Vindturbiner, en del av Lake Turkana Wind Powers anlegg

Vindturbinene tilhørende Lake Turkana Wind Power er finansiert gjennom en bland av offentlige bistandspenger og privat kapital. Norfund har bidratt til etableringen. Nye tall fra OECD viser at mengden private penger som bistand har bidratt til å mobilisere til utviklingsformål har økt, men at det fortsatt er langt igjen for å nå målene som verdenssamfunnet har satt. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / NTB scanpix

Privat kapital til utvikling øker, men de fattigste landene får minst

Mengden private penger som hentes inn til utvikling gjennom lån, garantier og investeringer er fordoblet på fem år. Men de aller fattigste landene får fortsatt minst. Utviklingsministeren mener det er viktig å bruke mye mer bistand til å utløse «mest mulig private investeringer.»

Av Asle Olav Rønning og Jan Speed Sist oppdatert: 12.04.2019 08.29.33

Innen 2030 må verden gjøre store investeringer i fornybar energi, helse, transport, rent vann og mange andre samfunnsområder for å nå FNs bærekraftsmål. Ikke minst er det store behov i utviklingsland. Offentlig bistand kan spille en rolle gjennom å finansiere virkemidler som bidrar til å utløse disse investeringene.

Vindkraftverket Lake Turkana Wind Power i Kenya er et eksempel på hvordan bistandspenger kan brukes til å mobilisere privat kapital. Vindturbinene i det øde landskapet ved Turkana-sjøen har siden i fjor høst sendt rimelig vindkraft inn i det kenyanske strømnettet. Anlegget skal dekke 15 prosent av landets behov for kraft.

Investeringen på mer enn fem milliarder kroner er gjort mulig ved at Norfund og andre utviklingsaktører har skutt inn kapital, gitt garantier og dratt med seg private investorer.

Nye tall fra OECD sier at mengden privat kapital som er mobilisert takket være ulike utviklingsfinansielle virkemidler har økt fra 15,3 milliarder dollar i 2012 til 33,9 milliarder dollar i 2017. Tall for 2018 foreligger foreløpig ikke. Se også tidligere rapport her.

USA er viktigste enkeltland når det gjelder å mobilisere privat kapital til utviklingsformål, med Norge på en åttendeplass blant OECD-landene. Multinasjonale organisasjoner som Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken spiller en viktig rolle og står for 65 prosent av pengestrømmene.

 

Norad-sjefen: privat finans i startgropa

Norad-direktør Jon Lomøy mener at tallene viser at en positiv utvikling er i gang. Han sier at det er helt nødvendig å mobilisere privat kapital, og at det ikke finnes noe alternativ om de store utfordringene skal løses.

– Dette har startet på et relativt lavt nivå, men nå er vi på et nivå som monner. Det begynner å bli et viktig supplement i utviklingsfinansieringen, sier Lomøy til Bistandsaktuelt.

Det er imidlertid langt fram. På det internasjonalt toppmøtet om finansering av utvikling i Addis Abeba i 2015 snakket man om at pengestrømmene skulle øke kraftig og nå «trillions» av dollar. Det vil si tusen milliarder dollar eller mer. Så langt har verden kun mobilisert en brøkdel av dette.

Det er dessuten lite oppløftende at 90 prosent av de private investeringene som er mobilisert går til mellominntektsland. Kun 8 prosent går til MUL-land (minst utviklede land) og 2 prosent til andre lavinntektsland.

­ – Det er en sentral utfordring å se hvordan man kan pushe en større del av disse investeringene til land som er lavere ned på inntektsstigen, sier Lomøy.

Tidligere har mellominntektslandet Tyrkia vært den desidert største mottageren. Fattige land som Malawi, Niger eller Nepal har ikke sett de store pengene. Norge er imidlertid blant de flinkeste i klassen, ved at Norfund-investeringer i stor grad har bidratt til å mobilisere privat kapital til MUL-land.

 

Globalt utløser garantier flest private penger

Det er et stort spenn i virkemidlene ulike OECD-land benytter seg av. Norges viktigste virkemiddel er investeringer i aksjer og egenkapital gjennom Norfund. USA bruker i stort monn garantier for private investeringer. Også Sverige bruker i stor utstrekning garantier.

Frankrike og Tyskland har kreditt som et hovedvirkemiddel. Nederland bruker lån.

Globalt er garantier det viktigste virkemidlet, og står for 42 prosent av kapitalen som er mobilisert over perioden 2012-2017, følge tallene fra OECD. Lån står for 18 prosent, ulike former for kreditt 17 prosent og direkte investeringer 14 prosent.

I Norge har det vært foreslått økt brukt av garantier som virkemidler for utbygging av fornybar energi i utviklingsland. I Granavolden-plattformen heter det at Solberg-regjeringen vil vurdere å etablere en slik garantiordning.

 

Ulike virkemidler i ulike land

Cécile Sangaré, analytiker i OECDs utviklingskomite DAC med utviklingsfinans som arbeidsområde, sier at det først og fremst er historiske forhold som forklarer ulikheten i virkemidler mellom ulike land.

– Noen institusjoner har for eksempel blitt opprettet for å gi garantier. Dette er det de kan, og her ligger deres ekspertise. Så det er rett og slett basert på deres historiske portefølje, sier Sangaré.

Hun sier at det er et håp at institusjonene med tiden vil bli mer fleksible og ta i bruk nye virkemidler. Målet må være å finne de virkemidlene til enhver tid passer best.

Tre firedeler av investeringene som er mobilisert gjennom utviklingsfinansielle virkemidler går til de tre sektorene finans, energi og industri/gruvedrift/bygg og anlegg.

41 prosent av de private pengestrømmene har gått til Afrika, 36 prosent til Asia og 32 prosent til Europa i løpet av perioden 2012-2017. Norge har i følge OECD-tallene bidratt til å mobilisere omlag 900 millioner milliarder dollar i samme periode.

 

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på vårmøtet i Verdensbanken, her sammen med Sondre Bjotveit og Einar Rystad fra UD. - De siste årene har FN og Verdensbanken vist vei for å oppnå FNs bærekraftsmål, og jeg håper dette arbeidet videreføres, sier han. Foto: Guri Solberg /UD

- Trenger mer katalystisk bistand

– Verdensbanken ligger i tet med å bruke våre bistandsmidler på en slik måte at disse utløser mest mulig private investeringer, for en lavest mulig pris. Jeg mener vi trenger mye mer av slik katalytisk bistand, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Bistandsaktuelt. Han deltar denne uken på Verdensbankens vårmøte i Washington.

Ulstein understreker at jobbskaping og næringsutvikling er blant hovedprioriteringene i regjeringens utviklingspolitikk.

– De neste ti årene må det skapes 28 millioner nye jobber i året i Afrika sør for Sahara. De aller fleste av disse jobbene må skapes i privat sektor. Økonomisk utvikling og tilgang arbeidsplasser er spesielt viktig i sårbare stater, hvor arbeidsledighet ofte er en av driverne til konflikt, sier han. 

Verdensbanken er, med sin kapital, ekspertise og erfaring, en drivkraft for internasjonalt samarbeid og har dermed en nøkkelrolle i kampen mot fattigdom og for bærekraftig utvikling, mener utviklingsministeren.

Likevel innrømmer han at det i Washington denne uken er tydelig at mange - både mottakerland, givere og ansatte - føler en viss usikkerhet etter at David Malpass er utpekt som ny sjef for banken.

– Jeg er glad for at Malpass så langt har uttrykt at han vil overholde inngåtte avtaler og videreføre innsatsen mot klimaendringene, på viktige områder som helse, utdanning, likestilling. Det er også lovende at han øke innsatsen i de aller fattigste landene, sier Ulstein.

 

Private penger for utvikling

- Verden har gjennom bærekraftsmålene satt seg store mål som skal oppfylles innen 2030.

- Bærekraftsmålene krever store investeringer. Det regnes som helt nødvendig å mobilisere private penger for å realisere disse investeringene.

- Et sett av utviklingsfinansielle virkemidler har til hensikt å bruke offentlige bistandspenger til å mobilisere privat kapital i utviklingsland.

- Bistand kan brukes til å gi lån, garantier eller direkte investeringer i private selskaper eller selskaper med blandet offentlig-privat eierskap.

- Hensikten er ofte å sørge for redusere kostnader for private aktører ved å gi delfinansiering, tilby rimelige lån, redusere risiko eller garantere mot tap.

- Nye tall fra OECD beregner at slike virkemidler har mobilisert 152 milliarder dollar i løpet av perioden 2012-2017. Det foreligger foreløpig ikke tall for 2018.

Norad-direktør Jon Lomøy.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.04.2019 08.29.33 Sist oppdatert: 12.04.2019 08.29.33