Somaliske barn i matkø. Opplevelsene kan være sterke for hjelpearbeidere i felt. Foto: NTB SCANPIX

Hjelpe­arbeidere risikerer angst og utbrent­het

Tøffe arbeidsforhold øker faren for at nødhjelpsarbeidere utvikler depresjoner og angst, viser en ny internasjonal studie. Feltoppdrag doblet risikoen for å få depresjon.

Av Hege Opseth Sist oppdatert: 19.04.2015 16:12:46

Det er forskere ved Columbia University som har utført studien på oppdrag fra det statlige Centers for Disease Control and Prevention i USA. Over 200 internasjonale hjelpearbeidere i 19 forskjellige organisasjoner er intervjuet. 

Det er en stor risiko for at hjelpearbeidere vil utvikle psykiske problemer – både mens de er på jobb og når de kommer hjem, fastslår forskerne. I rapporten advares det mot at hjelpearbeidere utsettes for press som kan føre til kroniske lidelser.

– Det viser seg at humanitært arbeid ikke bare er stressende, men det forandrer deg. Å tilpasse seg til denne forandringen kan være vanskelig, sier doktor Alastair Ager, professor ved Colombia University i USA.

Langvarig depresjon

Forskerne startet med å kartlegge den psykiske helsen i perioden før hjelpearbeidere fra Europa og Nord-Amerika dro ut på oppdrag, i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Fire  prosent sa at de hadde symptomer på angst før avreise. 10 prosent oppgir at de hadde symptomer på depresjoner. Disse tallene er, ifølge rapporten, på linje med befolkningen generelt.

I etterkant av fullført oppdrag steg disse tallene til henholdsvis 12 prosent for angst og uro og 19,5 prosent for depresjoner. Etter tre til seks måneder var det bedring hos de som var rammet av de førstnevnte symptomene, mens det var en svak økning i andelen som slet med depresjon: 20,1 prosent.

– Mange sier at de ikke klarer å snakke med venner og familie om hva de har sett og opplevd. De er simpelthen ikke lenger på bølgelengde, sier Alastair Ager.

Stressfaktorer

Forskerne har spurt hva som er de største stressfaktorene for de som er ute på langtidsoppdrag.  I denne gruppen var hovedproblemene:

  • Bekymringer for sikkerhet
  • For stor arbeidsmengde
  • Manglende annerkjennelse for resultater
  • Manglende kommunikasjon med hjemmeorganisasjonen
  • Boforhold og manglende privatliv
  • Kummerlige leveforhold 

Alkoholproblemer

Deltakerne ble også spurt om matvaner, røyking, alkohol og trening, kaffedrikking og søvnmønster, livsstilsfaktorer som på ulike måter kan påvirke folks psykiske helse. 

Studien viser at mange hjelpearbeidere ser på alkoholbruk som en måte å takle stresset ved å jobbe i felt, men på lang sikt kan det lede til større problemer og risiko.

– Å opprettholde en sunn livsstil med et godt kosthold og nok trening er utfordrende, men dette er en av de beste måtene hjelpearbeiderne kan beskytte seg mot langsiktige konsekvenser av stresset, sier Ager.

Lett å kutte

Rapporten avslører også at adrenalinkicket feltlivet kan gi blir et savn for noen etter hjemkomst. Det til tross for at utrygge rammer er årsaken til at mange utvikler psykiske problemer. 

Er psykiske problemer som følge av jobben tabu i bistandsbransjen?

– Ute i felt er det nok en del som er tilbakeholdne med å ta inn over seg følelsen av å bli overveldet. Men mange organisasjoner har begynt å bli flinkere til å ivareta ansatte som jobber ute. Kulturen er nok i ferd med å forandre seg. Dette er likevel et sårbart område når budsjettene blir strammere, sier Ager.

Han forteller om en organisasjon som utviklet et større program for å ta vare på velferden til ansatte i felt. Da finanskrisen var et faktum og det måtte kuttes i kostnader ble programmet definert som «unødvendig» og kuttet for å spare penger. 

Forskerne mener holdningen ved organisasjonenes hovedkontorer ofte er at både angst, depresjoner og utbrenthet er en normal reaksjon for mennesker som har arbeidet i katastrofesituasjoner. De kommer med en rekke råd for å minske presset hjelpearbeidere blir utsatt for. De foreslår at aktuelle kandidater til oppdrag kartlegges i forhold til tidligere psykiske problemer.

Mer anerkjennelse

«Hjelpearbeidernes behov kan bli overskygget av behovet til menneskene som skal hjelpes», heter det i rapporten. 

– Behovene som oppstår i en humanitær katastrofe kan være så store at det kan føles navlebeskuende for vestlige hjelpearbeidere å være opptatt av hvordan de har det selv, sier Ager. 

Organisasjonene oppfordres til å minske arbeidspresset, gi mer anerkjennelse og sørge for et arbeidsmiljø som, så langt det går, letter det totale presset.

– Arbeider man preventivt med dette kan organisasjoner sikre at dyktige ansatte igjen kan reise ut på krevende oppdrag og bruke den ekspertisen de har opparbeidet seg gjennom flere år, sier Ager.

En lignende undersøkelse om hjelpeorganisasjoners nasjonalt ansatte vil bli ferdigstilt i løpet av 2012.

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

– Ønsker å fremstå som usårbare


Bransjen må bli flinkere til å snakke om psykiske problemer, mener Flyktninghjelpen.

Norske nødhjelpsorganisasjoner er ikke overrasket over funnene i den USA-initierte rapporten.

– Tallene er nye, men funnene overrasker ikke. Vi vet at det er tøft å jobbe i katastrofer, krig og kriser. Det helt naturlig at noen ønsker oppfølging av psykolog, sier Solveig Busk Halvorsen, rekrutterer og koordinator for feltpersonell i Leger uten grenser.

– Hos oss er det på ingen måte tabu å snakke om psykiske problemer hos hjelpearbeidere som er utsatt for ekstreme påkjenninger. Tvert imot har Røde Kors et skarpt fokus på delegatenes psykiske helse både før, under og etter oppdrag, sier Ingrid Johannesen i Norges Røde Kors.

Bør bli flinkere

Flyktninghjelpen mener at bransjen bør bli flinkere til å snakke åpent om de enorme påkjenningene hjelpearbeidere kan bli utsatt for.

– Dessverre virker det som om det i bistandsbransjen fremdeles sitter litt langt inne å snakke om psykiske problemer. Dette må vi bli flinkere til. Samtidig er det etter hvert kommet på plass rutiner for at spørsmål om psykisk belastning skal tas opp, både før ansatte sendes ut og under debrifing.

Kjenner seg igjen

– Vi kjenner oss igjen i at for stor arbeidsmengde, manglende anerkjennelse for resultater og manglende kommunikasjon med hjemmeorganisasjonen ofte er en stressfaktor for folk som jobber ute, sier HR-rådgiver i Kirkens Nødhjelp Astrid Gjertine Handeland.

Hun forteller at KN prøver å bøte på dette ved å sørge for at flere av de ansatte ved hovedkontoret  rykker ut i nødhjelpsoperasjoner sammen med folk fra beredskapsstyrken. – Siden de kjenner organisasjonen og de ansatte godt, kan det være lettere for dem å ha en dialog med hovedkontoret og melde fra dersom oppfølgingen derfra er for dårlig eller bemanningen ute er for lav i forhold til arbeidsmengden, sier Handeland.

Medisinsk sjekk

Leger uten grenser foretar en medisinsk sjekk og får en medisinsk erklæring på feltpersonell før utreise. Dette inkluderer også psykisk helse. 

– I felt er én av våre leger ansvarlig for den psykiske helsen til feltarbeidere ved hvert prosjekt. Vi har i tillegg et kriseteam som står klar for å dra ut hvor som helst i verden på 24 timer hvis en akutt situasjon oppstår, sier Busk Halvorsen.

Rapporten

Lopes Cardozo B, Gotway Crawford C, Eriksson C, Zhu J, Sabin M, et al. (2012) «Psychological Distress, Depression, Anxiety, and Burnout among International Humanitarian Aid Workers: A Longitudinal Study.»


Publisert: 26.10.2012 15:00:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:12:46

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.