Mindre vold, økt fattigdom

Denne uka er det seks måneder siden Taliban overrasket de fleste med å rulle inn i Afghanistans hovedstad Kabul og overta makten. Den raske maktovertakelsen skjedde nesten uten kamp.

Mange afghanere føler seg i dag langt tryggere nå som Taliban sitter ved makten og ikke lenger kjemper om den. Men den en gang bistandsdrevne økonomien går mot full kollaps og skaper en utrygghet på en annen, men også svært brutal måte.

Titusenvis av afghanere har flyktet, det gjelder ikke minst et stort antall fra den utdannede eliten.De har reist fra landet på grunn av usikkerhet om framtiden – både økonomisk som sosialt. Taliban var fra sin forrige periode ved makten på slutten av 1990-tallet er kjent for sin svært strenge tolkning av islam og sine strenge leveregler.

Kvinner tilbake i gatene

Men nå har en del av frykten har lagt seg. Kvinner har vendt tilbake til gatene, og mange unge menn har tatt på seg vestlige klær igjen. Mange gjemte bort de vestlige klærne da Taliban kom til makten og begynte å gå i de tradisjonelle afghanske lange skjorte og posebuksene som Taliban foretrekker.

Taliban har forandret seg noe siden forrige gang ved makten. I motsetning til på 1990-tallet tillater de nå noen kvinner å jobbe. Kvinner er stort sett tilbake i jobbene sine i helse- og utdanningsdepartementet, samt på Kabul internasjonale flyplass, der de ofte ses side ved side med menn.

Men kvinner venter fortsatt på å komme tilbake til arbeid i andre departementer. Tusenvis av arbeidsplasser har gått tapt i den økonomiske nedadgående spiralen, og kvinner har utvilsomt blitt hardest rammet.

Jenter på 1.–6. klassetrinn får gå på skole, men jenter på høyere klassetrinn er fortsatt utestengt i de fleste deler av landet. Taliban har lovet at alle jenter skal gå på skolen fra slutten av mars.

Private universiteter og skoler har ikke vært stengt, selv om de har måttet innføre en rekke sosiale restriksjoner. De offentlige universitetene gjenåpnes nå gradvis.

Økende fattigdom

Utviklingen er dermed mer positiv enn mange fryktet da Taliban inntok makten. Men problemene er langt fra over.

Fattigdommen i det fra før fattige landet er blitt enda dypere. Millioner er på flukt internt i landet, og svært mange lever i stor nød. Det er mange historier om foreldre som ser seg nødt til å selge ett eller flere av barna sine for å overleve.

Selv de som har penger, har vanskelig for å få tilgang til dem. I banker er køene lange. Innbyggerne må vente i timer, noen ganger til og med hele dager bare for å ta ut 200 dollar (nærmere 1.800 kroner), som er grensen for uttak i løpet av en uke.

Taliban har også stadig sikkerhetsutfordringer fra den islamske staten i landet – IS-K.

Disiplinproblemer

Taliban har dessuten disiplinproblemer i egne rekker. Tusenvis av unge krigere sliter med å tilpasse seg sine nye roller som sikkerhetsstyrker. Disse unge mennene har ofte bare erfaring fra krig, mange av dem har ingen skolegang og kan verken lese eller skrive. Deres fremste ferdighet er å kjempe, og de ser på våpnene sine som en del av seg selv.

I Kabul er mange mennesker redde for dem, der de kjører rundt i sine lastebiler med våpnene stikkende fram fra lasteplan og klær. De er færre nå enn da de inntok byen, men fortsatt er Taliban-soldatene godt synlige.

Det har vært flere fatale hendelser ved kontrollposter. Som da en familie kjørte hjem fra en bryllupsfest i januar. Fatima Abdullahi satt i baksetet med de to barna sine på fanget, klemt mellom sin yngre søster og en arbeidskollega. Da de kom til en kontrollpost, vinket Taliban dem igjennom. Men rett etter lød det to skudd, og Fatimas datter Zainab seg livløs sammen i bilsetet – skutt og drept.

Taliban har beklaget hendelsen og gitt familien erstatning. De har forklart hendelsen som en misforståelse. Den ene vakten hadde ikke forstått at bilen var vinket igjennom kontrollposten og skjøt da bilen kjørte.

Den tragiske hendelse belyser problemet Taliban har med mange av sine soldater.Går brutalt fram. Talibansoldater har gått brutalt fram mot kvinner som fredelig har protestert i gatene for sin rettigheter. De har slått og arrestert både demonstranter og journalister. Taliban har også dratt hjem til demonstranter midt på natten og arrestert dem.

Det blir slått ned på forhold som «ikke sømmer seg». For eksempel ble noen unge menn som solgte hjerteformede blomster på valentinsdagen fengslet. Mange talibansoldater har fortsatt liten toleranse for vestlige ideer om romantikk.

Vanskelig å demobilisere

Michael Kugelman, nestleder for Asia-programmet ved det amerikanske Wilson Center, sier at Taliban har et problem med den store gruppen soldater – og at det heller ikke bare er å demobilisere soldatene.

– Det er vanskelig å gi disse unge menneskene alternative jobber. Mange mangler jo utdanning og arbeidserfaring fra det sivile liv. Og selv de som har ferdigheter, finner ikke jobb på grunn av den økonomiske situasjonen, sier han.

Men Taliban-ledere har offentlig forbudt hevnangrep, og – med noen unntak – har de i stor grad klart å dempe hevnlysten.

Seniorforsker Anatol Lieven ved Quincy Institute of Responsible Statecraft mener dette er svært bemerkelsesverdig etter en langvarig borgerkrig.

– Jeg fryktet langt flere hevndrap, sier Lieven, som har fulgt Afghanistan gjennom fire tiår med krig.

Flere tjenestemenn knyttet til den tidligere USA-støttede regjeringen har returnert til Afghanistan. En av de hjemvendte, tidligere ambassadør Omar Zakhilwal, forteller at han ikke møtte noen negative reaksjoner fra Taliban.

– Zakhivwal sier han håper at Taliban vil finne mot til å åpne sine rekker, garantere medbestemmelse for minoriteter i regjeringen og strekke seg lenger for å garantere rettighetene til alle afghanere.

Den økonomiske krisen verst?

For mange i Afghanistan er dermed ikke sikkerhetssituasjonen – men den økonomiske situasjonen og nøden verst. Det internasjonale samfunnet iverksatte massive sanksjoner og frøs afghanske midler i utlandet da Taliban inntok makten.

Leder for Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sa nylig at sanksjonene mot Afghanistan er like ødeleggende som Taliban-regimets framferd.

– Sanksjonene mot Taliban må opphøre. Vi kan ikke redde liv uten at sanksjonene oppheves. De skader de samme menneskene som Nato brukte milliarder av dollar på å forsvare fram til august i fjor, uttalte Egeland til pressen da Taliban-lederne var i Norge til samtaler om landets framtid.

USAs president Joe Biden bestemte nylig at halvparten av verdiene som den afghanske staten har plassert i USA, skal brukes til et erstatningsfond for ofre for 11. september-angrepet i 2001. Pengene er blitt holdt tilbake etter at Taliban gjenerobret makten.

Resten av pengene skal frigjøres og brukes til nødhjelp i Afghanistan.

Mange er svært kritiske til avgjørelsen, og afghanerne mener Biden rett og slett stjeler Afghanistans penger.

Ekspresident Hamid Karzai ber om at pengene – i alt 7 milliarder dollar – brukes til å sikre en stabilisering av Afghanistans valuta og hele landets finanssystem.

– Det afghanske folket er like mye ofre som familiene som mistet sine kjære. Å holde tilbake penger eller beslaglegge penger fra Afghanistans folk er urimelig og urettferdig og en grusom handling mot den afghanske befolkningen, mener Karzai

Seniorkonsulent Graeme Smith for International Crisis Groups Asias program advarer mot å bruke sanksjoner. Han mener at en slik politikk vil slå tilbake.

– Å holde oppe det økonomiske presset mot Taliban vil ikke føre til at man blir kvitt dem. Men en økonomisk kollaps kan føre til at flere mennesker flykter fra landet, og utløse en ny migrasjonskrise, advarer han.

Han mener også at de seks månedene Taliban har sittet ved makten, trolig rangerer som den fredeligste perioden Afghanistan har hatt på fire tiår.

(©NTB)