Hopp til innhold

lørdag 22. november 2014Bistandsaktuelt forside

Sykkelens geopolitiske relativitet

- Ikke tale om. Vi slapp ikke inn med sykkel. Det fine hotellet i New Delhi ville ikke ha gjester medbringende sykkel innenfor sine porter. Mens tohjuling av forskjellig slag er absolutt høystatus i Norge, er den i India langt nede på den sosiale rangstige, skriver Eva Bratholm fra India.

sykkel

Sykkelen har lav status i India.

Bidra du også!

Utekontoret er et populært forum på bistandsaktuelt.no hvor bistandsarbeidere og diplomater kan fortelle leserne om sin hverdag: gleder og sorger, møter med mennesker, prosjekter de arbeider med, eller noe annet. Skriv mellom 2000 - 3000 tegn og legg gjerne ved bilder. Sendes: hopseth@yahoo.com.

Det lar seg naturligvis ikke sammenligne. Mens sykkel i vårt rike land er trening og – ikke minst prestisje - for samfunnets toppsjikt, er sykkelen i India de fattiges framkomstmiddel. Foruten det faktum at millioner av mennesker ikke en gang har råd til en sykkel.

Derfor blir det forvirring når to bleke nordmenn kommer syklende midt i solsteika en lørdag formiddag og vil ha noe kaldt å drikke. Det hele endte med at vi måtte sette syklene bak et tre og så ankomme hotellet gående.

Noen ganger må man bare gå av sykkelen og fortrekke inn i veikanten.

Og det er ikke hvilke som helst sykler vi her snakker om. Vi har gått til innkjøp av to helindiske eksemplarer av merket Hero. En dame og en herre. Dette er ikke lettvektere som forut for Birken ville blitt anbefalt over fire sider i Dagens Næringsliv. Hver sykkel veier 22 kilo, i følge vår badevekt. Så den største faren er kanskje å få doningen over seg, det kan gi varige men.

Det er mange gode grunner til å unngå sykling i New Delhi. Trafikken er dramatisk og nesten daglig er det notiser i avisene om folk på sykkel som er meid ned. Derfor er det få som sykler frivillig og den er langt ifra noe instrument for trening og rekreasjon. Hvem kaster seg ut i dødsfare for å bedre kroppens kondisjon?

Indere bruker parkene til trening. På grønne plener, vel unna trafikken – driver de med yoga eller gjør øvelser med trær og benker som apparater. Det brukes atskillig fantasi på å få et tre til å fungere som et helt treningsinstitutt. Og så spaseres det mye, i treningstøy og i raskt tempo. I den nydelige parken Lodhi Garden er det grytidlig hver morgen en masse mennesker som går og går.

Vi sykler ikke grytidlig, men det skjer bare i helgene og i bestemte gater. I området rundt departementene og i ambassadestrøket er det knapt biler ute på lørdag og søndag. Så da kan vi tråkke i vei med helsa i behold. Venstrekjøringen og de store rundkjøringene er utfordringer, men blir det for vanskelig er det bare å gå av sykkelen og fortrekke inn i veikanten.

Indere synes det er morsomt å se på oss, der vi manøvrerer oss av gårde. Flere merker seg våre indiske Hero-modeller og roper hyggelige hilsener om dette, ” Heia India” eller ”Velkommen til India”.

Alt er relativt heter det. Sykkel og sykling er i hvert fall det. I Norge er det strålende for statsråder og direktører å bli avbildet på sykkel. Hele arbeidsplasser samles rundt en bedriftskultur for sykling. Fanatikerne kjøper sykler som er så dyre at de ikke tør fortelle prisen til kona. Her i India må sykkelen gjemmes bak et tre før man kan ankomme med verdighet.

 

eva_bratholm Eva Bratholm, ambassaderåd i India

Publisert: 26.09.2011

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus