En afghansk mann med sine barn etter å ha hentet forsyninger under en matutdeling i Kabul i februar i år.
En afghansk mann med sine barn etter å ha hentet forsyninger under en matutdeling i Kabul i februar i år.

Meninger

Nødhjelpen holder Afghanistans barn i live

Men den kan ikke fikse landets ødelagte økonomi, skriver Chris Nyamandi, Redd Barnas landdirektør i Afghanistan.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samar går ikke så mye på skolen lenger. I stedet bruker elleveåringen halve dagen sin på å sy tepper sammen med sin femten år gamle bror Zalmay (barnas navn er endret av Redd Barna for å beskytte deres identitet, red.anm.).

Den økonomiske krisen i Afghanistan har ført til at familien hans, som levde et godt liv før Taliban tok tilbake makten, nå sliter med å overleve. Å sende Samar ut i arbeid var en fryktelig beslutning å ta for foreldrene hans.

– Jeg liker ikke å lage tepper. Det gjør meg så trist, forteller 11-åringen.

Det har gått ett år siden vestlig militære trakk seg ut av Afghanistan.

Ett år siden panikkslagne mennesker flokket sammen på flyplassen i Kabul, i et forsøk på å rømme landet, og jenter og kvinner ventet i frykt på at de dyrekjøpte rettighetene deres ville bli tatt fra dem.

Uten langtidsfinansiering til utdanning og helse, finnes det ingen framtid for barna i Afghanistan. De vil fortsette å dø av sult, underernæring og sykdom.

Chris Nyamandi, Redd Barnas landdirektør i Afghanistan.

Trenger umiddelbar hjelp

Nå har mer enn halvparten av Afghanistans befolkning behov for umiddelbar hjelp.

Økonomien kollapser som følge av årevis med konflikt, naturkatastrofer, svak styring, og internasjonale sanksjoner.

På toppen av det hele merker landet effektene av koronapandemien, tørke, sult, og det ødeleggende jordskjelvet som inntraff i juni.

En undersøkelse fra Redd Barna viser at fire av fem barn har gått sultne til sengs i løpet av de siste 30 dagene. Mange av dem er for svake til å leke eller lære.

Stadig økende matvarepriser fører til at desperate foreldre tar barna sine ut av skolen og sender dem ut i arbeid for å forsørge familien.

10 millioner barn står i fare for å droppe ut av skolen, inkludert jenter som i de fleste regioner har blitt utestengt fra ungdoms- og videregående skoler.

Mange gutter og jenter vi har snakket med i fokusgrupper forteller at de ikke får medisinsk hjelp selv når en legeklinikk ligger i nærheten, fordi de ikke har råd til å betale.

Som tretten år gamle Reza som forteller oss hvordan en baby i familien hans døde fordi de ikke hadde råd til behandlingen som kunne ha reddet livet hennes.

– Vi mistet henne fordi vi manglet penger.

Bare langtidsfinansiering kan sikre en god framtid

Det afghanske folket trenger vår støtte mer enn noen gang.

Humanitære hjelpeorganisasjoner som Redd Barna gjør det vi kan for å holde barna i live. Men humanitær nødhjelp var aldri ment som en langsiktig løsning. Dette er en økonomisk krise som krever en økonomisk løsning.

Da Taliban tok makten i august 2021, reagerte regjeringer verden rundt med å trekke tilbake milliarder av dollar i internasjonal bistand, og de frøs Afghanistans utenlandske valutareserver.

Ett år senere har de fremdeles ikke funnet en måte å tilbakeføre pengene til Afghanistan.

Uten sjansen til å gå på skole, vil de aldri kunne vokse opp til å bli lærere, leger og økonomer, som landet trenger for å gjenreise seg.

Det vil være en moralsk fallitterklæring å la det går enda et år uten å finne en løsning på den kritiske situasjonen.

Derfor må det internasjonale samfunnet handle nå, og gjenoppta utviklingsarbeidet i Afghanistan og bidra til å løse landets problemer med kontantstrømmer.

Inntil det internasjonale samfunnet gjør det, bærer de en del av skylden for hvert afghanske barneliv som går tapt på grunn av sult og sykdom.

Powered by Labrador CMS