Morten Høglund og Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av norsk utviklingshjelp.

Frp støtter Høyres bistandsreform

Fremskrittspartiet støtter hovedpunktene i Høyres nye utviklingspolitiske plattform. Det bekrefter Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund. Venstre og KrF ser ingen behov for bistandskutt eller store endringer.

Av Gunnar Zachrisen og Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 18.12.46

Det kan være duket for drastiske omlegginger i norsk bistandssamarbeid, dersom Høyre og Fremskrittspartiet går sammen om å danne regjering etter stortingsvalget neste år.

– Vi er enig i at det må til en sterkere konsentrasjon og klarere prioritering i bistanden. Antallet samarbeidsland må ned. Klarere prioritering vil for eksempel gå på hvilke FN-organisasjoner Norge bør støtte, sier Høglund.

Partiet vil også, som i alle tidligere år, kvitte seg med 1-prosentmålet. Derimot er Frp mindre opptatt av Afrika-fokus enn Høyre , og ønsker en mer fleksibel tilnærming der også andre regioner kan motta bistand. Høglund understreker likevel at det er viktig å ha skarpest fokus på de fattigste landene.

Nulltoll

– Vi har også foreslått nulltoll for samtlige importprodukter fra alle utviklingsland på OECD/DACs liste, sier Høglund.

Han mener at dette er et viktig tiltak som også vil kunne gi Norge konkurransefordeler internasjonalt i en situasjon der EU har fjernet en del øvre middelinntektsland fra sine tollpreferanseordninger.

Høyres stortingsrepresentant og bistandspolitiske talsmann Peter Gitmark varslet i Aftenposten torsdag 25. oktober flere nye prioriteringer for utviklingspolitikken partiet ønsker å føre.

1-prosent

  • Høyre bryter med den tidligere brede enigheten om at Norge skal yte 1 prosent av sin brutto nasjonalinntekt i bistand. 1-prosentmålet skal oppgis.
  • *Bistanden skal konsentreres om betydelig færre land og temaer enn i dag. Mens Norge yter bilateral bistand til drøyt 110 land, mener Høyre at det må være nok med mellom 20 og 40.
  • Bistanden skal konsentreres til Afrika. Tematisk skal demokrati og menneskerettigheter ha en høy prioritet.
  •  Tradisjonell stat-til-stat-bistand utenfor Afrika kuttes helt, og skal bare gis til demokratioppbygging.
  • Bedre markedsadgang for u-landsprodukter i Norge.

Gitmark bekrefter overfor Bistandsaktuelt at partiet ønsker å kanalisere mer penger multilateralt (dvs. FN-organisasjoner og utviklingsbanker) og mindre via bilaterale kanaler.

­– Det blir høyst sannsynlig mer, ikke mindre penger gjennom multilaterale kanaler. Det som også er helt sikkert er at Høyre vil gå inn for en betydelig vridning av prioriteringene i bistanden og et sterkere resultatfokus, sier Høyre-representanten.

Resultatfokuset skal gjelde alle områder av norsk bistand. For å få til dette ønsker Gitmark blant annet å trekke på Norads faglige kompetanse i å sikre kvalitet på bistanden.

 

Partienes planer for fremtidens bistand

Samme dag som Høyres nye utviklingspolitikk ble kjent, inviterte RORG og ForUM de politiske partiene til debatt om bistandens rolle i norsk utenrikspolitikk.

Peter Gitmark (H), Eva Kristin Hansen (Ap), Pål Arne Davidsen (Frp), Kjell Ingolf Ropstad (Krf), Lars Peder Brekk (Sp), Rebekka Borsch (V), Snorre Valen (SV) og Arnljot Ask (Rødt) ble bedt om å reflektere rundt følgende spørsmål:

  • Hva er problemet bistand skal bidra til å løse?
  • Hvem er best egnet til å løse problemet?
  • Hvilke land og sektorer bør prioriteres?
  • Hvilke virkemidler og betingelser vil dere knytte til disse?

Vi har oppsummert svarene:

Fremskrittspartiet

Målet med bistand er å gjøre land i stand til å klare seg selv. Handelsliberalisering er den beste måten for å få til dette. Bistanden skal gå til de fattigste landene i Afrika, og de vil prioritere næringsliv, utdanning og nødhjelp. Frp vil redusere den statlige bistanden og støtten til frivillige organisasjoner.

Høyre

Bistand skal gi mennesker mulighet til å arbeide seg varig ut av fattigdom og multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken og WTO bør utføre jobben. Bistand skal gis til de fattige land i Afrika. Helse, utdanning, anti-korrupsjon, industriutbygging og demokrati er viktigst. Vi må gi økonomisk belønning til de som viser resultater og straffe de som ikke gjør det. Høyre mener innhold er viktigere enn pengesum, og forsvarer ikke én-prosentmålet.

Kristelig folkeparti

Bistand skal utrydde fattigdom og fremme menneskerettigheter. FN gjennom sine Tusenårsmål og frivillig sektor er de viktigste aktørene. Bistanden bør først og fremst gå til fattige land i Afrika og begrenses tematisk til helse, utdanning, næringsutvikling og godt styresett. Krf vil øke bistandsbudsjettet til 1.4 prosent av BNP og på sikt til to prosent.

Venstre

Bistand skal fremme menneskerettigheter. FN er viktig og partiet vil jobbe for en internasjonal menneskerettighetsdomstol. Reformering av multilaterale institusjoner er nødvendig. Bistanden skal gå til de fattigste landene, men ikke begrenses til én region. Miljø og næringsutvikling er viktige temaer. Bevilgninger til bistand skal ligge på 1 prosent av BNP.

Arbeiderpartiet

Bistand skal fremme demokrati og bedre fordeling av godene. Det er viktig med mange aktører for å skape konstruktiv debatt; multilaterale organisasjoner og frivillige organisasjoner. Sterkt fokus på Afrika, men ikke begrense seg til denne regionen. Direkte budsjett-støtte, fokus på resultater og nulltoleranse for korrupsjon er viktige virkemidler. Èn prosent av BNP skal gå til bistand.

Senterpartiet

Reduksjon av fattigdom og bedre fordeling av godene er bistandens hovedmål. Det er viktig med mange aktører i bistanden. Sp vil jobbe for å reformere Verdensbanken, et sterkere FN og stanse liberaliseringsprosessen i verdenshandelen. Bistand går til land hvor det er behov, ikke begrenset til ett kontinent. Matvaresikkerhet og jordbruksutvikling er Sp´s hjertesaker og de vil kjempe for å beholde én prosent av BNP til bistand.

Sosialistisk venstreparti

Bistand skal skape rettferdighet og det er folk flest som er best skikket til å gjøre det. Likevel viktig med mange aktører for å øve press. Spesielt er fagbevegelsen viktig. Tematisk er skatt, korrupsjon, institusjonsstøtte og kvinners rettigheter viktigst. Bistanden skal ikke begrenses til én region. Størrelse på bistandsbudsjettet teller, SV forsvarer én- prosent-andelen.

Rødt

Bistand må motvirke nyliberalismen og gi verden en ny kurs basert på andre verdier. Folket selv må engasjere seg i egen utvikling og bistand må støtte grasrota. Rødt vil samarbeide med landene som forsøker å finne alternativer til nyliberalismen og organisere seg på en måte som kommer folket til gode. Latin-Amerika er et spesielt viktig område. Rødt forsvarer én-prosentmålet, men mener også at størrelsen på bistand kan økes.

 

 

Publisert: 26.10.2012 14.13.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.12.46