Onsdag denne uka: Nikolai Astrup sitter på sjefens kontor. Sammen med statsminister Erna Solberg skal utviklingsministeren ta i mot Burkina Fasos president, et godt knippe afrikanske helseministre, Melinda Gates og Verdensbankens direktør – når de kommer til Oslo rådhus og «påfyllingskonferansen» for The Global Financing Facility i neste uke.

Solbergs plan for å redde 35 millioner liv

Statsminister Erna Solberg og utviklingsminister Nikolai Astrup forbereder seg til stormøtet for mor-og-barn-helse som arrangeres i Oslo neste uke. Målet er å «tromme sammen» 16 milliarder kroner til norsk bistands nye hjertebarn: GFF – the Global Financing Facility.

Av Nina Bull-Jørgensen (tekst) og Espen Røst (foto) Sist oppdatert: 02.11.2018 14.54.05

Dersom de lykkes tror Solberg og Astrup at samarbeidslandene vil kunne redde 35 millioner menneskeliv fram mot 2030.

Regjeringen håper å mobilisere en milliard dollar under påfyllingskonferansen i Oslo neste uke. Et flertall av giverne vil være nye bidragsytere til GFF. I tillegg er det behov for å mobilisere ytterligere en milliard i perioden frem til 2023. Det norske bidraget er på 600 millioner kroner per år til og med 2023. For perioden utgjør det norske bidraget til sammen tre milliarder kroner.

– Mor-barn-helse er ekstremt viktig. Fra individperspektivet så faller i grunnen alle de andre målene vekk hvis du ikke overlever, eller hvis du blir alvorlig skadet under fødsel eller tidlig liv, sier statsminister Erna Solberg.


Hun lener seg ivrig over pulten mens hun snakker. Bistandsaktuelt er invitert til den norske statsministerens representasjonsbolig i Riddervoldsgate 2 i Oslo. To kommunikasjonsrådgivere, en statssekretær og en utviklingsminister er også til stede på det ikke altfor store kontoret.

– God mat, god ernæring og godt helsestell tidlig gjør noe med din evne til å ta utdanning. Det gjør noe med mulighetene dine på mange andre arenaer. Det er en helt grunnleggende rettighet at du skal få hjelp i den tidlige fasen av livet ditt, og at mødre ikke skal dø under fødsel slik som man fortsatt gjør i veldig mange land, fortsetter statsministeren.
 

– Viktig å bygge helsesystemer

Utviklingsminister Nikolai Astrup sitter ved siden av sjefen sin. Det er to dager til partiet Krf skal avgjøre den norske regjeringens framtid. Men det er helt andre ting statsministeren og utviklingsministeren er opptatt av nå.

Neste uke er nemlig Norge vertskap for to topp-møter. Mandag under tittelen «Beating the DRUM», der det siste står for Domestic Resource Use and Mobilization. Tirsdag møtes representanter fra 20 land for å delta på en såkalt «påfyllingskonferanse» for Den globale finansieringsfasiliteten, GFF.

– Vi har vært med på å vaksinere 750 millioner barn siden år 2000. Fantastisk. Men det vi ikke har lykkes med like godt, det er å hjelpe land til å utvikle sine egne helsesystemer, som setter dem i stand til å sette de vaksinene selv. Og det er der GFF kommer inn som en innovativ mekanisme, sier Astrup.

Målet er å mobilisere bidrag til økte investeringer i barne- og mødrehelse i fattige land.

Vi håper å mobilisere cirka én milliard amerikanske dollar under påfyllingskonferansen i Oslo. I tillegg er det behov for å mobilisere ytterligere én milliard i perioden frem til 2023. Og hvis vi klarer det, forventer GFF at vi kan utløse mellom 50 og 75 milliarder dollar til mødre og barnehelse. Så det er en fantastisk gangetabell med tanke på bruk av skattebetalernes penger – at vi får betydelig mer igjen, sier Astrup.

– DRUM og GFF er fine forkortelser med store ord og visjoner bak. Men hvorfor er denne konferansen i Oslo viktig for en ung gravid kvinne på landsbygda i Malawi eller Burkina Faso?

– GFF  er viktig fordi det gjør det mer sannsynlig at Malawis regjering skal kunne gi disse kvinnene hjelp og støtte. Det som er fint med GFF-ordningen er at det i bunnen ligger tanken om at landet selv mobiliserer ressurser. Og så honoreres de ved at de får ekstra finansiering på toppen av det de selv har mobilisert. Bistanden kommer ikke som erstatning for lokal satsing – den kommer på toppen av det. Det betyr at den vil øke hvor mange som får helsetilbud i land som Malawi og Burkina Faso, forklarer Solberg.

Nedprioritert i mange land

– Når du sitter i møte med andre statsledere, hvor lett er det å få mor-barn-helse inn på agendaen sammenlignet med for eksempel sikkerhet, terror, migrasjon...?

–  Sikkerhetsspørsmål oppfattes selvfølgelig for alle land som noe av den største utfordringen. Vi når ikke ut med utdanning og helse og alt annet hvis sikkerhetssituasjonen er dårlig, sier Erna Solberg.

– Men det er et faktum at helse blir nedprioritert i mange land, medgir hun.

Det er en utfordring.

–  Mange land oppfatter helseinvesteringer som mindre viktig, noe som kommer etter alt det andre – som sikkerhet og stabilitet. Men jeg opplever at det de siste årene er bygget en allianse rundt helsespørsmål som er ganske sterk, understreker statsministeren.

– Også Verdensbanken har begynt å prioritere helse, legger Nikolai Astrup til.

Han var på Verdensbankens årsmøte for noen uker siden, og da de lanserte sin nye Human Capital Index, som nettopp handler om i hvor stor grad land investerer i sitt eget lands helse og utdanning.

– Og hvorfor kommer da Verdensbanken, som styrer med finans og økonomi, inn på Human Capital? Jo, det er nettopp fordi helse og utdanning er grunnleggende for å få til utvikling. Vi når ingen av de andre målene, hverken bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom eller mål 2 om å utrydde sult, for eksempel, uten at man sørger for god helse og god utdanning, sier Astrup.

– Så er det selvfølgelig ett område som er vanskelig oppi dette, legger Erna Solberg til. 

Hun snakker om kvinners seksuelle reproduktive rettigheter.


Tilbakeslag for reproduktive rettigheter

– Amerikanerne, som før var veldig aktive på denne fronten, har trukket seg tilbake på en del av støtten rundt dette. Det er ikke sånn at GFF bare fokuserer på reproduktive rettigheter. Det er mye annet vi vil bruke GFF til. Men når vi snakker om reproduktive rettigheter, abort og muligheten for det – så er det en av utfordringene våre. Jeg tror ikke vi skal legge skjul på det, sier Solberg.

Nikolai Astrup er enig i at dette er stor utfordring. Han mener amerikanernes gjeninnføring av the Global Gag Rule, den såkalte munnkurvregelen,  har "satt oss litt tilbake".

Regelen forbyr offentlig amerikansk støtte til organisasjoner i utlandet som driver med opplysningsarbeid om reproduktiv helse, utdeling av prevensjon og helseinformasjon – dersom organisasjonens arbeid også innbefatter opplysning om abort.

– Norge alene kan jo ikke dekke det gapet. Men både det arbeidet vi gjør gjennom GFF, og det arbeidet vi gjør for å styrke likestilling, seksuell helse og reproduktive rettigheter er veldig viktig. Derfor har vi i 2019 lagt inn en «kvinne-milliard» i statsbudsjettet, inne utviklingspolitikken, som kommer i tillegg til arbeidet i GFF. Det er fordi disse tingene henger sammen, forklarer Astrup.

Regjeringen mener at landene selv må være i stand til å tilby grunnleggende helsetjenester til sin befolkning. Dette er en viktig del av norsk utviklingspolitikk, understreker utviklingsministeren.

– Det handler om kapasitetsbygging, for eksempel det vi gjør på skattesystemer, er utrolig viktig for at landet selv skal kunne prioritere sine egne ressurser.  OECD sier at en krone brukt på skatterelatert bistand gir hundre kroner i økte skatteinntekter for det landet som får bistanden. Og det er utrolig viktig for å hjelpe det landet å bygge opp disse grunnleggende velferdstjenestene.

– Bistand løser ikke alt

– Det høres flott ut med mange «buzz words» om at nå skal utviklingslandene selv ta eierskap, ansvar og styring. Det skal ikke bare vaksineres, det skal bygges systemer, og så videre. Men hva vil bli de største utfordringene når dere skal videre fra disse møtene der dere har overtalt statsledere, finansministere og andre ministre til å prioritere mor-barn-helse?

– Det er ikke vi som overtaler land til å være med. Det er land som ønsker å være med selv, sier Astrup.

– Det som alltid er viktig er å sørge for at givere som har sagt at de skal gi penger, faktisk gir penger. Men dette er ganske konkret. Når du gir til ett fond, så er det lettere å følge opp. Og så er det selvfølgelig at man kommer over det kritiske punktet slik at dette blir selvbevarende i de enkelte landenes økonomier. Og det betyr jo at disse landene på sikt må ha kapasitet til fortsatt å prioritere disse tingene på egen hånd uten at de får penger fra GFF.

– Målsettingen i mange av disse prosjektene nå – det er å hjelpe med basisinfrastrukturen og basisinvesteringene slik at de kommer i gang – og etter noen år så er dette en naturlig del av landets økonomi, sier Solberg.

Hun gjentar et budskap hun ofte formidler internasjonalt: Mange av bærekraftsmålene må primært nåes med egen ressursmobilisering.

– Vi kan ikke tro at bistand kommer til å løse alt.

Slåss mot korrupsjon

– Men hvor lett det i land som Malawi, Burkina Faso? Dere sier vi skal ha privat næringsliv med, men hvem er det fra privat sektor som vil investere i helse der?

– Vel, for det første må vi begynne å sloss mot korrupsjon. Så vet vi at det går flere finansielle strømmer ut av Afrika enn inn i Afrika. Og så må vi ha et skattesystem. Dette er viktig å understreke, for det fins land som syns det er behagelig å ikke ha egne skattesystemer. Det er jo ikke populært å begynne å innføre en skatt i et land. Det er det ikke i Norge heller, når vi innfører en ny avgift eller skatt her, sier den norske utviklingsministeren.

– Som finansministeren i Ghana sa til meg at: «Det er så mange som klager på at vi har satt opp havneavgiften. Men jeg har ikke satt opp havneavgiften. Jeg har bare begynt å kreve den inn», sier Astrup.

Statsministeren ler.

– Det er store ressurser og kapitalstrømmer her. Så kampen mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon må være en prioritet. Og det er den for Norge. Og ikke minst det å bygge opp skattesystemer. Gjennom kunnskapsbanken trapper vi opp den innsatsen kraftig, sier utviklingsministeren videre.

– Vi har gjort mye gjennom vår bistandshistorie når det gjelder å hjelpe individer, men vi har ikke lykkes godt nok i å endre ting på samfunnsnivå. Og det er der GFF er så genialt.

–  Så det er mantraet til GFF...?

 Ja, og ikke minst mantraet til denne regjeringen.

– Tilbake til mor-barn-helse: Hvorfor er dette noe du personlig har ønsket å engasjere deg i?

– Det er helt grunnleggende. Det er urettferdig at i en verden der vi egentlig kan ha sikre fødsler, er det er mange som fortsatt dør – enten fordi man ikke har nok kunnskap og kompetanse, eller fordi  myndighetene ikke har investert nok, sier Solberg.


Politisk kreativitet

Norge bidrar til en rekke ulike internasjonale helsetiltak: FNs barnefond, Verdens helseorganisasjon, Den globale fondet og GAVI.

– Jeg tror en av de tingene Norge bidrar med er en politisk kreativitet. Vi bidrar med å finne nye innovative løsninger. Vi har masse kompetanse, men også evne til å tenke nytt.

Mye av bistandsdebatten i Norge dreier seg om hvor mye penger vi bruker, en prosent og sånn, og at vi skal jobbe for de aller fattigste – men det er jo et enormt arbeid å gjøre for å bedre kvaliteteten i det internasjonale samarbeidet. Og det tror jeg vi bidrar med, sier statsminister.

– På godt norsk: What's in it for us?

– Jeg tror Norge har alt å tjene på at utviklingslandene lykkes bedre. Det er de som mener det er en motsetning mellom norske interesser og utviklingslandenes interesser. Det er jeg ikke enig i. Verden henger sammen. Og hvis vi ikke lykkes med bærekraftsmålene, og Afrikas befolkning går fra 1,2 milliarder til neste 4 milliarder, ved slutten av dette århundre. Så vi har alt å tjene på at verdens fattige land lykkes langt bedre enn de gjør i dag, sier Astrup.

– Vi har ansvar for å bidra til en bedre verden. Men vi har også en egen interesse.

– Tror du at dette klinger bra i ørene til Krf-folk?

– Ja, altså vi er jo enige om alt dette. Vi har kanskje vært uenige i akkurat hvor mye penger vi skal bruke, men vi er jo veldig opptatt av hva vi bruker penger på. Det er det aller viktigste, sørge for effekt av bistandskronene, og at det ikke erstatter lokal ressursmobilisering – og det er derfor GFF er så bra, understreker statsminister Erna Solberg.

– Det fins jo ikke et hjørne av verden som ikke kommer til å påvirke oss i fremtiden, fastslår hun til slutt.

Les mer:  Løfter om 8 mrd. kroner til mor-barn-helse – Norge drar lasset

Store behov

Minst halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til basis helsetjenester. Og over to milliarder mennesker bor i land der offentlig forbruk på helsetjenester finansiert av egne skatt- og avgiftsinntekter er mindre enn 20 prosent av det som kreves for å oppnå FNs bærekraftsmål. Dette går det fram av det medisinske tidsskriftet The Lancet. I mange land er helsetjenesten preget av ineffektivitet og store ulikheter.

Sverige sier nei

Sverige vil ikke forplikte seg til å støtte Global Financing Facility på møtet på tirsdag, ifølge Development Today.

– Vi har en helsearkitektur som er allerede veldig tettpakket og vi trenger ikke en ny struktur, sier Anders Nordström, Sveriges helseambassadør til Development Today. Han er skeptisk til oppblomstringen av en rekke nye helseorganisasjoner de seneste årene, og sier at Sverige vil heller styrke FN-systemet og Verdens helseorganisasjon (WHO)

Erna, Shakira og Messi på samme lag

Statsminister Erna Solberg leder en gruppe bestående av 15 medlemmer fra hele verden som skal være pådrivere for FNs bærekraftsmål. Kanskje mer kjent er artisten Shakira og fotballstjernen Messi.

– Jeg har møtt Shakira noen ganger. Messi har jeg egentlig ikke møtt. Han har levert noen videoer til dette arbeidet. Det er flott når han hilser skoleelever på Norway Cup med en hilsen om bærekraftsmålene, sier statsminister Erna Solberg til bistandsaktuelt.

Pådriverne for bærekraftsmålene, som er oppnevnt av FNs generalsekretær, jobber på to plan, forteller hun. 

– Vi  forsøker å legge press i internasjonale sammenhenger på organisasjoner til å prioritere bærekraftsmålene. Vi fremmer målene i samtaler med næringslivsledere, med sivilsamfunn, og også med politikere i enkeltland.

– Det andre nivået er å nå ut til ungdommer og finne en arena for det, sier Solberg.

Der er hun stadig på farten. Hun har møtt og talt til studenter i alt fra Mexico, Kina og Sør-Korea til videregående skoleelever i Asker. 

– Hvordan har du tid til alt dette? Du skal jo samtidig styre et land oppi nord... 

– Det gjelder bare å jobbe mye. Masse av dette er jo fantastisk å oppleve. Og så er det også viktig for Norge. Men det er viktig at vi er ydmyke. Mange norske politikere tramper inn og tror vi har de riktige løsningene. Men andre land må finne sin vei, understreker den norske statsministeren.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.11.2018 14.54.04 Sist oppdatert: 02.11.2018 14.54.05