Bistandsmilliarder til omstridt politistyrke
Norge har sammen med andre land brukt enorme summer på å bygge opp det afghanske politiet. Politiet i landet er gjennomkorrupt, dypt involvert i kriminalitet og militarisert, mener Afghanistan-kjennere.
Etter Talibans fall var Afghanistan uten et fungerende politi, noe som skapte frykt for lovløshet, framvekst av lokale militser og kaos. Det var derfor stor enighet, både nasjonalt og internasjonalt, om at landet trengte et politikorps som kunne sørge for lov og orden.
Siden 2002 har Norge brukt over 700 millioner bistandskroner på å støtte det afghanske politiet. Andre giverland, med USA i spissen, har brukt langt større summer.
En samlet oversikt finnes ikke, men trolig har vestlige land til sammen brukt minst 100 milliarder kroner på det afghanske politiet de siste 15 årene. Over 25 milliarder kroner er brukt bare på å betale politilønninger. Selv om alle anerkjenner at det er svært krevende å etablere et fungerende politi i Afghanistan, er flere analytikere kritiske til hva det afghanske folket har fått ut av de enorme bistandsoverføringene til dette tiltaket.
«Kriminelle i uniform»
– Det afghanske politiet er dypt involvert i omfattende kriminalitet og har store problemer med korrupsjon. De gjør selvfølgelig noe vanlig politiarbeid, og brukes i stor grad til å bekjempe Taliban og andre opprørere. Men mye av politibistanden er ensbetydende med at man betaler for «kriminelle i uniform», sier britiske Kate Clark.
Hun er tidligere BBC-reporter, er nå senioranalytiker i tenketanken Afghan Analysts Network, og har bodd Afghanistan i lange perioder siden slutten av 90-tallet. Clark har skrevet en rekke artikler og rapporter om sikkerhetssektoren i landet.
Samtidig som hun er svært kritisk til Afghan National Police (ANP), poengterer hun at det er mange i politiet som gjør en skikkelig jobb. Det er også et svært høyt antall politifolk som har mistet livet i kampen mot Taliban og andre opprørere.
Kriminelle nettverk
Bare 39 prosent av afghanerne svarer i 2017 at politiet bidrar til å forbedre sikkerheten i landet, framgår det av en årlig spørreundersøkelse gjort av organisasjonen Asia Foundation. Det er en nedgang på 10 prosentpoeng siden 2007.
For mange afghanere representerer politiet rett og slett det motsatte av trygghet; en kilde til utrygghet, mener en del analytikere. En rapport laget av antikorrupsjonsorganisasjonen Integrity Watch Afghanistan i 2015 beskriver deler av politiet i Kabul som; «korrupte, pyramideformede nettverk som driver med kriminell virksomhet og utpressing, istedenfor å beskytte folk og sørge for lov og orden». Kabul er det området i landet som har fått mest politibistand.
– Korrupsjonen innen politiet finnes på alle nivåer. Det underminerer myndighetene og legger på mange måter veien åpen for Taliban. Opprørerne har vært veldig strategiske og raskt etablert en alternativ rettsorden i områdene hvor de har kontroll, sier Kristian Berg Harpviken, som er Afghanistan-ekspert og forskningsprofessor ved PRIO.
– Verdens mest militariserte politi
Norge har helt siden tidlig på 2000-tallet engasjert seg i oppbyggingen av det afghanske politiet, både med penger og personell. Norske politifolk jobbet i Afghanistan fra 2003 til 2012. De kurset blant andre kvinnelige politiansatte, ga kurs i menneskerettigheter og opplæring i etterforskningsmetoder.
Norge og de fleste europeiske giverne vektla betydningen av å etablere et sivilt politi under sivil kontroll. Men etter hvert som sikkerhetssituasjonen ble vanskeligere, ble det tydelig at USA var uenig med de europeiske landene om hva slags politi bistanden skulle betale for. Amerikanerne ville ha «støvler på bakken» raskt, de ville ha et paramilitært politi som kunne brukes til å slåss mot Taliban.
USA hadde klart størst tyngde både politisk og økonomisk, og den største bistandsgiveren fikk det som den ville.
Det private amerikanske selskapet DyneCorp ble hyret inn for å trene afghanske politirekrutter. Opplæringstiden ble redusert, og det ble fokusert på militære ferdigheter. Titusener av unge afghanske menn fikk en politiuniform, et automatvåpen og et lynkurs i hvordan de skulle bekjempe opprørere. Så ble de sendt ut på jobb.
USA-press for militarisering
Mange var kritiske til det voldsomme fokuset på kvantitet fremfor kvalitet, også innen Nato. På et Nato-møte i 2010 rapporterte den amerikanske generalen William Caldwell at afghanere flest ser på politiet som «lovløse, væpnede menn og ikke som håndhevere av loven de kan stole på.»
Utviklingen på bakken samt USAs prioriteringer bidro til at politiet ble stadig mer militarisert.
– Det afghanske politiet er trolig verdens mest militariserte politi. Man har brukt bistandspenger til å bygge opp en politistyrke som kan brukes til å bekjempe Taliban. Jeg mener det var fornuftig av Norge, Tyskland og andre europeiske land å jobbe for å etablere et sivilt politi, det er åpenbart et behov for det. Men europeerne klarte ikke mobilisere folkene som skulle til. USA ønsket seg et paramilitært politi, og det har Afghanistan fått, sier Harpviken.
Beskytter ikke befolkningen
«Etter mange år med opplæring og utvikling av politiet som en antiopprørsstyrke (vår utheving), mangler ANP evnen til beskytte befolkningen og sliter med å håndtere kriminalitet og drive kriminalforebyggende arbeid som ikke er relatert til opprørsgrupper», skrev SIGAR, den amerikanske generalinspektøren for Afghanistan tidligere i år.
Selv om Norge og de andre europeiske landene måtte gi opp sin visjon om et sivilt politi, har de samme giverlandene fortsatt å bruke store bistandssummer på å lønne det stadig mer militariserte afghanske politiet. Norge har i perioden 2002 til 2016 gitt nærmere en halv milliard kroner til flergiverfondet Law and order Trust for Afghanistan (Lotfa), og lovet å støtte fondet med 90 millioner kroner i året fram til 2020.
Fondet, som driftes av FN-organisasjonen UNDP, har som hovedoppgave å administrere lønnsutbetalingene til Afghanistans rundt 150 000 politifolk. Fondet har flere ganger fått kraftig kritikk for manglende effektivitet og kontroll med pengebruken. Flere ansatte har mistet jobben etter anklager om korrupsjon og økonomisk utroskap.
I et Norad-notat, hvor Norges videre støttet til Lotfa blir vurdert, påpeker direktoratet at fondet har manglet overvåking, kontroll og evaluering. Norad skriver også at den internasjonale politibistanden er preget av «ekstrem mangel på koordinering». Samtidig understreker man at det kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten og stabiliteten i landet hvis Afghanistans 150 000 politifolk ikke får lønn.
– Underminerer staten
Ifølge Kate Clark er dagens afghanske politikorps dypt involvert i kriminalitet og korrupsjon. Dette underminerer den afghanske staten og myndighetenes troverdighet, mener hun.
– Mange steder i landet er politiet i praksis ulike lokale lederes uniformerte militser. For mange afghanere er lærere og politifolk de eneste representantene for staten de møter. Når politiet oppleves som kriminelle og korrupte, så underminerer det staten og myndighetenes legitimitet, sier hun.
Harpviken er langt på vei enig. Han påpeker også at å støtte det afghanske politiet med bistandspenger er å tøye regelverket for hva som kan godkjennes som bistand.
– Oppbyggingen av en politistyrke i Afghanistan har i stor grad vært rettet inn mot å bekjempe Taliban og Al-Qaida. Slik sett er det en forlengelse av den militære innsatsen, snarere enn en sivil politiinnsats. OECD-regelverket for hva som kan regnes som utviklingsinnsats er helt entydig; støtte til å bekjempe opprørere eller terrorister kvalifiserer ikke. Når slik innsats likevel har blitt telt med i utviklingsstatistikken, så har man strukket regelverket svært langt, sier han.
– Mangler alternativer
– Har Norge og de andre giverne malt seg inne i et hjørne her: er man rett og slett nødt til å fortsette å støtte politiet av stabilitetshensyn?
– Det er veldig vanskelig å se gode handlingsalternativer. Ved hjelp av bistand har man bygget opp en korrupt og til dels kriminell politistyrke på 150 000 mann. Det er betydelige risiko knyttet til å stanse støtten. Hele maktbalansen i Afghanistan er svært skjør og en paramilitær politistyrke med lojaliteter i alle retninger er åpenbart en potensiell kilde til ytterligere ustabilitet, sier Harpviken.
Kate Clark mener at giverne bør vurdere å kutte eller fryse støtten til politiet.
– Hvis det ikke gjennomføres reformer, kan jeg ikke se at det kommer noe positivt ut av å støtte politiet slik situasjonen er nå. Snarere er afghansk politi ryggraden i landets korrupsjonsproblemer, sier hun.
Clark påpeker at det er giverne som betaler for politiet. Derfor burde de kunne presse fram endringer og reformer på afghansk side i større grad enn de har gjort til nå.
Hun mener at reformer av det korrupsjonsherjede innenriksdepartementet, som har ansvaret for politistyrken, er helt avgjørende for a skape en fungerende politistyrke.
Giverne vil ikke se
– Giverne har foretrukket å fokusere på tekniske problemer, som systemer for lønnsutbetalinger og så videre. Hvordan departementet styres har man ikke villet ta i, det er for komplisert og politisk. Men det finnes gode krefter i departementet, og det er utnevnt en ny minister som har et godt rykte.
Clark anser at de reformvennlige på afghansk side, som ønsker å rydde opp i korrupsjonsproblemene, lever svært farlig.
– De trenger virkelig støtte. Men det ville kreve samlet innsats fra giverlandene, sier hun.
