i fattige land? Det er slike dilemmaer leder for Norads evalueringsavdeling Per Øyvind Bastøe mener må være del av diskusjonen om samstemt utvikling. Begge foto: NTB scanpix

Ny rapport: Manglende bevissthet om samstemt utvikling

Det er ingen «kultur» i den norske regjeringen til å hanskes med manglende samstemthet i utviklingspolitikken. Ingen i byråkratiet eller regjeringen tar tak i hoveddilemmaene forbundet med klima, handel og sikkerhet, hevdes det i en fersk rapport. Evalueringen, laget av forskningsinstituttet Fafo på oppdrag fra Norad, maner til mer åpenhet og debatt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 11.05.2018 06.51.42

I hvilken grad fremmer eller hemmer ulike deler av norsk politikk utviklingen i fattige land?

Dette spørsmålet danner bakgrunnen for en fersk evaluering av norsk arbeid for å sikre samstemthet i utviklingspolitikken. Den viser at tre store dilemmaer er kritiske for norsk samstemthet på utviklingsområdet:

  • Norsk økonomi er avhengig av at landet er storeksportør av miljøødeleggende olje og gass. Samtidig er Norge forkjemper for bevaring av regnskoger og for å stanse klimaendringer.
  • Store subsidier til norsk jordbruk framstår som et dilemma i møte med ønsket om økt import fra lav- og mellominntektsland. 
  • Norske sikkerhetsinteresser, der våpeneksport og Nato-medlemskap inngår, kan stå i motsetning til ønsket om å fremme menneskerettigheter globalt og utviklingen i flere sårbare stater.

 

Utviklingspolitikken skal være førende

– Det er en rekke problemstillinger rundt oljeindustrien og våpenindustrien som man ikke er villig til å snakke om. Det er et ikke-tema, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

– Regjeringen og utenriksdepartementet gir inntrykk av at våre interesser og utviklingslandenes interesser er stort sett de samme og at det er ikke de helt store dilemmaene, sier Anette Wilhelmsen, seniorrådgiver i Norads evalueringsavdeling.

Dette mener rapportforfatterne fra Fafo er feil.

Wilhelmsen mener at utviklingsdebatten ofte foregår isolert og ikke forholder seg til dilemmaene ut fra en frykt for at en debatt om dette vil svekke bistanden.

– Poenget med samstemthet er at bistandspolitikken skal vinne alle disse dilemmaene. Samstemt utvikling betyr at dersom det er et dilemma så er det utviklingspolitikken som skal være førende, sier hun.

 

Norske forpliktelser

Norske regjeringer har de siste 15 årene forpliktet seg til en mer samstemt utviklingspolitikk – senest med Jeløya-erklæringen og i Nikolai Astrups utviklingspolitiske redegjørelse i slutten av april. Norge har også forpliktet seg til dette gjennom FNs bærekraftsmål.

– Verdens klima, handel, investeringer, skatteparadiser, sikkerhet, helse og utdanning blir ikke bare påvirket av vår utviklingspolitikk, men også av regjeringens arbeid på andre områder, sa Astrup under sin utviklingspolitiske redegjørelse. Han sa at regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om samstemthet. Siden 2011 er det også laget en samstemthetsrapport for bærekraftig utvikling som legges fram for stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

Rapporten viser at en rekke dilemmaer på landnivå i Myanmar er blitt løst gjennom årene.

– Hovedproblemet er at det ikke er formalisert hvordan man skal håndtere samstemthet. Når dilemmaer oppstår, så har man ikke på forhånd mekanismer for å gjøre det. Selv om ting stort sett blir håndtert og løst, så skjer det etter press fra eksterne aktører, etter at ting har oppstått, istedenfor å være i forkant, påpeker Wilhelmsen.

 

Fafo-evalueringen påpeker at:

  • Den årlige rapporten til Stortinget forteller hva som er blitt gjort, men identifiserer ikke utfordringer eller definerer politiske mål som kan følges opp.
  • Det er lite bevissthet om samstemthet-konseptet i de ulike departementer og det blir ikke aktivt brukt i departements- eller strategidokumenter. 

Rapporten foreslår blant annet at:

  • Det bør bli mer bevissthet og fokus på samstemthet i alle deler av regjeringen
  • Det må utvikles et systematisk og tydelig rapporteringssystem
  • Det bør trekkes veksler på eksterne aktører som sivilsamfunnet, næringslivet og akademiske institusjoner
  • Det bør vurderes om ansvaret for samstemthet bør gis til en overordnet, tverrdepartemental enhet.

 

Forum for samstemthet

Etter at arbeidet med rapporten ble avsluttet har Astrup lansert et nytt «forum for samstemthet». Norske sivilsamfunnsorganisasjoner er fornøyd med initiativet.

– Det blir nå viktig at forumet får takhøyde og rom til å diskutere de vanskeligste dilemmaene. Politikerne må vise vilje til å lytte til forumet og deres anbefalinger. Vi trenger ikke en prateklubb, vi trenger handling, sier leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp, Lisa Sivertsen.

– Norske politikere er opptatt av at norsk bistand må være mest mulig effektiv. Det er bra, det er vi også. Men da er det nettopp viktig at det norske fotavtrykket er samstemt, slik at andre politikkområder ikke reduserer effekten av norsk bistand: Grelle eksempler på manglende samstemthet i dag er norske klimagassutslipp som fører til klimaendringer i fattige land og norske våpen som risikerer å ender opp i land som deltar i kriger med store humanitære lidelser, for eksempel Jemen, sier Sivertsen.

Norads evalueringsavdeling anbefaler at regjeringens nye «samstemthetsforum» skal være bredt sammensatt med et uavhengig mandat. De mener at forskere også må med, for å få fram mer  kunnskap.

– Forumet bør få mandat til å lage en årlig offentlig tilgjengelig rapport om dilemmaene knyttet til samstemthet. Hvis dette bare blir et forum som igjen skal fortelle hvor flink regjeringen er, så har det ikke noe hensikt. Det må ha et mandat som har et selvstendig ansvar, sier Bastøe.

Evalueringssjefen mener at norske ambassader også må pålegges å rapportere årlig om dilemmaene knyttet til samstemthet i de landene de har ansvar for.

– Mange av dilemmaene vil først være tydelig på landnivå, sier han.

Dette kan dreie seg om alt fra norske næringslivsinvesteringer i omstridte prosjekter, til dialog med undertrykkende regimer om miljø, utvikling og menneskerettigheter, ifølge Bastøe.

Publisert: 11.05.2018 06.51.42 Sist oppdatert: 11.05.2018 06.51.42