Eksorsisme i Kambodsja

Den siste uka har det vært mye uro rundt og i huset vårt. Det har romstert i aircondition-apparatene og noen har kravlet over himlingen. Et slags åndenes hus. Og mens jeg har tatt aftenssigaren på patioen, så har jeg blitt terrorisert av en mengde batmen, eller flaggermus på godt norsk, som har fløyet i loop. Som japanske kamikaze-flyvere. De kommer i et forrykende tempo, er blinde og sneier nesten hodet mitt. Gang på gang, kveld etter kveld. Jeg ble urolig.

Så lenge vi bor i et hus som i gamle dager sikkert ville blitt kalt for en misjonsstasjon, så må vi dessuten gå ut fra at flaggermusene var besatte. De oppførte seg for uanstendig til å være normale flaggermus, slik jeg kjenner dem fra Norge.

Derfor ringte jeg etter byens beste ghostbusters – firmaet som kan drive ut alt som måtte være ønskelig av hus og hage i denne byen - Moskito-mygg og maur, apekatter, elefanter og rotter. De rykket inn i dag morges i V-formasjon med svære giftflasker og gassmasker. Etter å ha levd mer enn 7 år i u-land, så vet jeg at gassmasker stort sett bare brukes av pyser. Ekte menn gasser eller lakkerer uten maske, og uten å bry seg om konsekvensene. Så jeg skjønte situasjonen var alvorlig da de i dag dro på seg gassmasker som brukes i krig. Selv fikk jeg seriøst hjerteflimmer etter å ha vært ute og tatt bilder av denne spesialoperasjonen i bare ett minutt.

Det ble en kamp på liv og død, hvor det endte med at flaggermusene lå igjen sprellende på bakken. Killed in combat. Nå er vi spente på om vi har fått roen tilbake eller om dette bare var første slag i kampen mot batman. Ja, jeg kaller det heller eksorsisme på misjonsstasjonen, siden det høres enda mer eksotisk ut.

Min kollega på kontoret forteller meg forresten nå at i en av provinsene i Kambodsja så er flaggermus en yndlingsrett. De putter dem rett i kokende vann, og drar av huden etterpå. Eller servert som ovnsbakt flaggermus. Jeg kommer til å bli nervøs av å bestille fra menyene på de lokale landsens restaurantene fremover, siden jeg ikke er så stø på å lese khmer.

- Samtidig er det mange som tenker på dem som flygende onde ånder, som drikker blod, forteller Kanbo videre. Det slår meg at dette ligger nærmere min tanke enn at de skal være uskyldige delikatesser.

- Det er flere forskjellige typer flaggermus i Kambodsja, men de små flaggermusene rundt huset ditt biter og drikker blod Andreas, sier han rolig til meg. - Vær forsiktig!

Som om jeg hadde tenkt å være noe annet enn forsiktig - fattigdomsbekjempelse er nok for meg om jeg ikke skal begi meg i kamp mot selveste batman.

Selv svelget han ned levende, rå firfirsler når han var en sulten guttunge under Pol Pot-krigen. Og jeg føler meg nok en gang takknemlig for å ha fått vokse opp i Norge.

Andreas E. Eidsaa Jr., rådgiver i et Norad-støttet landsbyutviklingsprogram i Kambodsja for Misjonsalliansen