Staten og private danner felles fond mot fattigdom

Den norske staten og sterke private finansinstitusjoner går sammen om å gi lån til fattige rundt om i verden. Mandag ble Det norske mikrofinansinitiativet (NMI), med et startkapital på 600 millioner kroner, etablert i det gamle Christiania Sparebank på Folkemuseet i Oslo. SE VIDEO MED JOHAN H. ANDRESEN

Sist oppdatert: 19.04.2015 20.39.33

- Staten kan ikke gjøre dette alene. Vi må gå sammen med næringslivet for å løse en av de største utfordringene i vår tid; å få en slutt på fattigdommen i verden, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Bak initiativet står Ferd, DnB NOR, Storebrand, KLP og Norfund sammen med Utenriksdepartementet og Norad. Det var konsernsjef i Ferd, Johan H. Andresen jr. som først lanserte ideen.
-Målet er å hjelpe folk ut av fattigdom. Det må vi ikke miste av syne, sier Andresen jr.

Visjonen er å styrke fattiges økonomiske stilling i utviklingsland, ved å bidra til å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. Målet med samarbeidet er å øke overføringene av kapital fra Norge til utviklingsland som har store behov for investeringer.

Ikke bistand.
NMI består av to fond. De skal gå inn med både direkte og indirekte investeringer i mikrofinansinstitusjoner, samtidig skal det drives med kompetansebygging.
- Dette er ikke bistand. Dette er forretningsdrift. Vi skal ikke tjene masse penger på fattige mennesker, men NMI skal låne ut penger med renter slik at vi tjener penger for å kunne låne ut mer, forteller Arthur Sletteberg i Ferd.

Solheim understreker at han har stor tro på et offentlig-privat samarbeid.
- Vi må ha klart for oss at mikrokreditt er en bankform, og ikke en alminnelig form for veldedighet. Det løser et problem: Hvordan man kan gi lån til personer som ikke har sikkerhet og vanligvis mulighet til å ta opp lån. En av innvendingene mot mikrokreditt er at renten er høy. Ja, den er høy, men mye lavere enn de alternativene som fattige mennesker ellers kan benytte seg av. Renten er høy, ikke på grunn av dårlig sikkerhet, men fordi det koster mer å gi lån til mange enn å gi lån til en storinvestor, sier Solheim.

Viktig å styrke de små.
Samtidig med lanseringen i Oslo møtes noen av verdens fremste forskere på mikrofinans på Universitetet i Agder , sponset av Sparebank 1 SR-bank.
- Det er etter hvert blitt mange om mikrofinansbeinet, påpeker forsker og konsulent Roy Mersland i microfinans.no, og en av arrangørene av seminaret i Kristiansand. Han har selv arbeidet på grasrota med mikrofinans i Latin-Amerika, og flere andre steder. Han mener det er viktig at land som Norge bidrar til å styrke små låneinstitusjoner i sør gjennom lån og opplæring slik at de kan bli større.
- Mange mangler gode ledere og styringsstrukturer, sier han.
- Hvorfor er det en så sterk vekst og fokus på mikrofinans?
- Det er mange faktorer. Det viktigste er at fattige folk etterspør dette. Samtidig er det mange bedrifter som er opptatt av firmaets sosiale ansvar og mange rike mennesker er opptatt av filantropi. Mikrofinans er lett å forstå og er noe som opptar folk i næringslivet, påpeker Mersland. Han mener det er noen institusjoner som tjener penger på dette, men de fleste er ikke i bransjen for å skape profitt.

FAKTA

Av de tre milliarder menneskene i verden med lav inntekt er det kun 500 millioner som har tilgang til finansielle tjenester.
I 2006 var det 300 til 400 mikrofinansinstitusjoner rundt om i verden.

Publisert: 02.06.2008 10.59.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 20.39.33

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.