– Vi påpeker det vi mener er åpenbare mangler og feilvurderinger, men ofte blir lite gjort, sier bistandskonsulenten Nora Ingdal. Foto: Tor Aksel Bolle

– Dårlig bistand blir sjelden stanset

– Norske politikere, statlige institusjoner og organisasjoner er ofte lite villige til å stanse bistand som ikke fungerer, sier Nora Ingdal i konsulentfirmaet Nordic Consulting Group. SERIE: Virker bistanden?

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 19.04.2015 18.16.42

Nora Ingdal har lang erfaring fra ulike deler av den norske bistandsbransjen. De siste 15 årene har hun jobbet som konsulent og vært med på evalueringer i en rekke land i Afrika og Asia. Like etter nyttår gikk hun av som daglig leder i konsulentselskapet Nordic Consulting Group.

Ingdal er nå seniorkonsulent i samme firma. Men til tross for lang og bred erfaring synes hun det er vanskelig å svare på om bistanden faktisk virker.

Det er jo åpenbart at bistand har hatt lokal effekt og hjulpet enkeltmennesker. Men om bistanden har bidratt til å redusere fattigdom gjennom å skape en utvikling som er bærekraftig og varig? Vel, det vet jeg ikke.  

Det er så mange faktorer som spiller inn, og etter min mening har vi ikke nok informasjon til å kunne svare ja eller nei på det spørsmålet.

Fred i verden?

– Hva med fred og demokrati – har vi bidratt til det?

Norsk og annen bistand har nok muligens styrket de demokratiske kreftene i en del land gjennom bistand til sivilsamfunnet. Men jeg har ikke sett mange eksempler på at bistand har skapt mer fred i verden. Ofte har bistanden som formål å bidra til at svake grupper får mer innflytelse, noe som medfører at andre mister makt. Det kan i en del tilfeller bety at bistand øker konfliktnivået.

– Du mener bistand faktisk kan skape konflikter istedenfor å bidra til å løse dem?

– I en del tilfeller, ja. Jeg har sett mange eksempler på at givernes og organisasjonenes analyse av den lokale situasjonen er for dårlig og preget av manglende forståelse og kunnskap. Da risikerer man å forsterke gamle konflikter og skape nye. 

Lokale eliter

– Da kan man vel fort ende opp med å støtte korrupte, lokale eliter også?

Helt åpenbart. Og det skjer ofte. Noen ganger fordi politiske prioriteringer og målsettinger kommer i veien for god bistandspraksis som lokalt eierskap, bred deltakelse og gjennomsiktighet. Jeg har sett flere eksempler på at norsk bistand – i sin iver etter å gi politisk støtte til en part – har valgt samarbeidspartnere som er korrupte. Det gjelder for eksempel i Sri Lanka, Palestina og Nepal. Når man gjør det, så ødelegger man for at folk i mottakerlandene skal tro på at bistanden kan komme dem til gode.

– Er det for lite bevissthet om hvordan bistanden utnyttes av lokale eliter?

Ja.  Ofte vet ikke givere og organisasjoner nok om lokale forhold. De er heller ikke nøye nok med å sjekke hvem som faktisk tjener på bistanden. Det er alltid noen som tjener – og noen som taper – når bistandspengene gjør sin inntreden i et lokalsamfunn. Maktbalansen forrykkes. Ofte er det bra og nødvendig for å kunne endre undertrykkende strukturer, andre ganger styrker bistanden de som har makt fra før.  

– Men når dere kommer inn som konsulenter og påpeker feil og mangler – da blir det vel tatt grep?

Ofte skjer det ingenting. Etter min mening er man i bistandsbransjen altfor lite villige til å stanse bistand som ikke fungerer. Det gjelder både små prosjekter og store programmer. Det gjelder både når man finner ut at man faktisk støtter eliter man ikke ønsker å støtte og når prosjekter ikke er bærekraftige. Da bør man avslutte. Men det skjer nesten aldri. Som oftest er det fordi Norge har politisk interesse av prosjektene. Det må som regel en korrupsjonsskandale til for at noe stanses.

– Lite lærevillig bransje

– Lærer bistandsbransjen av sine feil?

– I for liten grad. Det er noe av det som er mest frustrerende med å være konsulent. Vi påpeker det vi mener er åpenbare mangler og feilvurderinger, men ofte blir lite gjort. Og det er liten kultur og interesse for å ta lærdom av det man har gjort feil. I norsk sammenheng vil jeg trekke frem Flyktninghjelpen og evalueringsavdelingen i Norad som positive unntak.

– Men hvorfor er det sånn?

– Det har jeg ikke et godt svar på. Kanskje er noe av forklaringen at det er mer fokus på å gjennomføre og sette i gang nye ting enn å lære av tidligere feil. Kanskje har vi for mye penger – og trenger ikke å dokumentere resultatene.  Men det skyldes nok også måten den norske bistanden er organisert på – inkludert evalueringssystem og økende arbeidspress på grunn av voksende budsjetter.

Sløvt Storting

– Er det for mye penger og for lite kontroll?

– Etter min erfaring forvaltes mye av bistanden via norske sivilsamfunnsorganisasjoner på en god måte av Norad. Men det er jo bare en liten del av bistandsbudsjettet, etter at veldig mye ble flyttet til Utenriksdepartementet.  (UD)Budsjettet har vokst kraftig i løpet av få år, og det er åpenbart at forvaltningen i UD og på ambassadene ikke har holdt følge. Det er som regel i gjennomganger av prosjekter håndtert av disse at vi finner svak bistand. Dette er jo også påpekt en rekke ganger av Riksrevisjonen. Noe av det som undrer meg er at ikke Stortinget følger tettere med på forvaltningen av denne politiserte bistanden.

– Hva tror du blir de største utfordringene for norsk bistand i årene som kommer?

– Norge er gått veldig tungt inn i klima, skog og energi. Jeg er veldig spent på hvordan man skal klare å kontrollere den pengebruken og vise at pengene faktisk har skapt langvarige og bærekraftig endringer. Det tror jeg blir svært krevende. 

 


 

Nora Ingdal

Har tidligere blant annet vært redaktør av «Verdensmagasinet X» og Norsk Folkehjelps landdirektør i De palestinske områdene.

15 års erfaring med konsulentarbeid innen bistand.

Avsluttet nylig en periode som leder for konsulentselskapet Nordic Consulting Group. Er nå seniorkonsulent i samme selskap.

 


Virker bistanden?

I år er det 60 år siden Stortinget bevilget ti millioner kroner til Indiahjelpen, starten på den statlige norske bistanden. Det er også 50 år siden Norsk Utviklingshjelp, Norads forløper, ble etablert. 

I jubileumsåret 2012 vil vi i hvert nummer av Bistandsaktuelt be en sentral person i bistandsmiljøet reflektere rundt bistandens resultater, problemer og utfordringer. 

Nr. 1-2012: Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp.

Nr. 2-2012: Nora Ingdal, Nordic Consulting Group.

SERIE: Virker bistanden?

I år er det 60 år siden Stortinget bevilget ti millioner kroner til Indiahjelpen, starten på den statlige norske bistanden. Det er også 50 år siden Norsk Utviklingshjelp, Norads forløper, ble etablert.

I jubileumsåret 2012 vil vi be ulike sentrale personer i bistandsmiljøet om å reflektere rundt bistandens resultateter, problemer og utfordringer.

Publisert: 02.03.2012 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.16.42