Innvandringsminister Sylvi Listhaug har vanskelige punkter på møteplanen når hun i dag møter etiopiske myndigheter. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Strid om norske tvangsreturer til Etiopia

Retur av asylsøkere med avslag er et stridsspørsmål på agendaen når Norges innvandringsminister Sylvi Listhaug denne uka besøker Etiopia under sin Øst-Afrika-turné. Norge mener at Etiopia ikke har overholdt forpliktelser i en returavtale fra 2012.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 10.01.2018 13.49.05

349 etiopiske borgere sitter nå i norske asylmottak med "utreiseplikt" etter å ha fått endelig avslag på asylsøknadene sine, framgår det av tall fra Utlendingsdirektoratet. I tillegg kommer det trolig et antall etiopiere som utgir seg for å være fra Eritrea, mener kilder i ulike deler av utlendingsforvaltningen.

Etiopiske statsborgere utgjør i øyeblikket den største nasjonalitetsgruppen blant de som skaper problemer for Sylvi Listhaugs asylsøker-statistikk. Dette er personer i asylmottak med avslag på asylsøknader og «utreiseplikt», men som Norge i liten grad får sendt tilbake til hjemlandet.

 

Etiopia topper

Her er tallene for personer i asylmottak "med utreiseplikt" per årsskiftet, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI):

- Etiopia: 349

- Eritrea: 243

- Iran: 181

- Irak: 150

- Afghanistan: 126

- Somalia: 117

- Øvrige nasjoner: 0-15

 

Norsk kontantstøtte 

Det var i 2012 at Norge og Etiopia inngikk en bilateral avtale om retur av etiopiske borgere uten rett til opphold i Norge. Gulrøttene for Etiopia var økonomisk støtte til den statlige etiopiske flyktningadministrasjonen (ARRA) og norsk kontantstøtte til etiopiske borgere som returnerer til hjemlandet igjen frivillig.

Før august i fjor var beløpene for en enkeltperson 15 000 kroner i kontanter, mens Norge også bevilget støtte til å starte egen bedrift eller ta yrkesutdanning til en verdi av 30 000 kroner.

De sistnevnte beløpene var knyttet til såkalt assistert retur, der asylsøkere selv hadde akseptert å bli sendt hjem.

 

Bistå ved tvangsretur

Avtalen hadde imidlertid også en forpliktelse for Etiopia til å bistå ved tvangsreturer når personer som har fått avslag og ikke har lovlig opphold i Norge nekter å reise frivillig. Dette har vært den vanskeligste delen å få til å fungere. Etter det Bistandsaktuelt får opplyst har etiopiske myndigheter i liten grad svart på norske anmodninger om å verifisere personers identitet. 

Et viktig punkt for Norge har også vært å få avklart identiteten til mennesker som hevder å ha eritreisk opphav, men som Norge tror er etiopiere. Et tilsvarende punkt om personer som hevder å være fra Eritrea sto også på dagsorden under Listhaugs møter med myndighetene i Sudan tirsdag denne uka, ifølge NRK.

 

Få etiopiere er returnert

Etiopiske myndigheters manglende oppfølging av norske anmodninger om verifikasjon av identitet og utstedelse av reisepapirer har hindret Norges planer om å få ned antallet etiopiere i norske asylmottak. Kun et ganske lite antall etiopiere, med gyldige reisedokumenter, er returnert.

– Når man ikke gjennomfører tvangsreturer, så blir det også vanskeligere å få effekt av de insentivene som er satt inn ved assistert retur, sier Knut Holm som er returkoordinator i Utlendingsdirektoratet. 

Han forklarer dette med at flere ser seg tjent med å benytte seg av de økonomiske støtteordningene og godta en assistert hjemsending når det samtidig finnes en reell mulighet for en negativ sanksjon i form av tvangsutsendelse.

 

FN overtok som samarbeidspartner

Etter at avtalen med den etiopiske flyktning- og repatrieringsadministrasjonen ARRA utløp, er det FNs internasjonale migrantorganisasjon (IOM) som har overtatt som samarbeidende part for norske myndigheter. Reintegreringsbeløpet for en enkeltperson er nå 20 000 kroner hvis det søkes før utreisefrist, og 7000 kroner hvis det søkes etter.

De tidligere romslige vilkårene i støtteprogrammet er tydelig innstrammet etter august i fjor. Det norske tilbudet om bedriftsstøtte eller yrkesopplæring, som var knyttet til avtalen med Etiopia, har bortfalt. Derimot har IOM særlige støtteordninger for sårbare grupper, opplyser UDI. 

Støtte til reintegrering av asylsøkere ved frivillig retur er godkjent som bistand av OECD/DAC, i motsetning til landenes utgifter til tvangsreturer,

 

Bistandsbetaling?

Somalia og Afghanistan er i øyeblikket de eneste landene hvor Norge har avtaler om levering av returtjenester med andre organisasjoner enn IOM. 

I fjor opplyste Listhaug at regjeringen jobber for å få på plass returavtaler med flere land. Listhaug skal være villig til å gi bistand i retur for å få på plass slike avtaler, skriver Bergens Tidende.

Noe av det siste Jøran Kallmyr gjorde som statssekretær i justisdepartementet var å reise til Etiopia i februar 2016. 

"Nå kan Norge starte tvangsutsending til Etiopia", lød overskriften på nrk.no dengang. "Etiopia åpner for tvangsreturer", skrev Aftenposten. 

– Vi har ikke fått returnert noen til Etiopia på en lang stund, og det betyr at flere tror at de kan bli i Norge. Så lenge de ikke blir sendt ut, har de en opplevelse av å kunne bli, sa Kallmyr til NRK.

Ifølge statssekretæren hadde Etiopias utenriksminister garantert for at de nå vil sende dokumenter på alle som har fått avslag i Norge. Kallmyr mente dengang at det var all grunn til å tro at dette vil skje:

– Utenriksministeren, som også er kandidat til å bli generalsekretær i Verdens Helseorganisasjon, har sagt at de vil følge opp dette. Vi har et bredt samarbeid med Etiopia på en rekke bistandområder, og da forventer vi at de tar imot egne innbyggere, sa han.

 

Stor bistandsmottaker

Etiopia er blant Norges største bistandsmottakere og mottok i 2016 442 millioner kroner i bistand. Summen er imidlertid beskjeden sammenlignet med landets økonomi.

Å stille krav om oppfyllelse av returforpliktelser knyttet til den generelle bistanden til landet er lite hensiktsmessig, mener kilder i Utenriksdepartementet.

Ulike internasjonale forskningsrapporter har de siste årene pekt på at effekten av såkalt kondisjonalitet – at bistandsgivere kopler bistand med krav på andre politikkområder – har liten effekt på måloppnåelse. 

Brutto nasjonalprodukt i Etiopia er for 2018 anslått til omlag 1750 milliarder kroner.  

 

 

Les mer:

 

«Den føderale demokratiske republikk Etiopias utenriksdepartement skal ved behov og innen en rimelig tidsfrist bistå Kongeriket Norges regjering med å fastslå identiteten og nasjonaliteten til personer som omfattes av dette MOU, i tilfeller der det er anmodet om tilbaketaking (…).»

Avtale (MOU) mellom Etiopia og Norge, 2012-2017

- Etiopia er imot tvang

Hensynet til menneskerettighetene er årsaken til Etiopias skepsis til tvangsretur av avviste asylsøkere. Det framholder landets ambassade i Stockholm i en uttalelse til Bistandsaktuelt. 

"Etiopia har - på prinsipielt grunnlag - ingen tro på å motta folk som ikke ønsker å komme til sitt hjemland. Vi mener at dette er et menneskerettighetsspørsmål. Etopia ønsker ikke å tvinge noen enkeltmennesker til å komme tilbake mot sin vilje. Også den etiopiske diasporaen i utlandet har vært imot tvungen hjemsending, og har bedt regjeringen om å unngå tvang i slike saker. Samtidig arbeider Etiopias regjering tett med EU for å løse migrasjonssakene, og vi har derfor tro på at problemet snart vil bli løst. Samtidig skal det sies at Etiopia alltid vil ønske enhver etiopisk borger velkommen hjem."    

Om problemene med å følge opp Norges anmodninger om å sjekke borgeres identitet, skriver ambassaden. 

"(...) Den etiopiske regjeringen har samarbeidet med Norges regjering om oppfyllelse av forpliktelsene i MOUen fra 2012. Regjeringen vil alltid være klar og glad for å ønske sine borgere velkommen til sin hjemby. Etiopia huser mer enn 800 000 flyktninger fra andre nasjoner, som gjør vårt land til det største vertsland for flyktninger i Afrika og også en av verdens største. Det vil ikke være noen grunn til at regjeringen skulle nøle med å hjelpe flyktninger og at den ikke skulle samarbeide med de aktuelle norske myndighetsorganer i en slik sammenheng. 

Hva gjelder spørsmålet om identifiseringsprosessen for returnerende borgere så er dette ganske komplisert på Afrikas horn, siden vi har mange likheter med naboland og at det eksisterer en tilgang på falske dokumenter og mangel på et organisert dataregistreringssystem. Sistnevnte gjelder særlig i enkelte regionale områder. Dette er blant grunnene som gjør prosessen noe vanskelig og tidkrevende. Men det er ikke slik at man er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser." 

Publisert: 10.01.2018 13.49.04 Sist oppdatert: 10.01.2018 13.49.05

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.