Tut og kjør

Sommeren går altfor  fort. I Norge blir regnfulle juli snart glemt – og gamlelandet fylles av myke augustkvelder – og en lengten etter neste sommer – akkompagnert  av Kirsti Sparboes slager fra 1972 – ”En sommer er over”. Her i Phnom Penh tenker vi:  ”Skal den da aldri ta slutt – denne sommeren!”  Men vi bretter opp skjortermene og sier til oss selv at ett år til med sommer skal vi da tåle ...

Den største utfordringer jeg konfronteres med Kambodsja etter en pust i bakken kjenner jeg  er den vanvittige trafikken.  Jeg tilhører mindretallet av de harde trafikantene som faktisk har førerkort! I følge statistikken mangler 80 % av motorsykkelførerne lappen – og da jeg spurte administrasjonssjefen min om han hadde førerkort kunne han bekrefte det – men la til at han hadde kjøpt det ...

I en seriøs diskusjon i Redd Barna bilen inn mot en av byens store rundkjøringer var det flere bilførere som mente at man hadde vikeplikt for de som kommer sørfra! Så min eneste trafikkregel er å kjøre sakte – og forutsette at alle andre trafikanter er 100% uforutsigelige.

Prøv å forestille deg Karl Johan på en lørdag. Sett alle menneskene som spaserer opp og ned og på kryss og tvers på hver sin moped. Kambodsjanske mopedister kan ingen regler  og oppfører seg identisk med norske fotgjengere i en gågate. Utrolig at det går så bra som det gjør. 

Et raffinert tillegg – jenter som sitter på med en moped sitter som regel på tvers – som i en gammeldags damesadel. Gjett hva som skjer  i  krappe svinger? Jo de faller av!

Her er en snutt fra YouTube som gir et godt inntrykk av situasjonen. Å være trafikant i Phnom Penh er som å være en fisk i en elv!

 

 Markus Aksland jobber for Redd Barna i Kambodsja