Meles Zenawi lyttet, men avviste norsk kritikk i sitt møte med Jens Stoltenberg i Oslo. (Bildet er frajuli 2010.) – Vi ønsker ikke vestlig blanding, fastslår Zenawi.

Norsk bekymring over etiopiske overgrep

Økningen i antall arrestasjoner av opposisjonelle i Etiopia de siste månedene gjør norske myndigheter bekymret. Regimet er i ferd med å bli mer og mer autoritært, mener forsker.

Av Marta Camilla Wright Sist oppdatert: 19.04.2015 16:18:42

Den norske ambassaden i Addis Abeba uttrykker bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Gjennom de siste månedene har ambassaden sendt flere bekymringsmeldinger hjem til Utenriksdepartementet om arrestasjoner av opposisjonelle.

Blant de arresterte er, ifølge Human Rights Watch, mer enn 200 personer fra den etniske gruppen oromo. BBC melder at 35 mennesker ble arrestert i april anklaget for kuppforsøk. To svenske journalister ble arrestert i juli. I august ble to medlemmer av to ulike opposisjonspartier arrestert etter å ha møtt representanter for Amnesty International, deretter ytterligere et opposisjonsmedlem. Det siste året har et stort antall lokale journalister blitt arrestert.

Avviser «innblanding»

Dette er trolig noe av bakgrunnen for at statsminister Jens Stoltenberg uttrykte bekymring over menneskerettighetssituasjonen i et møte med sin etiopiske kollega Meles Zenawi i Oslo 10. oktober. Ifølge UD var arrestasjonen av de to svenske journalistene Martin Schibbye og Johan Persson, og anklager om drap og mishandling av sivile i Ogaden blant temaene i samtalen.
 
Etiopias mangeårige statsleder gjør det på sin side helt klart at Norge ikke har rett til å blande seg inn i landets indre anliggender. Det framgår av et intervju med Aftenposten.
 
– Norske og andre lands organisasjoner mener at de har rett til å engasjere seg i afrikanske lands politikk. Samtidig har ikke jeg, en etiopier, rett til å blande meg inn i norske saker. Vi har aldri akseptert denne dobbeltmoralen, fastslo Zenawi.
 
Han understreket samtidig at landet gjerne mottok økonomisk bistand, men at det var uaktuelt å godta noen som helst innblanding i landets egne politiske prosesser.

Urovekkende

Ifølge bladet The Economists demokrati-indeks fra 2010 innehar Etiopia en lite ærerik 118.-plass av 167 land. Landets regjering karakteriseres nå som et autoritært regime. Etiopia har falt tretten plasser på rankingen siden 2006. Den gang ble landet regnet som et demokrati.
 
Årsaken til at landet daler på listen er at det etiopiske regimet har innført restriktive lover som begrenser media og sivilsamfunnets frihet. I tillegg slo Meles Zenawis regime hardt ned på opposisjonelle aktiviteter, media og sivilsamfunn i forkant av valget i 2010.
 
Arrestasjonene som skjedde i forbindelse med Amnestys besøk betegner den norske ambassaden i Addis Abeba som urovekkende. Det framgår av en intern rapport fra ambassaden som Bistandsaktuelt har
fått tilgang til.
 
Mange av arrestasjonene blir begrunnet med terroranklager, ifølge ambassaden. Norge har nylig tatt over lederskapet i giverlandsgruppen på menneskerettighetsområdet i Etiopia.

Mer og mer autoritært

Forsker ved Christian Michelsens institutt i Bergen, Lovise Aalen, mener at arrestasjonsbølgen må ses i sammenheng med at Etiopia går i autoritær retning. Dette er en utvikling man har sett helt siden de store opptøyene rundt valget i 2005.
 
– Disse arrestasjonene er en fortsettelse og en forsterkning av hendelsene etter valget i 2005, sier Aalen.
 
Aalen mener at det dreier seg om å hindre opposisjonen i å vinne frem.
 
– Etiopiske myndigheter bruker terrorloven som kom etter valget i 2005 som unnskyldning for å arrestere folk som kan bli beskyldt for å ha en eller annen tilknytning til de organisasjonene som er definert som terrororganisasjoner, sier hun.
 
Ifølge Aalen opererer myndighetene med en svært vid definisjon av terror. Hun mener at det er lite sannsynlig at noen av disse gruppene har planlagt konkrete terrorhandlinger.
 
– Det nye nå er kanskje at mer prominente folk, som journalisten Eskinder Nega og de to svenske journalistene, blir arrestert. Dette har en sterk signaleffekt om at «vi tolererer ikke opposisjonell virksomhet», sier Lovise Aalen.
 
Men dette har gått i bølger siden 2005, hvor etiopiske myndigheter gradvis har strammet grepet mer og mer, avslutter hun.
 
Norge ga i 2010 i overkant av 196 millioner i bistand til Etiopia.

Publisert: 20.10.2011 11:51:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:18:42