Brasils sterkt høyreorienterte president Jair Bolsonaro omgir seg med eldre konservative menn. Fra venstre; den nye sjefen for utviklingsbanken BNDES Joaquim Levy, økonomiminister Paulo Guedes, visepresident Hamilton Mourao, president Jair Bolsonaro, stabssjef Onyx Lorenzoni, ny leder av Banco do Brasil Rubem Novaes og ny leder av Caixa Economica Federal Pedro Guimaraes under en seremoni i presidentpalasset 7. januar. Foto: Adriano Machado / Reuters / NTB scanpix

Brasil: Norges største skogpartner kan bli privatisert eller nedlagt

Forvalteren av Norges store skogsatsing i Brasil står på listen over selskaper som landets nye president vurderer å privatisere eller avvikle. Utviklingsbanken BNDES forvalter det gigantiske Amazonas-fondet som har fått om lag åtte milliarder kroner i norsk bistand de siste årene.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 09.01.2019 12.10.16

Brasils nye regjering vil privatisere eller stenge nesten 100 statlige selskaper, framgikk det av nyhetsmeldinger fra brasilianske medier tirsdag.

Privatiseringen inkluderer datterselskaper til landets største bank Banco de Brasil, den statlige utviklingsbanken BNDES og oljeselskapet Petrobras. Det var infrastrukturminister Tarcisio Gomes de Freitas som opplyste dette til pressen.

Hensikten med privatiseringene vil være å forbedre landets budsjettmessige spillerom, og at penger til overs vil gi muligheter for å «investere i andre prioriteringer», ifølge ministeren.

 

Mål: å redde regnskogen

Det ble ikke gitt utdypende detaljer eller forklaringer til pressen på hvorfor utviklingsbanken BNDES er på listen.

Denne utviklingsbanken er verdens nest største, med en kapitalbase på nærmere 300 milliarder dollar. Bankens hovedformål er å støtte opp om etableringer av industri, utvikle kapitalmarkeder og bygge ut infrastruktur internt i Brasil.

Forvaltningen av Amazonas-fondet har bare utgjort en liten del av utviklingsbankens oppgaver. For Norge er det imidlertid et svært stort bistandsprogram og et flaggskip for norsk klima- og skogsatsing som nå er truet av privatisering eller nedleggelse. Hovedmålet med programmet har vært å redusere avskogingen i verdens største regnskog, Amazonas.

 

Norges største bistandsprogram

I flere år var Brasil Norges aller største bistandsmottaker, som følge av store utbetalinger til dette skogfondet - som samtidig var Norges største bistandsprogram. 

I perioden 2008-2017 har Norge bidratt med om lag 8 milliarder kroner i støtte. Fondet forvaltes av utviklingsbanken BNDES. Overføringene fra Norge i 2017 var på 350 millioner kroner, ifølge tall fra Norads bistandsstatistikk.

Amazonasfondet støtter prosjekter i svært forskjellige kategorier og har inngått avtaler med myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner og med frivillige organisasjoner. Tilsammen er det gitt støtte til over 100 prosjekter, ifølge Klima- og miljødepartementet.

Her er noen av tiltakene:  

  • Styrking av 95 urfolksterritorier (tilsvarende to ganger Norges areal).
  • Beskyttelse av over 100 verneområder.
  • Styrking av Brasils miljøpoliti Ibamas evne til å slå ned på ulovlig avskoging.
  • Støtte til over 50 miljøetater som patruljerer skogen og slukker skogbranner.
  • Registrering av private skogområder (på størrelse med Frankrike), som anses som en forutsetning for å avklare eiendomsforhold og ansvarliggjøre de som står for ulovlig avskoging.
  • Samarbeidsavtaler: Til å forvalte de over 100 prosjektene som Amazonasfondet støtter, har fondet inngått avtaler med ulike myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og urfolksgrupper.

 

Utspill som kan komplisere

Utspillet om en mulig privatisering eller avvikling av BNDES kommer på toppen av flere tiltak fra den nye høyrepopulistiske regjeringen som vil kunne komplisere Norges skogsamarbeid med Brasil. Noe av det første president Jair Blosonaro foretok seg var å utforme et dekret der urfolksdirektoratet FUNAI blir fratatt retten til å fastsette grensene for urfolksområder.

Dette skal nå i stedet gjøres av landbruksdepartementet. Miljøverninteresser tror dette vil kunne svekke lokale urfolks rettighetskamp og bidra til økt avskoging.

Bolsonaro har også sagt at han vil løse opp reguleringer som er til hinder for gruve- og landbruksinteresser. Dette skal ifølge NTB inkludere regler som er vedtatt for å sikre urfolksrettigheter og bevaring av natur. Som en del av det nye dekretet vil han også flytte FUNAI fra justisdepartementets portefølje og legge det under departementet som har ansvar for familie- og menneskerettigheter.

Les mer: Brasil: Ny president vingeklipper urfolksdirektorat 

 

Misnøye med mljøpolitiet

Bistandsaktuelt har ved flere anledninger omtalt svært tilspissede konflikter og voldshandlinger som følge av interessemotsetninger mellom det statlige miljøpolitiet og lokale gruve- og landbruksinteresser. Delstaten Pará er det fremste arnestedet for slike konflikter, og der misnøyen med miljøpolitiets aksjoner mot illegal avskoging er utbredt. 

Den nye presidenten er regnet som en sterk støttespiller for landets sterke landbrukslobby. Presidentens påtroppende stabssjef kom i desember også med uttalelser som direkte kritiserte Norges rolle og innblanding i interne brasilianske forhold.  

Les mer: 

Brasil: Økende skepsis til norsk skogfond

De er regnskogens forsvarere

Brasil: Politimann drept i bakhold i miljøkonflikt-område

 

Elvestuen: – Vi fortsetter som før

Rett før jul spurte Bistandsaktuelt Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om han var bekymret for den politiske utviklingen i Norges viktigste samarbeidsland for skogbevaring.

– Vi forholder oss til den avtalen vi har med Brasil, og det vil vi fortsette med også når en ny administrasjon kommer inn, svarte Elvestuen.

Klima- og miljøstatsråden understreket at samarbeidet med Brasil var utviklet gjennom mange år og med ulike administrasjoner.

– Når det er gjennomført et valg, skal vi respektere det. Vi vil fortsette samarbeidet ut fra prinsippene i avtalen, og det er jo Brasil som har drevet frem en reduksjon i avskogingen. Når Norge ble en del av dette samarbeidet, er det som en partner. Det ønsker vi også å være fremover, sa Elvestuen.

 

Norad: "Høyrisiko-tiltak"

Den nåværende avtalen med Brasil kom i stand under klimatoppmøtet i Paris 30. november 2015 da regjeringene i Brasil og Norge annonserte at de ville fortsette samarbeidet for å redusere avskoging i Brasil, gjennom en utvidelse fram til og med 2020. 

Norad offentliggjorde høsten 2017 en evaluering som oppsummerte erfaringene fra regjeringens klima- og skogsatsing, herunder også Amazonafondet. Evalueringen hadde flere kritiske vurderinger av resultatene så langt, og omtalte skogsatsingen som "et høyrisikotiltak for den norske regjeringen".

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.01.2019 12.10.16 Sist oppdatert: 09.01.2019 12.10.16