– Vi kan ikke unnlate å gi mennesker i en prekær humanitær situasjon nødvendig bistand fordi de lever under et regime vi ikke liker, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
– Vi kan ikke unnlate å gi mennesker i en prekær humanitær situasjon nødvendig bistand fordi de lever under et regime vi ikke liker, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

– Norge gir 700 millioner kroner til Afghanistan

Det opplyser Utenriksdepartementet i forbindelse med dagens giverkonferansen for Afghanistan.

Publisert Sist oppdatert

– Afghanistan står overfor enorme utfordringer, både politiske og humanitære. Barn er spesielt utsatt i den alvorlige humanitære situasjonen. Norge gir 700 millioner kroner til humanitær assistanse og bistand til Afghanistan i 2022, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Utenriksministeren representer Norge på giverkonferansen for Afghanistan i dag, 31. mars. Konferansen er ledet av FN, Storbritannia, Tyskland og Qatar, og foregår virtuelt.

Etter at Taliban rykket inn i Kabul i fjor, forsvant mesteparten av internasjonal bistand over natten. Også Afghanistans valutareserver i utlandet ble frosset. Det har hatt store konsekvenser for et av verdens fattigste land.

Før maktovertagelsen bidro det internasjonale samfunnet med over 80 prosent av det afghanske statsbudsjettet.

Nå anslår FN at 60 prosent av befolkningen – 24,4 millioner mennesker – er avhengig av bistand for å overleve. Og forrige uke meldte Verdens matvareprogram av 95 prosent av befolkningen går sultne til sengs.

Den humanitære situasjonen er prekær.

Ikke til Taliban

– Selv om krigen i Ukraina legger beslag på både oppmerksomhet og store ressurser, er det viktig å ikke glemme humanitære kriser ellers i verden. Det gjelder ikke minst Afghanistan, der halve befolkningen står i fare for å sulte og over 90 prosent nå lever under fattigdomsgrensen, sier Huitfeldt.

Norsk støtte går ikke til Taliban-regimet, heter det i pressemeldingen, men skal i sin helhet gjennom FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner.

– Situasjonen vil påvirke den kommende generasjonen og samfunnsutviklingen i årene som kommer. Vi vil bidra til grunnleggende tjenester som helse og utdanning, så sant både jenter og gutter har tilgang. Vi vil også bidra til at afghaneres livsgrunnlag ikke kollapser, sier Huitfeldt.

Hun mener hovedansvaret for krisen ligger hos dem som styrer landet, og at Taliban må respektere menneskerettighetene og etablere en mer inkluderende og representativ regjering.

Talibans helomvending

– Rapportene om at Talibans øverste ledelse har utsatt skoleåpning for jenter, er veldig skuffende. Det er et brudd på jenters rettigheter og i strid med forsikringene Taliban har kommet med tidligere, blant annet i Oslo. Vi gir klar beskjed til Taliban om at vi forventer at de står ved sine løfter til det afghanske folket om jenters tilgang til utdanning, sier Huitfeldt.

Da representanter fra Taliban var i Norge i slutten av januar, kom de med lovnader om at jenteskolene skulle gjenåpnes i mars.

Men samme dag som skolene var forventet å åpne forrige uke, tok Taliban en helomvending. På årets første skoledag ble det klart at Taliban ikke ville tillate at jenteskolene åpner likevel.

FNs sikkerhetsråd vedtok på norsk initiativ en uttalelse som uttrykte dyp bekymring over Talibans beslutning og klart slo fast at jenter og gutter har lik rett til skolegang. Også på andre områder er menneskerettighetssituasjonen bekymringsverdig, ikke minst kvinners rettigheter.

– Men vi kan ikke unnlate å gi mennesker i en prekær humanitær situasjon nødvendig bistand fordi de lever under et regime vi ikke liker, sier Huitfeldt.

Langt mindre enn ønsket

I forkant av giverkonferansen hadde FN bedt om 38 milliarder kroner for å hjelpe over tyve millioner afghanere i nød.

Ved konferansens slutt lovet verdenssamfunnet til sammen 21,4 milliarder kroner i humanitær hjelp til Afghanistan. Bare litt over halvparten av det man håpet på.

Powered by Labrador CMS