Bjørn-Inge Larsen skal han kjempe mot livsstilssykdommer og hjerneflukt fra utviklingsland, som Nordens styremedlem i Verdens helseorganisasjon.
Norge er den femte største økonomiske bidragsyteren til WHO. Nå får vi også en representant i styret: helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
Han har innkassert 12 Birkenmerker av 12 mulige og hoppet minst 40 ganger i fallskjerm. Han spiser nesten alltid fem frukt
om dagen, og sniker så og si alltid inn en treningsøkt hver dag, selv når svineinfluensaen herjer og han jobber 16 timer i
døgnet.
Norges kanskje fremste helseikon, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, har ingen forhåpninger om at den gemene hop skal trene
like mye som ham selv. Men at bare 20 prosent av alle nordmenn beveger seg de anbefalte 30 minuttene om dagen, bekymrer ham.
– Vi er i ferd med å få en ny epidemi av fysisk innaktivitet og overvekt i Norge. Det er kjempeviktig at vi ikke beveger oss
i retning av USA hvor en tredel av befolkningen er overvektige. Det vil føre til mange flere sykdommer i muskel og skjelettapparatet,
lunger og hjerte, sier han.
Dette er en av sakene han vil ta med seg videre når han nå trer inn som Nordens representant i styret i Verdens Helseorganisasjon
denne måneden. Livsstilssykdommene er nemlig på full fremmarsj i utviklingsland og har tatt over som den viktigste årsaken
til sykdom og død også der. Men mens det har vært enkelt å samle støtte til bekjempelse av smittsomme sykdommer som HIV og
malaria, møter bekjempelsen av de såkalte livsstilssykdommene mye hardere motstand internasjonalt.
– Livsstilsykdom er kontroversielt, fordi det er så sterke kommersielle krefter inne i bildet. Når man prøver å gjøre noe
med problemene, får man plutselig alkoholindustrien eller sukkerindustrien mot seg, mens landene som er store produsenter
av slike varer blir skeptiske. Det er viktig at WHO arbeider med å finne gode måter å jobbe med disse viktige spørsmålene
på, sier han.
Larsen er ingen nybegynner i WHO-sammenheng. Bak seg har han tre år som medlem og styreleder for Verdens Helseorganisasjons
regionalkomité for Europa (WHO EURO). Der var en av hans viktigste kampsaker å bevisstgjøre europeiske land om betydningen
av å være edruelige med å hente inn helsepersonell fra fattige land. Dette er en sak han vil ta med seg videre som styremedlem
i WHO.
– I et forslag som skal behandles under Verdens Helseforsamling i mai foreslår vi å innføre globale retningslinjer for helsepersonell.
Den slår fast at rike land ikke skal rekruttere helsepersonell med mindre det er inngått en eksplisitt avtale om å gjøre dette,
sier han.
Men selv om prinsippet er enkelt, er motstanden også her sterk. Mange rike land som USA, Canada og Australia har lange tradisjoner
for å løse sine bemanningsproblemer gjennom innvandring.
– De har stor egeninteresse i at dette ikke endres. Jeg tror likevel at det er mulig å få en avtale om dette i havn, sier
han.
Larsen gleder seg til å gå i gang med styrearbeidet, og mener Norge, som er organisasjonens femte største økonomiske bidragsyter,
har muligheter til å øve stor innflytelse over politikken. Og han er ikke i tvil om at det er WHO som bør lede det internasjonale
helsearbeidet.
– Verden trenger én aktør som uomtvistelig er ledestjernen på helsefeltet. WHO har strevd med å være det de siste ti årene.
Derfor må vi jobbe for at det ikke er noen tvil om at det er WHO som har hovedansvaret, sier han.
Publisert: 18.05.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.