Sekou 'Omid Wisdom' Dibbasey (29) er hip hop artist, entreprenør og barnerettighetsaktivist. Han leder påvirkingskollektivet(advocasy) Learned nation i Banjul, Gambia. Foto: Nicole Rafiki

Kjemper med en sang om gangen

Midt oppi de politiske omveltningene i Gambia kjemper hip hop-artisten Omid Wisdom sin egen kamp - én sang om gangen

Av Nicole Rafiki / Gambia Sist oppdatert: 19.04.2015 18.49.29

Det er tirsdag morgen 30. desember i den gambiske hovedstaden Banjul. Hip hop artisten Omid Wisdom våkner til lyden av havets bølger, kaklende kyllinger. Han strekker en arm over sengen og tar tak i den sorte pcen som ligger på arbeidspulten og kikker olmt på skjermen.

– Vent nå litt! Dette kan vel ikke stemme? Utbryter han plutselig. En bekymret rynke formes i pannen hans.

Noe er i gjære. Et par tastetrykk senere ender han opp på den vestafrikanske nyhetssiden jollofnews.com.

– Det har visst skjedd et kupp her. Han her er broren til en god venn av meg, sier Wisdom og peker på en av de antatte kuppmakerne.

Han leser noen linjer til. Avisen forteller at en gruppe militære med lederen Lamin Sanneh i spissen forsøkte å ta over makten i landet dagen i forveien. Gambias president Yahya Jammeh var selv 29 år gammel da han kom til makten gjennom et liknende militært kupp. Etter et lite sukk klikker Wisdom seg videre til de livligere sosiale mediene. Rynken forsvinner sakte mens han skroller nedover sidene.

– Jeg har lært meg å ikke bry meg om sånt lenger. Det er ikke første gang det skjer. Livet må gå videre, sier han og pakker sammen pcen.

Han er ikke den eneste som forholder seg tilsynelatende apatisk til den anspente politiske situasjonen.

– Vi har mistet tellingen på antall kupp og rykter om forsøk på å styrte regimet. Det har sikkert vært mer enn ti kuppforsøk siden Yahya Jammeh kom til makten, skriver kommentatoren Demba A.Jawo i nyhetsportalen Jollofnews.

Dystre utsikter

50 km unna hovedstadens politiske uro er det ingen nevneverdig forskjell på aktivitetsnivået. Wisdom er på vei til et møte med manageren på et luksushotell i turiststrøket Senegambia. Alt fra barer, restauranter, hotellrom og strender er som regel fylt av ferierende vestlige turister så godt som diaspora-gambiere på hjembesøk. Denne tirsdags formiddagen er de ikke så lett å få øye på.

– Først ble alle skremt bort av alt snakket om Ebola. Nå kommer det i hvert fall ikke flere turister her i år, sier Wisdom.

Ved det store bassenget ved Seaview hotell er ansatte godt i gang med sine oppgaver. I en oppgang skrubber noen gulver og i restauranten tar andre oppvasken etter frokostgjestene. Her som på alle andre hoteller i byen, er den vanlige lattermilde stemningen erstattet av en ubehagelig taushet. 

Kuppforsøket kommer i en periode da folk flest begynner å akseptere det faktum at landets økonomiske situasjon forverres. I november i fjor annonserte sentralbanksjefen Amadou Colley at landets regnskap for 2014 indikerer et underskudd på 3,7 prosent av landets BNP. I praksis betyr dette at landet blant annet får vanskeligheter med å betale for import av varer i tillegg til å betjene gjelden til utenlandske kreditorer, håndtere inflasjon og en voksende arbeidsledighet.

Den gråtende kysten

På managerens bord står det en kopi av artisten ”Mo Hawks” nyeste album. I en av låt titlene  parodierer artisten et populæruttrykk som brukes om Gambia – den smilende kysten, som han mener er langt fra virkeligheten. Han kaller det heller den gråtende kysten. Poenget han og de andre samfunnsengasjerte artistene prøver å få frem er at den økonomiske situasjonen i landet er tyngende for hele befolkningen, særlig de unge og ambisiøse. 

– Jeg ser unge mennesker som er smarte og har et potensial, men støtten de trenger i form av utdanning eller arbeid kommer ikke lett til dem fordi de vokser opp i ghettoen , sier Wisdom

Wisdom som selv har opplevd dette paradokset på kroppen mener at musikk og underholdingsartister har en stor påvirkningskraft. I et land der over 30 prosent av syvåringene aldri får opplevd sin første skoledag, få avslutter videregående skole og enda færre har muligheten til å ta høyere utdanning ser unge artister som Wisdom muligheter der staten og frivillige organisasjonene ser problemer. 

– I jobben min er jeg hele tiden omringet av ghetto-ungdom som ikke blir sett av mange. Jeg ser dem og de ser meg. Det beste man kan gjøre for en ungdom i nød er å lære vedkommende om sine rettigheter. Det er rettighetene som gir makt og handlingsrom, sier Wisdom.

I 2010 startet han en bevisstgjøringskampanje der han reiste rundt i fattige strøk og lærte unge folk om Gambias lover. Kampanjen hadde som mål å lære unge mennesker enkelte praktiske handlingsrom de hadde i møtet med politiet og andre offentlige instanser. Senere har han brukt overskuddet fra musikkvirksomheten til å sponse unge talenter med skolepenger.

Hver av sangene på albumet hans ”Born free” som ble sluppet våren 2014 er som en egen kampanje med et bevisst mål.

«Jeg vil ikke vanke rundt i gatene og selge vann. Jeg vil ha en utdanning, jeg vil ikke være et null, jeg vil ikke være den gamle mannens kone, jeg vil ikke råtne i ghettoen og selge marihuana. Jeg ble født fri. Kan noen hjelpe meg?», synger han i Lifestyle of the Young and Tired.

Aksjonerer mot pedofili

I enkle ordelag setter han tøffe temaer på dagsorden. Den typen pedofili som Wisdom skriver om er vanskeligere å bekjempe.

– I mitt land er mulighetene for å leve et behagelig liv begrenset av dårlig sosial infrastruktur som fungerende helsevesen og utdanningssektor. Vi har lover som beskytter og fremmer barns velferd. Likevel påvirker en kombinasjon av fattigdom og kulturelle faktorer foreldrenes beslutning om ikke å sende jenter på skolen og gifte dem bort i ung alder. Dette fører til en kontroversiell form for pedofili. Så har man pedofili som praktiseres av lærere mot elever, barnepassere som forgriper seg på barn og sexturister. Alt dette er flere sider av samme sak.

I perioder kommer det så mange som 100.000 turister, hovedsakelig fra Storbritannia, Sverige, Norge, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland til Gambia. Ikke alle kommer for å nyte solen.  I en nyere rapport om sexturisme i landet kommer det frem at Gambia i de senere årene har blitt et sårbart land for pedofile heller reiser til afrikanske land som Gambia i en tid da myndighetene i de asiatiske landene har kjørt kraftige kampanjer for å holde dem unna. Sexturistene reiser hit på leting etter et steder de kan begå sine forbrytelser ustraffet. 

Artister som våger

Wisdom er ikke den første til å bruke musikken sin som virkemiddel i kampen mot sosial ulikhet. I mange år fremmet den eldre generasjonen av diaspora-baserte afrikanske artister som Miriam Makeba, Angélique Kidjo og Salif Keita  fremmet sosiale spørsmål i sine hjemland.

Nå kommer flere og flere artister med sitt hovedvirke i afrikanske land ut med sosio-politiske budskaper som ikke bare tar opp lokale spørsmål, men retter oppmerksomheten mot regionale utfordringer. Et godt eksempel er sangen «Cocoa na chocolate»  som kom ut i april i fjor. Sangen ble til som følge av et samarbeid mellom nitten bestselgende plateartister fra hele Afrika, inkludert pioneren Tiken Jah Fakoly fra Elfenbenskysten, Femi Kuti fra Nigeria og Sør-Afrikas Judith Sephuma i samarbeid med den amerikanske storkampanjen ONE i et forsøk på å oppmuntre unge afrikanere til å satse på lokal landbruk.

Det går mot kveld i Banjul. Midt oppi den politiske omveltningen planlegger hip hoperen å rappe om fred og sosiopolitisk opplysning.

– Jeg lager musikk om slike temaer fordi jeg bryr meg. Fansen min er min hær. Sammen jobber vi for å rekruttere enda flere lærde, gatesmarte kjempere som vil bidra til å bryte ned enda større barrierer, sier han engasjert. 

 

 

 

 

Publisert: 07.01.2015 15.32.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.49.29