Kjendiser som fronter gode saker vekker i liten grad engasjement hos folk flest, mener britiske forskere. Bildet viser skuespiller Angelina Jolie, som fronter mange saker for UNHCR, sammen med afghanske flyktningeri Islamabad. Foto: UNHCR/NTB Scanpix

– Hjelper kjendisen, ikke engasjementet

Britiske forskere mener bruk av kjendiser for å få folk til å bry seg om utviklingsspørsmål er lite ­effektivt. Komiker og sosiolog Harald Eia er enig.

Av Tor Aksel Bolle og Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 18.49.44

– Folk er altfor smarte til å la sine holdninger til ­fattigdom og død bli påvirket av en fyr som ­forteller vitser på tv, sier han.

Angelina Jolie, George ­Clooney og Selena Gomez – og fra mer hjemlige trakter; Line Verndal, Jo Nesbø og Tone Damli. Det er snart ikke én kjendis igjen, verken internasjonalt eller i Norge, som ikke har stilt opp for de fattige i verden. Troen blant norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner på at et kjent ansikt kan vekke folkets engasjement later til å være større enn noen gang.

Men ifølge ny britisk forskning er det å bruke kjendiser ikke effektivt for å spre kunnskap og engasjement om utviklingen i fattige land. Det er som regel celebritetene selv som tjener mest på å delta i kampanjer for å hjelpe andre, konkluderer de tre forskerne Dan Brockington, Spensor Henson og Martin Scott. 

Ved å vise engasjement for gode saker blir kjendisene mer populære, mens det hjelper lite for kunnskapsnivået, framgår det av artiklene i tidsskriftet International Journal of Cultural Studies. 

Skygger for saken

– Samlet viser både min og professorene Brockington og Henson sin forskning at kjendiser generelt er en lite effektiv måte å spre engasjement om verdens tilstand på. Og selv når folk satte pris på kjendisenes engasjement, noe langt fra alle gjør, så var de som regel så opptatt av kjendisene at de fikk med seg lite om selve saken som ble frontet, sier Dr. Martin Scott til Bistandsaktuelt. 

Den britiske forskeren mener det er liten tvil om at organisasjoners bruk av kjendiser i en del tilfeller kan være effektivt til å samle inn penger og få medieoppmerksomhet.

– Et hovedpoeng i min forskning er at selv om kjendiskampanjer kan bidra til økt innsamling og oppmerksomhet i en del tilfeller, så bidrar de i liten grad til økt kunnskap eller økt engasjement utover det at man kanskje gir penger, sier Scott.

– Bør organisasjonene slutte å bruke kjendiser i sine kampanjer?

– Ikke nødvendigvis, men de bør være klar over begrensningene ved å bruke dem. Det virker som en del organisasjoner har veldig stor tro på hvor effektivt det er å bruke kjendiser som formidlere, men veldig liten kunnskap om effekten utover at de «når» mange, sier Scott.

Han understreker samtidig at forskerne ikke bestrider at mange kjendiser har et ekte engasjement og ønsker å vise internasjonal solidaritet.

Forbildeteorien

Komiker og sosiolog Harald Eia synes forskningen er interessant. 

– Jeg har jo aldri trodd så mye på «forbildeteorien» – at kjente folk har veldig innflytelse. Jeg digget Trond Kirkvaag da jeg vokste opp, men da jeg hørte at han stemte RV, falt det meg aldri inn å stemme på det samme. På samme måte har jeg tenkt: folk er altfor smarte til å la sine holdninger til viktige spørsmål som fattigdom, sykdom og død bli påvirket av hva en fyr som forteller vitser på TV måtte mene, sier Eia. 

Også skuespiller og komiker Atle Antonsen synes det er rimelig at folk ikke nødvendigvis lar seg påvirke av at en kjendis forteller at man bør støtte et godt formål. 

– Jeg har mer enn en viss forståelse for at folk ikke uten videre godtar informasjon som kommer fra et kjent ansikt. Når det er sagt har jeg respekt for at et og annet showbizmenneske som har satt seg grundig inn i sakene, ønsker å engasjere seg og bidra for å utgjøre en forskjell. Men jeg er ikke der selv, og føler dermed at det blir litt flåsete for min del å fronte noe jeg ikke føler jeg har troverdighet til å mene nok om, sier Antonsen. 

Selv har han i flere år sammen med venner arrangert et årlig show i hjembyen Lillehammer hvor inntektene går til små bistandsorganisasjoner og trives med den måten å engasjere seg på. 

– Jeg er ikke spesielt komfortabel med å være et kjent tryne som drar ned til fattige land for å fronte en sak eller organisasjon. Det handler mest om at jeg ikke føler det er måten å gjøre det på for meg. Jeg har ingen problemer med at andre gjør det selvsagt, men jeg passer ikke til slikt, sier Antonsen. 

Ubekvem

Harald Eia får også en del forespørsler, men sier nei til det meste.

– For meg har det vært en blanding av at jeg ville ha vært ubekvem i en sånn rolle og at jeg ikke har trodd noe på at mitt engasjement ville hjelpe. Men det at jeg ikke har trodd at jeg kan spille en viktig rolle, kommer nok egentlig av at jeg var ubekvem med å være «norsk-kjendis-som-besøker-fattige». Derfor blir jeg lettet når jeg nå hører om denne undersøkelsen og tenker: Hurra! Bra det var sånn, da slipper jeg å sitte der med mørkt barn på fanget og tårer i øyekroken, sier han.

I likhet med Antonsen understreker Eia at han ikke har noe imot at andre stiller opp for diverse gode formål.  

– Jeg tror faktisk de fleste kjendisenes involvering springer ut av et ekte engasjement, og det er vanskelig å kritisere dem for å ha det. Riktig nok har jeg én morsom historie om en norsk komiker som bare ville ta på de fattige så lenge kamera gikk – når kamera ble skrudd av var det opp med antibac’en og intens sjekking av mobil... Men poenget er at akkurat som jeg har hatt lyst til å vise verden hvor smart og oppfinnsom jeg er, er det mange som har lyst til å vise verden at de er snille og at verden trenger mer snillhet. Og det får være greit. 


Plan:«De er engasjerte sannhets­vitner»

Plan Norge er dypt uenig med de britiske forskerne om nytten av å bruke kjendiser i formidling av informasjon om utviklingsland. – Kjendisene gir oss uvurderlig hjelp, fastslår generalsekretær Olaf Thommessen.

– Vi er veldig stolte av våre kjente «ambassadører» som stiller opp gratis for å skape oppmerksomhet rundt Plans arbeid. De er våre sannhetsvitner som viser stort engasjement for vårt arbeid. Vi har nådd folk vi ellers aldri ville nådd gjennom å la kjente personer møte mennesker i de 50 landene vi driver utviklingsarbeid, sier Plan Norges generalsekretær Olaf Thommessen til Bistandsaktuelt. 

– Forskerne hevder det er «kjendisen» som tjener på et slikt samarbeid, ikke organisasjonen eller saken som frontes. De hevder også at «det er en lite effektiv måte å spre kunnskap på»?

– Vi synes det er fint at våre «ambassadører» også selv får positiv oppmerksomhet for sitt humanitære engasjement, det bidrar til økt oppmerksomhet om saken. Vår opplevelse er at kjente personer også er opptatt av at de skal ha et ekte engasjement, derfor er det ikke tilfeldig hvilke personer som fronter de ulike sakene. Det skaper mer troverdighet, noe både de og vi vinner på. Det er et faktum at de kjente personene som støtter oss, gir oss uvurderlig hjelp til å spre engasjement og kunnskap, nettopp fordi media lettere gir disse oppmerksomhet. I etterkant av slike reportasjer følger vi så opp med mer informasjon om hva Plan gjør og hvordan folk kan bidra, sier Thommessen. 

Helene Sandbu Ryeng som er kommunikasjonsrådgiver i Unicef Norge sier til Bistandsaktuelt at hun ser at det kan være en fare for at fokuset på kjendisen overskygger «saken». 

– Kjendisene har jo ofte en sterk merkevare som sikkert kan overskygge organisasjonens budskap. Vi har jo ikke forskning som viser nøyaktig hvordan dette fungerer, men jeg tror det er viktig å bruke riktig kjendis til riktig ting. Skal man nå unge mennesker med sitt budskap, kan David Beckham eller Selena Gomez være riktig. Skal man rekruttere faddere til å støtte organisasjonen økonomisk, kan en annen kjent person kanskje være bedre egnet, sier Sandbu
Ryeng. 

Publisert: 29.08.2014 09.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.49.44

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.