Festdrakt for ugifte

Kykeliky! Klokka er 04:00 og en enslig hane drar med seg alle landsbyens haner og høner i et eneste stort klukkekor. Jeg er øm i kroppen etter å ha overnattet på stuegulvet (les: plankegulvet) til en hyggelig familie i landsbyen Pa kia i Nord-Thailand.  I denne landsbyen bor mennesker fra stammene Lahu og Akha.

Mennene gjør seg klare til å gå opp til vannkilden. Landsbyen har vann, men det er ikke rent. Derfor skal de nå, med ADRAs hjelp, legge opp et nytt vannsystem fra en vannkilde 3 kilometer innover i åslandskapet. Alle vannrørene blir båret på skuldrene. Det er tungt arbeid oppover bratte bakker og bratte skrenter. Best å gå tidlig før varmen setter inn som verst.

ADRA jobber med helhetlig samfunnsutvikling i denne og 15 andre stammelandsbyer i to dalfører i Chiang Rai i Nord-Thailand, hvor hovedmålet er å redusere menneskehandel. Fattigdom regnes som hovedårsaken til menneskehandel, derfor jobber ADRA sammen med stammefolkene for å bedre livsvilkårene deres. Mange er uten identifikasjonspapirer og mange har problemer i forhold til landrettigheter der de bor. Det er gjerne langt til skoler, og selv om utdanningen i Thailand er gratis, er det alltid en rekke ekstrautgifter knyttet til skoleuniform, bøker, transport og lignende, som de fattigste rett og slett ikke har råd til. Ofte er det jentene det går utover.  ADRA jobber sammen med landsbyene om vann, latriner, helseopplæring, mikrokreditt, bærekraftig jordbruk, husdyrhold, rettigheter, lese- og skriveopplæring, samt bistår innbyggere som ikke har ID-papirer gjennom den tunge søknadsprosessen som er veldig vanskelig om man ikke kan skrive og lese thai. Stammene i Thailand har sine egne språk og selv om barna lærer thai på skolen, kan en del av de eldre ikke snakke thai. Et ID-kort gjør blant annet at de kan bevege seg utenfor landsbyen sin og at de får tilgang på primære helsetjenester.  ADRA har også etablert ”community watchdog groups” – landsbygrupper som sier i fra om de hører rykter om, eller ser planer om menneskehandel.

Om ettermiddagen sitter jeg og skravler med noen Akha-damer i landsbyen om det spesielle hodeplagget som hører til nasjonaldrakten deres. De fleste eldre kvinnene i landsbyen går fortsatt ofte i denne drakten. Det er mye sølvpynt, fargerike tråder, og noe som er laget av farget apehår, får jeg vite. Alle hodeplaggene har mynter. Om du studerer myntene nøyere, kan du finne gamle mynter fra land og riker som ikke eksisterer lenger. Det antas at Akha-stammen opprinnelig kom fra Mongolia. Nå er Akha-stammen spredt i Kina, Laos, Burma og Thailand. Ca 80 000 bor i Thailand. Hodeplaggene i seg selv er ikke gamle. De blir tatt fra hverandre og deler av plagget blir igjen gitt i arv til døtrene, som lager nye hodeplagg med arvedelene. Det hele minner litt om den norske bunaden.

-Men vil du ikke prøve? spør den ene damen meg og smiler lurt. Jeg nikker, og vips så er fire damer i gang med å kle på meg drakten. -Aiai, sier den ene og peker, - du har altfor lange armer, jakka er for kort. Men når hele stasen er på nikker de beundrende. Damen som eier antrekket tar hånden min og sier at hun vil ta meg med rundt i landsbyen og vise meg fram.

Vi rusler ned gata og opp igjen, og hun er tydeligvis fornøyd. Da jeg kommer tilbake og tar av meg drakten igjen, gliser hun bredt da hun sier: Jeg tok på deg drakta for de ugifte kvinnene, og nå har jeg vist deg bort i landsbyen og alle vet at du er i gifteklar alder. Neste gang du kommer, så finner vi en mann til deg!

  Britt Celine Oldebråten, program og informasjonsrådgiver , ADRA Thailand