Vinteren har festet grepet om Kabul: – Livet er virkelig vanskelig her nå

Mer enn halve Afghanistans befolkning står i fare for å sulte i vinter, advarer Kirkens Nødhjelp som nå yter bistand til noen av de som har mistet inntekt etter at Taliban tok makten.

- Hjelpen jeg har fått vil redde livet til barna mine, forteller trebarnsmor Nooriah til den norske organisasjonen.

Hun er aleneforsørger for tre barn etter at ektemannen døde av hjerteinfarkt for noen år siden. Før Talibans maktovertagelse, fikk hun inntekter som hushjelp i den afghanske hovedstaden, men dét er ikke lenger mulig med den dårlige økonomiske situasjonen landet befinner seg i.

- Jeg skulle ønske jeg hadde utdannelse, slik at jeg kunne fått en jobb, selv om de fleste kvinner er arbeidsledige nå. Barna mine må på skolen, men jeg har ikke råd til å betale for deres utdanning nå. Livet er virkelig blitt vanskelig, sier Nooriah.

Mer enn halve befolkningen trenger hjelp

De dramatiske bildene fra flyplassen i Kabul i august 2021, hvor militære og sivilt personell ble evakuert i all hast, satt et endelig punktum for den internasjonale militære tilstedeværelsen i landet. Taliban var tilbake som de reelle makthaverne, og for millioner av afghanere var dette et tidsskille, både politisk, sosialt og økonomisk. Giverlandene frøs umiddelbart milliarder av kroner som var tiltenkt afghanske myndigheter, og også internasjonalt støttede humanitære prosjekter ble kraftig redusert.

Siden har den afghanske økonomien vært i fritt fall.

- 2300 helseklinikker er stengt eller delvis stengt som følge av pengemangel. De få klinikkene som er åpne, opplever enorm pågang, og det er krevende å gi hjelpen disse trenger, sier Torben Bjørke-Henriksen, seniorrådgiver for Asia i Røde Kors, i en uttalelse.

Dette skjer samtidig som landet har gjennomgått en av de verste tørkene noen gang, koronapandemien, og det stadig økende antallet mennesker som ikke har tilgang mat eller helsetjenester, påpeker Røde Kors.

Pengemangel har ført til at også utdanningssektorene i ferd med å kollapse. Hundretusenvis har blitt arbeidsledige og millioner av mennesker har måtte flytte på seg, både som følge av konflikt og tørke. Den ultimate manifestasjonen av desperasjonen fattigdommen fører med seg, er salg av jenter for å skaffe penger til mat for resterende familiemedlemmer, påpeker Røde Kors.

Og mens 9,4 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp i 2020 vil antallet øke til hele 24,4 millioner i 2022.

- Kan stanse sultkrisen

Før jul ble FNs sikkerhetsråd enig om at Afghanistan får humanitært unntak fra de økonomiske sanksjonene.

- Vedtaket i Sikkerhetsrådet gjør at Kirkens Nødhjelp og andre hjelpeorganisasjoner nå kan trappe opp livsviktig humanitær innsats i Afghanistan, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Den årlige FN-rapporten «Global Humanitarian Overview» konkluderer med at 274 millioner mennesker kommer til å trenge en eller annen form for nødhjelp i 2022. 45 millioner mennesker i 43 land står i fare for å dø av sult kommende år. Årsakene er krig og konflikt, klimaendring og en pandemi som har forsterket hungersnødens onde sirkel. Generalsekretæren omtaler situasjonen i Afghanistan som desperat og sier at «2022 kan bringe hungersnøden til et nytt og hittil ukjent omfang».

- I den grad sultkrisen er menneskeskapt, er det også i menneskers makt å stanse den. Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan spise seg mette. De er bare så urettferdig fordelt og til dels dårlig forvaltet, sier Høybråten.