Kostnadsnivået må ned, mener postdoktor Rune Mersland. Foto: Hege Opseth

- Mikrofinans – en pyntet "brud"

Forskning viser at nye mikrofinanslåntakere ikke er førstegangs gründere, slik norske bistandsorganisasjoner hevder. Men mikrofinans vil overleve i framtiden, tror forskere.

Av Hege Opseth Sist oppdatert: 19.04.2015 18.19.38

- Bruden er pyntet litt finere enn det bruden er. Mikrofinans handler om å bygge finansiell infrastrukturer  i et land – hvem vil gi penger til det? spør postdoktor Roy Mersland ved Universitetet i Agder.

Forskningskonferansen "Practice meets theory: What is the future of microfinance in the post Yunus era?" på Universitetet i Agder samlet forskere fra inn – og utland. Det store spørsmålet er hva som vil skje med mikrofinans framover. Konferansen markerte også åpningen av Norges første forskningssenter med fokus på mikrofinans.

Nytter det – eller nytter det ikke? Tilhenger eller motstander? Spørsmålene er flere enn svarene, men postdoktor Roy Mersland er sikker på at mikrofinans vil fortsette å være en del av bistand – og utviklingsarbeid også i framtiden.

- Mikrofinans var ikke noe Mohammad Yunus fant på i 1976. Våre første sparebanker hadde som mål å utrydde fattigdom og stenge fattigkassa. Å lese 200 år gamle skrifter om sparebankene er nesten helt likt til å lese dagens festskrifter om mikrofinans, sier Mersland.

Markedsføring

Men det er ting som kan gjøres bedre og justeres. Fra salen ble det fastslått at konseptet er "sexed up" for å selge det inn til givere i et knallhardt innsamlingsmarked. Flere organisasjoner selger mikrofinans inn som at det er de fattigste av de fattige som får anledning til å starte en business for første gang. Det stemmer ikke med forskningen. De fleste låntakerne er allerede i gang med større eller mindre forretninger før de får sitt første lån.

- De "rike" fattige er de tradisjonelle mikrofinanskundene. Jeg foreslår i min forskning at mikrofinansbanker bør betjene husmarkedet og små og store bedrifter. For meg er det ingen krise om mikrofinansinstitusjonene i litt mindre grad betjener de aller fattigste med lån. Men de skal absolutt utvikle tjenester som kan betjene de fattigste med sparing, kommenterer Mersland og legger til:

- For å få folk til å åpne lommebøkene må man presentere det som litt mer suksessrikt enn det faktisk er.

- "Rusk og rask" selger ikke

"Symaskindamen" som har startet egen forretningsdrift er en velkjent historie for de som følger med på mikrofinansmarkedet.

- Disse er kanskje en av en million – men, organisasjonene må jo presentere dem. Du kan ikke ta bilde av rusk og rask om du skal selge konseptet og samle inn penger. Dette gjelder alle bransjer – ikke bare mikrofinans. Vi skulle gjerne hatt en mer sannferdig informasjon uten at det fører til at vi mister motet. Det er et dilemma å samle inn penger, og sørge for folkelig støtte samtidig, sier Mersland.

Spørsmålet om mikrofinans utnytter verdens fattige skapte debatt på konferansen. Filmskaper Tom Heineman, som laget NRK Brennpunkt-dokumentaren "Fanget i mikrogjeld", er sterkt skeptisk. Han påpekte at der det er mulighet for å få mikrofinanslån dukker det opp mange bananselgere – og hvor mange forretningsfolk som selger samme produkt trenger man egentlig?

Dokumentaren satte fart på det som var allerede var en diskusjon i internasjonale medier: Fattige mennesker ender som gjeldsslaver etter å ha tatt opp mikrofinanslån. For fredsprisvinner Mohammad Yunus ble filmen hans bane og han er nå avsatt som direktør for Grameen Bank i Bangladesh.

- Hva sier forskningen?

- Svaret vi finner er at det er noen helt få som maksimerer egen profitt, utnytter det at de har stor markedsmakt og få tilbydere. Men de fleste aktørene går i null og det er ikke grunnlag for å si at de utnytter de fattige, sier Mersland.

Han er imidlertid sterkt kritisk til kostnadsnivået og stiller spørsmål ved om mikrofinansbransjen er en industri hvor ineffektivitet er satt i system.

- Fattige folk betaler for institusjonenes udugelighet i forhold til å organisere tjenestene på effektivt vis, mener  Mersland.

- Hva med rentenivået?

- De fleste tar ikke mer enn det koster. Det som må angripes er ikke rentenivået, men kostnadsnivået.

- Hvem er mest effektive – store eller små aktører?

- Vi ser effekten av å være store – og at kostnadene går ned. Det er nok for mange små tilbydere som opprettholder sitt liv – takket være blant annet norsk naivitet, sier Mersland.

Publisert: 07.09.2011 11.20.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.19.38