Taliban-soldater rykket inn i Kabul 15. august i fjor, men seiersrusen ble kortvarig, for Taliban innså nok raskt at de hadde tatt over et utarmet land der giverland hadde finansiert nesten 80 prosent av statsbudsjettet. FN anslo tidligere i år at 97 prosent av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, at 95 prosent av befolkningen går sultne til sengs. Bildet er tatt i Kabul tidligere denne uka. Foto: Lillian Suwanrumpha / AFP / NTB

Taliban-soldater rykket inn i Kabul 15. august i fjor, men seiersrusen ble kortvarig, for Taliban innså nok raskt at de hadde tatt over et utarmet land der giverland hadde finansiert nesten 80 prosent av statsbudsjettet. FN anslo tidligere i år at 97 prosent av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, at 95 prosent av befolkningen går sultne til sengs. Bildet er tatt i Kabul tidligere denne uka. Foto: Lillian Suwanrumpha / AFP / NTB

Ett år med Taliban ved makten:

Ghani gir USA skylda for at islamistene tok makta – nobelprisvinner ber om at afghanske milliarder frigis

– USA har mye av skylden for at Taliban kunne ta over Afghanistan, sier tidligere president Ashraf Ghani, som flyktet i all hast da Taliban omkranset Kabul i fjor. Samtidig ber en rekke anerkjente økonomer nå amerikanske myndigheter om å frigi Afghanistans nedfrossede utenlands-milliarder.

Publisert Sist oppdatert

– USA har mye av skylden for at Taliban kunne ta over Afghanistan, sier tidligere president Ashraf Ghani, som flyktet da Taliban omkranset Kabul 15. august i fjor.

Taliban kunne deretter marsjere inn i den afghanske hovedstaden uten motstand.

I sitt første TV-intervju siden han flyktet, gir Ghani USA og særlig landets Afghanistan-utsending Zalmay Khalilzad skylda for at landet igjen styres av ekstreme islamister. Ghani kritiserer også flere ledende afghanske politikere. Men det er altså særlig Khalizad, som skrev under på avtalen mellom USA og Taliban som gjorde at Taliban ikke lenger ble angrepet av USA mot at USA lovte å trekke seg ut, som får skylden.

Den tidligere presidenten kaller Khalizad korrupt og inkompetent.

Ghani har i en uttalelse beklaget til det afghanske folket og sagt at han flyktet for å unngå et blodbad. Han hadde lovet å stå opp mot Taliban om det så måtte koste ham livet, og er blitt sterkt kritisert for flukten. I intervjuet sier Ghani at han var den siste til å forlate landet og at han ikke lenger hadde noen reell makt på det tidspunktet.

– USAs tyveri er lavmål

Samtidig oppfordrer en lang rekke økonomer fra USA og andre land amerikanerne til å gi Afghanistan tilbake midler som ble frosset etter maktovertakelsen.

Over natten ble all bistand kuttet, kreditter trukket tilbake, og landets valutareserver i utlandet frosset. Taliban overtok dermed i realiteten et konkursbo.

USAs president Joe Biden strødde ytterligere salt i såret da han tidligere i år kunngjorde at Taliban kunne se langt etter store deler av den frosne valutareserven i USA, som i stedet vil bli utbetalt til de etterlatte etter ofrene for terrorangrepene i New York i 2001.

– USAs tyveri av den afghanske statens frosne midler viser menneskehetens laveste nivå, konstaterte Taliban-talsmannen Mohammad Naeem da det ble kjent.

Men stansen i bistand er bare ett av mange problemer Taliban står overfor, der koronapandemien og tørke er blant utfordringene. Matvaresituasjonen er også dramatisk. FN anslo tidligere i år at 97 prosent av Afghanistans rundt 40 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, at 95 prosent går sultne til sengs.

– Vi er dypt bekymret

FNs generalsekretær António Guterres har derfor gjentatte ganger advart mot å isolere Taliban, og oppfordrer til dialog med de nye makthaverne. Etter gjentatt trygling fra FN-systemet og hjelpeorganisasjoner innså etter hvert verdenssamfunnet hvilken ufattelig humanitær krise det afghanske folk sto overfor, og i mars lovet en rekke giverland å bidra med vel 20 milliarder kroner i nødhjelp. Men i brevet fra økonomene tas det altså på ny til orde for å gi afghanske myndigheter tilgang til Afghanistans egne penger.

Det er de frossede utenlandsreservene – minst syv milliarder dollar den afghanske sentralbanken hadde i USA, samt to milliarder frosset av Storbritannia, Tyskland og De forente arabiske emirater – økonomene nå ønsker det afghanske folk skal få tilgang til.

«Vi er dypt bekymret over den økende økonomiske og humanitære katastrofen som skjer i Afghanistan, og særlig over USAs rolle i å drive dem fram», skriver 71 økonomiprofessorer og utviklingseksperter i brevet til president Joe Biden.

Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz, den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis og tidligere sentralbanksjef i Ecuador Andrés Arauz er blant de mange ekspertene som har skrevet under på brevet til den amerikanske presidenten.

«Uten tilgang til sine pengereserver i utlandet, kan ikke den afghanske sentralbanken utføre sine kritiske funksjoner. Uten en fungerende sentralbank, har den afghanske økonomien som ventet kollapset», skriver de i brevet til Biden, der det også heter at det afghanske folk har blitt «tvunget til å lide dobbelt» for en regjering de ikke selv har valgt.

«For å dempe den humanitære krisen og få den afghanske økonomien på rett vei, oppfordrer vi deg til å la den afghanske sentralbanken få tilgang til reservene».

Powered by Labrador CMS