Ambassadør Mari Skåre er på skolebesøk i Herat sammen med Adele Khodr, UNICEFS representant i Afghanistan. – Det er noe av det mest spennende og positive jeg vet, sier hun. Foto: Mahdy Meharaeen, UNICEF

Ambassadøren på bakerste benk

UTEKONTORET: Arbeidsdagen til Norges ambassadør kan handle om alt fra fjellturer og skolebesøk til offisiell pomp og prakt. Manglende sikkerhet legger en kraftig demper på bevegelsesfriheten.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 14.03.2018 08.03.44

Arbeidsstedet er Kabul. Mye blir sentrert i hovedstaden – rett og slett fordi det er for farlig å bevege seg mange steder i Afghanistand. Mari Skåre mener likevel det finnes håp i det krigsherjede landet – ikke minst hos den yngre generasjonen av kvinner og jenter.

 

– Hva er spesielt med jobben du har?

– Det er spesielt og et stort privilegium å representere Norge. Vi er en sterk og langvarig partner for Afghanistan. Jeg er glad for å bidra til dette partnerskapet. Det å lede ‘lille Norge’ i Afghanistan innebærer også tett og god kontakt med både norske hjelpeorganisasjoner og norske militære. Jeg er stolt av den innsatsen mine landsmenn og - kvinner gjør.

Det er naturligvis spesielt å arbeide i et så konfliktfylt og fattig land. Det afghanske folk fortjener fred og rettferdighet. Jeg kan bli lei meg og pessimistisk, men løftes alltid opp av dyktige og visjonære afghanske kvinner og menn. De arbeider hardt for en bedre fremtid.

 

– Hva er den største utfordringen i arbeidshverdagen og hvorfor?

– Sikkerhetssituasjonen setter kraftige begrensninger for ambassadens virksomhet. Jeg kan ikke reise rundt i Afghanistan på normalt vis. Det gjør at vår kontaktflate med afghanske miljøer blir smalt og sentrert rundt hovedstaden. Men desto større er opplevelsen når jeg får besøkt andre provinser og miljøer.

 

– Hva er det mest spennende du har opplevd?

Noe av det mest positive og spennende jeg gjør er å møte jenter i skole og høyere utdanning. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til kvalitet på undervisningen og jenters tilgang til utdanning, men utviklingen har vært positiv. På den internasjonale kvinnedagen møtte jeg noen jenter som gikk på videregående skole i Kabul. Jeg hadde forberedt meg og var klar til å snakke om barnekonvensjonen og jenters rettigheter. ”Jenter, kjenn din rett” var mitt hovedbudskap. Men disse jentene kjente godt til rettighetene sine og ordla seg i klartekst om forventninger til voksne og samfunnet. Det er oppløftende å møte slik ungdom, og det er vår plikt å støtte dem.

– Jeg synes også det var stor stas å gå på fjelltur med kvinner i det afghanske beredskapspolitiet. Denne spesielle politienheten utfører svært viktige oppdrag for å avverge og slå tilbake terrorangrep og følges opp av norske spesialstyrker. De som gikk sammen med meg var nå ganske fornøyd med tempoet - men neste gang skal jeg trene litt mer på forhånd og vi skal gå på tid. Sikkerhetssektoren har en svært lav kvinneandel. Det er mange barrierer og derfor kjennes det bra å kunne markere støtte til disse kvinnelige rollemodellene.

 

– Hva slags råd har du til folk som besøker landet?

– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Jeg oppfordrer folk til å sjekke Utenriksdepartementets offisielle reiseråd som ligger på www.regjeringen.no før en vurderer å reise til Afghanistan. Norske borgere som oppholder seg i Afghanistan bør registrere seg på www.reiseregistrering.no.

 

– Hva er den beste lokale retten du har spist?

Afghanistan har gode mattradisjoner med mye tomat- og løkbasert matlaging. Hovedrettene er gjerne ris med kylling, lam eller oksekjøtt. Den aller beste retten synes jeg er Bolani. Det er rett og slett pannekaker med grønnsaksfyll. 

 

– Hva har vært en største utfordringen med å flytte fra Norge – bortsett fra å dra fra venner og familie?

– Det er naturligvis svært viktig å forstå landet du skal tjenestegjøre i. Jeg har arbeidet i Afghanistan før, så denne gang var ikke alt helt nytt for meg. Det er likevel en stor utfordring å forstå kultur, politikk og samfunnsliv i et så komplekst samfunn. Jeg savner ikke bare familie og venner, men også Norge. Når en bor ‘utaskjærs’ i lange perioder lærer en å sette pris på vårt naturskjønne land. Det er fantastisk fint å komme hjem innimellom, puste frisk luft og være i naturen, sier Mari Skåre.

 

Jeg kan bli lei meg og pessimistisk, men løftes alltid opp av dyktige og visjonære afghanske kvinner og menn.

UTEKONTORET

I denne spalten forteller norske fagfolk innen bistand og næringsliv om "utekontoret" der de jobber og utfordringene de møter i det daglige

I AFGHANISTAN

Hvem: Mari Skåre

Alder:56

Stilling: Ambassadør

En arbeidsdag kan også innebære utgraving av gammel ammunisjon. Foto: Ambassaden

Publisert: 14.03.2018 07.51.51 Sist oppdatert: 14.03.2018 08.03.44