©Sydelle Willow Smith  Portrait, Tuberculosis

Tar sin pille: I løpet av to år med den gamle typen tuberkulosebehandling fikk sør-afrikanske Phumeza Tisile mer enn 20 000 piller og 200 injeksjoner, som blant annet gjorde at hun ble døv. Med den nye typen medisin ville hun sluppet sprøyter, behandlingstiden ville vært kortere og bivirkningene langt færre. Foto: Sydelle Willow Smith  

Leger uten grenser: – Må hindre monopol på livsviktig tuberkulosemedisin

En ny og mer effektiv medisin mot multiresistent tuberkulose er i praksis utilgjengelig for de som trenger den mest. Medisinen må bli billigere og patentet bør ikke forlenges, mener Leger uten grenser. De utfordrer legemiddelgiganten Johnson & Johnson. Selskapet svarer at deres mål er å nå så mange pasienter som mulig med medisinen.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 05.03.2019 07.48.57

550 000 mennesker i verden er rammet av multiresistent tuberkulose. Bare om lag 5 prosent av de som er rammet, får i dag behandling med den nye og mer effektive medisinen, bedaquiline.

Av de som får behandling med den gamle typen medisin overlever bare litt over halvparten.

– En forlengelse av patentet på denne livsviktige medisinen blir helt feil. Det vil i praksis bety at det vil ta minst åtte nye år før andre produsenter kan komme på banen med kopimedisiner til en billigere penge, sier legen Øyunn Holen i Leger Uten Grenser.

To tidligere tuberkulose-pasienter fra Sør-Afrika og India sendte nylig inn en protest mot  denne monopolsituasjonen til indiske patentmyndigheter. De to aktivistene Phumeza Tisile og Nandita Venkatesan vil hindre Johnson & Johnson i å forlenge patentet på medisinen.

Painful survival

Fortellingen om Phumeza Tisile som overlevde tuberkulose i Sør-Afrika.

De får også full støtte fra Leger Uten Grenser.

– Disse to pasientene fikk alvorlige og varige bivirkninger av den gamle typen tuberkulose-medisiner. De kjemper nå for at andre som er rammet av multiresistent tuberkulose skal få tilgang på en ny og mye bedre type medisin som heter bedaquiline, forklarer Holen.

– Den er mer effektiv og gir mindre bivirkninger. Behandlingen er enklere og tar kortere tid, og sjansen for å overleve er langt større med den nye medisinen.


Ble døv og deprimert

– Jeg gråt da jeg tok min siste pille som tuberkulosepasient i 2013, forteller en av de to aktivistene, sørafrikaneren Phumeza Tisile.

Tisile måtte avslutte sine studier i Cape Town da hun fikk tuberkulose i 2010. Etter fem måneders behandling for «vanlig» tuberkulose, viste det seg at hun var rammet av multiresistent tuberkulose – den dødeligste varianten av sykdommen.

– Jeg vet hva det vil si å bli konfrontert med valget mellom å være døv eller død, fordi de eneste stoffene som kan redde livet ditt, samtidig vil ødelegge hørselen din, sier Tisile.

I løpet av to år med behandling tok Tisile over 20 000 piller og fikk over 200 injeksjoner, ifølge Leger Uten Grenser, som har tett kontakt med aktivisten.

– Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg gjorde med multiresistent tuberkulose. Farmasøytiske selskaper som Johnson & Johnson bør slutte å kontrollere prisen på medisinen – og på den måten begrense folks tilgang til sikrere og mer effektiv tuberkulosebehandling, understreker hun.

Med den gamle medisinen tar behandlingen to år, mens den nye medisinen kan kutte behandlingstiden ned til ni måneder. I stedet for injeksjoner tar man kun tabletter – og det har mye å si når det er så lang behandling, ifølge Leger Uten Grenser.

©Sydelle Willow Smith  Portrait, Tuberculosis

TÅRER: Hun gråt da hun tok sin siste pille som tuberkulosepasient i 2013, forteller Phumeza Tisile. Nå kjemper hun for at andre skal slippe å oppleve det samme som henne. Foto: Sydelle Willow Smith  

– Prisen må ned

Tuberkulose rammer stort sett fattige i lav- og mellominntektsland. Dette er ikke et lukrativt marked for farmasøytisk industri. En stor andel av forskningen og utviklingen av nye medisiner er derfor basert på offentlige midler, forklarer legen fra Leger Uten Grenser videre.  

– Til tross for dette har Johnson & Johnson satt en veldig høy pris på disse medisinene. De bruker offentlige midler på forskningen og tar profitten selv, sier Holen.

Ved siden av å være kjent for helseprodukter som babyolje, talkumpulver og babysjampo, er Johnson & Johnson – ifølge egne tall – verdens femte største farmasøytiske selskap.

Om selskapet får medhold i såkalt «patent evergreening»,vil de forlenge monopolet på bedaquiline fra 2023-2027.

Uansett hva indiske patentmyndigheter avgjør, vil Johnson & Johnson fortsatt ha monopol på å selge den nye TB-medisinen i fire år til, fram til 2023. Men de må sette ned prisen allerede nå, mener Leger Uten Grenser.

– Vi mener de bør halvere prisen fra to dollar dagen til én dollar dagen. De vil fortsatt tjene gode penger, sier Øyunn Holen.

– De argumenterer med at de har rabattordninger og donasjonsprogrammer i enkelte land. Men det er ikke nok. Det er ikke det samme som å sørge for en tilgjengelig og rimelig behandling til pasienter i alle land.


Kun fem prosent har tilgang

Kun et lite fåtall – cirka fem prosent – av de som er rammet av multiresistent tuberkulose har tilgang på den nye medisinen, ifølge Leger Uten Grenser.

Tuberkulose rammer hardest i Afrika sør for Sahara, India, tidligere Sovjet-stater og fattige områder i Sør-Asia. Men den rammer også de aller fattigste i mellominntektsland – de som har dårlig ernæring og bor trangt, forteller Øyunn Holen.

Nesten alle de som får den nye medisinen i dag bor i Sør-Afrika.

– Dette er ett av få land som har lykkes i å forhandle seg til en lavere pris. I Sør-Afrika koster det 400 dollar for seks måneders behandling, på myndighetenes regning. Vi mener alle andre land også burde få redusert pris, sier Holen. 

– De landene som er hardest rammet nøler med å ta den nye medisinen inn sine helseprogrammer, fordi den er for dyr.

– Hvor mange flere må dø?

– Jeg mistet hørselen da jeg var 24 år. Det var en forferdelig bivirkning av å ha blitt behandlet intravenøst med de gamle medisinene mot resistent tuberkulose. Jeg ble helt knust av dette, og det har påvirket meg både økonomisk og emosjonelt, sier indiske Nandita Venkatesan, den andre av de to aktivistene som kjemper mot Johnson & Johnson.

Hennes appell er klar og tydelig, men formulert som et spørsmål:

– Hvor mange flere må dø eller miste hørselen mens de venter på at trygge og mer effektive medisiner skal bli tilgjengelige?!

I likhet med de to aktivistene krever Leger Uten Grenser både lavere priser og at monopolet til Johnson & Johnson på den nye tuberkulosemedisinen opphører. 

– Men det blir altså opp til indiske patentmyndigheter å godta eller avvise deres søknad om patentforlengelse, sier Øyunn Holen.

India er det landet med størst kapasitet til å produsere kopi-medisin, og er derfor en svært viktig aktør i denne sammenhengen, forklarer hun. Landet kalles ofte «de fattiges apotek».

– Hvis det ble åpnet for produksjon av generisk kopimedisin ville både kopi- og originalmedisinen blitt billigere.

– Hva tilsier at indiske myndigheter skal si ja til å forlenge dette patentet? Vil ikke India selv ha interesse av å avvise søknaden fra Johnson & Johnson...?

– De kan føle seg presset og bundet av internasjonale handelsavtaler. De kan bli utsatt for lobby fra en mektig farmasøytisk industri. Og dessuten, de menneskene som sitter og skal avgjøre dette er noen helt andre enn de fattigste i India som rammes av tuberkulose.

– Men det kan hende de velger å avvise søknaden. Derfor er det viktig at de får høre motargumentene – og at de lytter til protestene fra de to tidligere tuberkulosepasientene fra India og Sør-Afrika, avslutter Øyunn Holen.

– Hvor mange flere må dø eller miste hørselen mens de venter på at trygge og mer effektive medisiner skal bli tilgjengelige?

Nandita Venkatesan, tidligere tuberkulosepasient

Johnson & Johnson bruker offentlige midler på forskningen og tar profitten selv.

Øyunn Holen, Leger Uten Grenser

Øyunn Holen

Kun en liten andel får tuberkulosemedisin

  • 10 millioner mennesker i verden har tuberkulose.
  • 550 000 av disse er rammet av multiresistent tuberkulose.
  • 25 prosent av disse igjen får behandling med den gamle typen medisin.
  • Bare litt over halvparten av de som er rammet av multiresistent tuberkulose overlever.
  • 28 000 pasienter, det vil si 5 prosent av de som er rammet av multiresistent tuberkulose, får i dag behandling med den nye og mer effektive medisinen, bedaquiline.
  • 1,6 millioner mennesker døde av tuberkulose i 2017.

    Kilde: Leger uten grenser (tallene er fra 2017).


Johnson & Johnson:
«Vi ønsker å gi medisin til så mange pasienter som mulig»

«Johnson & Johnson føler en sterk forpliktelse til å sikre at den nye tuberkulosemedisinen bedaquiline når så mange pasienter som mulig. Selskapet er en dedikert partner i Indias innsats for å bekjempe tuberkulose», skriver selskapet i en mail til Bistandsaktuelt.

Samtidig er det viktig å understreke betydningen av en forsvarlig forvaltning av medisinen for å beskytte bedaquilins effektivitet, skriver Jessica Freifeld, som er kommunikasjonsansvarlig for tuberkulose-satsingen i Johnson & Johnson.  

Derfor har vi valgt våre produksjonspartnere i India og Russland med omhu. Vi har overført kunnskapen om produksjon av bedaquiline til disse, og vi fortsetter å ha et sterkt fokus på å levere et kvalitetssikret produkt. Det er viktig å beholde en sterk hånd på rattet i forvaltningen av den nye tuberkulose-medisinen, for å forhindre at resistens mot medisinen utvikler seg, understreker Freifeld.

– Kritikere hevder at det er viktigere for dere å tjene penger enn at medisinen når fram til dem som trenger den mest; Hva har dere å si til det?

Siden bedaquilin ble introdusert i India har Johnson & Johnson donert mer enn 10 000 medisin-pakker for å støtte regjeringens innsats og bidra til å øke tilgangen på medisinen. Utover å gi økt tilgang til bedaquiline, har vi også bidratt til kapasitetsbygging når det gjelder til å stille diagnosen, vi har bidratt til opplæring av helsearbeidere, og til å øke bevisstheten om tuberkulose i sårbare lokalsamfunn.


"Non-profit"

J & J har ytterligere forpliktet seg til å donere mer enn 90 000 bedaquilin-behandlingspakker globalt gjennom et fireårig donasjonsprogram, opplyser Jessica Freifeld videre. Og prisen de vil selge behandlingspakkene for gir ingen fortjeneste til selskapet, hevder hun.

Prisen på 400 dollar per behandlingspakke, som de fleste land globalt etter hvert vil få, er en non-profit-pris. Prisen dekker kun våre investeringer i produksjon, distribusjon, kapasitetsbyggingsarbeid og – enda viktigere – en forsvarlig forvaltning for å beskytte den første nye antibiotikaen mot tuberkulose som er utviklet de siste femti årene.

– Hvorfor er det viktig for J&J å forlenge patentet helt til 2027?

Den aktuelle patentsøknaden som Leger Uten Grenser viser til, ble sendt inn allerede i 2007 som en del av standard prosedyre når man har utviklet nye medisiner. Søknaden ble først vurdert av indiske patentmyndigheter i 2012 og er fortsatt under vurdering, sier Freifeld.

Hvis indiske myndigheter skulle godkjenne søknaden, ville patentet likevel ikke hindre produsenter av genererisk medisin i å utvikle den aktive farmasøytiske ingrediensen i egne formler etter juli 2023, når API-patentet utløper i India, understreker selskapets talsperson.

– Ikke et argument

API er en forkortelse for active pharmaceutical ingredient patent.

Øyunn Holen i Leger Uten Grenser forklarer at det ikke egentlig er hele medisinen som er underlagt patent, kun én av ingrediensene – et spesielt saltstoff. Men dette kan ikke brukes som argument for å forlenge patentet mener hun.

Det er nettopp dette saltstoffet de har brukt lang tid på å utvikle og teste ut. Hvis potensielle produsenter av kopimedisin skal utvikle sitt eget saltstoff, vil det kreve masse ny forskning – og da er vi like langt, sier Holen.

Publisert: 05.03.2019 07.48.57 Sist oppdatert: 05.03.2019 07.48.57