Flyktninghjelpens knappe kommentar til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2015 kom bare minutter etter fremleggelsen i Stortinget. Sammen med Norsk Folkehjelp hadde organisasjonen ønsket seg én ekstra humanitær milliard på neste års bistandsbudsjett. Bakgrunnsbildet: Fordrevne Yezidier flykter fra byen Sinjar etter angrep fra væpnede grupper lojale til terrorgruppa Islamsk Stat. Foto: Rodi Said / Reuters / NTB Scanpix

Krevde én ekstramilliard, fikk under halvparten

Regjeringen vil bruke om lag en tiende-del av bistandsbudsjettet, 3,3 milliarder, på humanitære formål i neste års budsjett. Hum-bistanden økes med 420 millioner kroner - men det er ikke nok, mener Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen. KrF lover å ta kampen i Stortinget.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 18.52.31

"Behovet for humanitær bistand vil være betydelig i lang tid framover. For første gang på flere tiår opplever verden fire store humanitære kriser samtidig, i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Syria og Irak. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til humanitær bistand og nødhjelp med om lag 420 mill. kroner, til i overkant av 3,3 mrd. kroner", heter det i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2015.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om Flyktninghjelpens og Norsk Folkehjelps krav til regjeringen og Stortinget for det nye budsjettåret: "En helt ekstraordinære humanitær situasjon krever en ekstraordinær humanitær innsats", var budskapet fra Liv Tørres og Jan Egeland da. Bestialske drap og voldsomme krigshandlinger som har sendt millioner på flukt i Midtøsten, og alvorlige sultkriser i Afrika fikk de to generalsekretærene til å kreve en ekstrabevilgning på én milliard kroner for å møte de enorme humanitære behovene. Idag kom svaret fra regjeringskoalisjonen.

"Skuffende, Siv Jensen!" var det enkle men beskrivende budskapet i en pressemelding fra Flyktninghjelpen.

Norsk Folkehjelp brukte noen flere ord for å beskrive sin skuffelse: "Humanitær bevilgning for svak, står ikke i forhold til verdens kriser"..

- Merkverdig

- Jeg er veldig skuffet, sier Liv Tørres til Bistandsaktuelt på en skurrete telefonlinje fra Srebrenica.

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp sier hun er overrasket over at man ikke lenger ønsker å bruke én prosent til bistand i en situasjon hvor bistanden trengs enda mer enn vanlig:

- Verden opplever fire enorme kriser; Syria, Irak, Sør-Sudan og Den Sentralafrikanske republikken. Disse krisene er så store at selv Afghanistan, Gaza og ebola-epidemien blir nummer to-kriser. At Regjeringen øker bistanden til humanitær nødhjelp med 420 millioner, er et skritt i riktig retning, men bare et museskritt når vi burde løpt, sier Tørres.

-Statsbudsjettet blir lagt fram i en ekstraordinær situasjon. Vi burde satset mer på å hjelpe de som trenger det mest. I stedet ser vi at andelen går ned. Når Regjeringen samtidig øker bevilgningene til investeringer i Sør, nesten like mye som økningen til hum-bistanden, blir dette veldig merkverdig, sier generalsekretæren.

Tørres trekker også frem kutt i bevilgningene til sivilt samfunn:

- En regjering som har flagget demokrati svært høyt i regjeringsplattformen burde også ha vist tydelig at de satser på støtten til de som er bærekraften i demokratibygging, nemlig organisasjonene i sivilsamfunnet. Jeg ser en økning på 30 millioner til menneskerettighetsarbeid generelt, men ingen økning i støtten til sivilsamfunnet. Hvor i dette budsjettforslaget er den tydelige  prioriteringen av folk og organisasjoner som skal kjempe fram demokrati og menneskerettigheter? Ikke vet jeg, men det vil jeg gjerne ha et svar på, sier Tørres.

- I stedet velger regjeringen gammeldagse virkemidler: Å konsentrere bistanden til noen få av de fattigste landene. Forskjellene mellom land minsker, mens forskjellene internt i land øker. De fleste fattige i verden bor ikke i de fattigste landene. De bor i mellominntektsland og er fattige på grunn av ressursfordelingen i disse landene. Hva er Norges strategi for å nå dem? Norsk Folkehjelp kommer til å måtte fase ut bistand i flere av disse landene dersom ikke Stortinget er mer ansvarlige enn Regjeringa, sier Tørres.

Generalsekretæren mener regjeringens valg om å legge bistandsbudsjettet under én prosent av BNI, er et taktikk-grep:

- Da tvinger de frem en diskusjon som burde vært avsluttet. Det virker som de legger et løp for å forhindre eller forsinke andre krav fra opposisjonen, sier Tørres.

- Erna Solberg har flere ganger sagt, inkludert i møter med oss, at én-prosenten er hellig så lenge de samarbeider med Venstre og KrF. Da kan man lure på hvorfor de gjør dette. Nå får vi en gjentagelse av en gammel diskusjon, det trengte vi ikke, og det dreier som sagt fokus vekk fra de viktige diskusjonenen vi burde ha, sier Tørres.

- Overraskende og uforståelig

Rolf A. Vestvik, Samfunnsdirektør i Flyktningehjelpen er også forundret over det han omtaler som regjeringens manglende humanitære satsing:

- Det er gledelig med en økning på 420 millioner, men det er bare ikke nok. Det virker som de ikke skjønner den situasjonen verden nå er i. Syria burde alene fått én milliard. Norge har pengene, men stiller ikke opp. Det er et tegn på at regjeringen ikke tar den globale situasjonen inn over seg. I dette budsjettet satses det på en ytterligere velferdsøkning for nordmenn, på bekostning av våre medbrødre og søstre i den store verden, sier Vestvik.

Han mener regjeringens "manglende" vilje til å bruke penger på de store humanitære krisene også har en svært uheldig signaleffekt:

- Når Norge, som verdens rikeste land, velger å ikke bidra i tilstrekkelig grad, viser det tydelig at FrP har hatt stor innflytelse på budsjettet. Den eneste grunnen vi ser, er at kuttene er gjort for å vise partiets velgere at de kan kutte. Dette er en ren innenrikspolitisk markering for å gjøre Frp`s velgere fornøyd. Man tenker altså mer på den innenrikspolitiske situasjonen enn på flyktningene i Sør-Sudan og Syria. Det er skuffende og gir helt feil signal til resten av verdens bistandsgiverland, sier Vestvik.

Han mener Regjeringen heller ikke kan ha tatt inn over seg at det aldri har vært flere flyktninger i verden.

- I en slik situasjon velger Norge eksempelvis å ikke ta i mot flere kvoteflyktninger fra Syria. Det er helt uforståelig - når nabolandene tar imot millioner - at vi bare skal ta i mot 1000. Vi burde minst tatt imot 3000, sier han.

Vestvik mener likevel at det finnes et lyspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett:

- Satsingen på utdanning er god, den er viktig og den fortjener terningkast seks, sier Vestvik.

Vil øke hum-bistanden

Det er KrF´s utviklingspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad enig i. Han skryter av regjeringens satsing på utdanning spesielt, og trekker frem at han ser mange positive tegn i statsbudsjettet, for eksempel innen helse og næringsutvikling. Til Bistandsaktuelt sier stortingspolitikeren at det er bra at regjeringen øker satsingen på humanitær bistand, men at han og partiet hadde forventet mer:

- Med den ekstraordinære humanitære situasjonen vi nå ser, med flere nivå-3-kriser, er det helt nødvendig at den humanitære bistanden økes. 3,3 milliarder er ok, men vi hadde forventet en større økning enn 420 millioner, sier Ropstad.

Han poengterer at det er helt uaktuelt at at bistanden skal ligge på under én prosent av BNI.

- Dette har vi snakket om så mange ganger - det burde være unødvendig å gjenta denne diskusjonen. Det er selvsagt at vi skal gi en krone av hver hundrelapp. Jeg tar det for gitt at vi får dette gjennom, sier Ropstad.

Til Liv Tørres antagelser om et taktikk-grep fra regjeringens side, for å dreie diskusjonen, sier KrF-toppen:

- Det er skuffende at regjeringen har foreslått en bistandsramme som ligger enda lenger vekk fra 1-prosent-målet enn de gjorde i fjor høst. Det var et unødvendig grep som skaper større avstand til KrF og kompliserer budsjettforhandlingene vi skal inn i, sier Ropstad.

For at bistandsbudsjettet skal være på én prosent av BNI må regjeringen bevilge ytterligere 617 millioner kroner. Om denne summen går gjennom under forhandlingene, og alt skulle gå til humanitære formål, ville det bety at Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen ville få innfridd sitt krav til regjeringen på én ekstra humanitær milliard. KrF´s utviklingspolitiske talsmann vil ikke tallfeste hva partiet vil kreve av humanitære midler, men:

- Det viktige når vi får på plass én-prosenten er innrettingen av bistanden. Vi vil blant annet kjempe for at vi får på plass mer penger til Norges humanitære engasjement.

Publisert: 08.10.2014 12.37.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.52.31

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.